I denne barnehagen er det barna selv som bestemmer det meste

Snøkrystallene glitrer stille over akebakken, klatrestativet og porten inn til barnehagen. Mellom haugene av snø duver to fargerike toppluer. Barna blir nesten borte i alt det hvite. Utenfor svalgangen hilser en blid hest god morgen.

Inne i det moderne bygget er det lyst, varmt – og bemerkelsesverdig stille. Inne i gymsalen hører noen av barna på Pulverheksa over høyttaleranlegget, mens de ligger strødd på matter og madrasser. På kjøkkenet er andre midt i dagens lunsj. Noen sover i vognene ute. Et par av de minste sitter på et trygt fang inne på sitt eget rom. Mens andre allerede har funnet lykken ute i snøen.

Det er helt rolig inne i bygget – på tross av at alle 32 barna er i barnehagen i dag. De er over alt.

– Det å anerkjenne barna så hundre prosent som vi gjør her, kunne vi ikke gjøre i det gamle bygget. Dette huset er blitt en tredje pedagog. Tidligere opplevde vi tsunamier av støy og uro i forhold til nå, det kan ikke sammenlignes. Nå har vi virkelig mulighet til å ta barns medvirkning på alvor.

Styrer Britt Helen Aavik smiler.

Her bestemmer barna selv hva de vil gjøre, og når de vil gjøre det – innen gitte rammer.

– Da et tverrfaglig team var på besøk for å kartlegge behovet for tilrettelegging for barn med spesielle utfordringer, var det en i følget som sa: Men, hvordan skal vi observere barna når de ikke er på avdelinger? Jeg svarte at her må de bare henge på, for her er barna frittgående!

Det ble også tittelen da en forbløffet journalist fra lokalavisa var på besøk.

Styreren ler.

Selvsagt har hun kontroll i «kaoset».

Og det tverrfaglige teamet? De måtte pent følge etter barna.

Måtte bygge nytt

Den foreldreeide barnehagen kunne nylig markere 30-årsjubileum. Da Aavik begynte i Hagehaugen barnehage i 2015, var det i falleferdige Moelven-brakker med gyngende gulv og dårlig luft. Det ble ganske fort klart at de måtte bygge nytt. 3. desember i fjor ble en enda viktigere dag for barnehagen enn selve jubileet. Da kunne de endelig flytte inn i nytt hus. 

Når de gamle brakkene ble gitt bort og tomta ryddet, skapte det samtidig plass for å realisere noen ganske klare tanker.

Helt nye og annerledes tanker.

– Vi baserer ikke arbeidet på noen spesiell modell, men har tatt med oss noe av det vi jobbet med tidligere. Resten har vi som jobber her klekket ut.

Hva ville kunne skje om alle barn lærte seg ferdigheten å se alt som er bra hos seg selv og andre?

Det er noe av utgangspunktet for friheten barna opplever i Hagehaugen.

– Barn leker for å lære, forstå, være sosiale, få venner, skifte perspektiv, utvikle hjernen, utvikle kroppslige ferdigheter og finne løsninger. For å få til dette MÅ barna være trygge på omgivelsene, fått opplevd omsorg og anerkjennelse og fått mulighet til alltid å kunne returnere til en god voksen. Som ansatt respekterer vi at barn trenger god tid og ro til å leke. De trenger også frihet til å få leke det de selv vil - på det nivået de er. Vi ønsker at de selv skal få oppleve å bestemme hva og hvordan de vil leke - og hvor lenge de ønsker å leke det.

Derfor er bygget delt inn i stasjoner. Dermed kan barna selv velge hvilken stasjon de vil være på.

– Da kan de enten være aktive i gymsalen, male i kunstkroken eller holde på i snekkerverkstedet. Der har vi akkurat fått inn en skikkelig høvelbenk – og høvel fikk vi i gave av ordføreren. Barna kan spille spill, eller de kan være med og hjelpe til på kjøkkenet, som også er en stasjon. Nå har noen av barna begynt å ha sjakkturneringer, sier styreren.

Opp en krevende trapp med store trappetrinn skal det lages sanserom. Under er det lesekrok, ved siden av det som skal bli sceneområdet – med tilhørende backstage. Musikk, litteratur og teater er viktig i Hagehaugen barnehage. Der er det blant annet bok-kafé hver fredag - i regi av barna sammen med de voksne.

I nært samarbeid med foreldre skal vi ansatte i Hagehaugen barnehage sikre at alle barna vi har ansvar for blir sett, hørt og anerkjent. Vi skal sammen legge til rette for at de får oppleve nær omsorg og trygghet. De skal få oppleve variert og utviklende lek, få nære lekevenner, og de skal lære mange ferdigheter. Ikke minst skal de lære seg til å bli sosial kompetente - og på en uanstrengt måte gjøre bruk av alle sine gode egenskaper, står det i årsplanen.

Det betyr ikke at de skal mases på.

Det betyr ikke at alle må spise samtidig, kle på seg samtidig, gå ut og leke samtidig. Eller nødvendigvis hvile samtidig.

Tvert imot. Måltidene avvikles i romslige rammer, som en buffet på det fineste hotell.

– Dermed får barna god tid på seg til å avslutte leken hvis de vil det. De vet det: Når vi spiller Kanskje kommer kongen over høyttaleranlegget, er maten servert. Da har de en time på seg til å avslutte og rydde opp det de holder på med, for så å komme og spise.

Når hviletiden starter en time senere, er det ikke alltid sånn at alle barna er trøtte.

– Da kan de som ikke vil hvile, hjelpe de mindre barna – eller de kan hjelpe til med å rydde.

Jobber SMART

En av guttene, Herman (3), kommer stille ruslende inn på kjøkkenet. Pedagogisk leder Freddy Henningsen tar oppvasken, men følger oppmerksomt med. Den ansatte som har kjøkkenvakta er også styrmann på barnehageskuta, med god oversikt fra bak den store kjøkkenbenken.

– Har du vært og hjulpet en av de små?

Herman nikker. Freddy reagerer kjapt. Han setter seg på huk ved siden av gutten, og drar fram kortstokken han og alle de andre voksne har festet til beltet. Rutinerte fingre finner fram til det riktige kortet.

Hjelpsomhet.

En av 20 gode egenskaper i kortstokken. De to prater rolig om hvorfor Herman får kortet, hvor flink han er, og hvor bra det er å være hjelpsom.

– Vi bruker de anledningene vi får til å rose barna når de gjør noe bra for andre. Vi oppfordrer alltid hverandre, uansett alder, til å være gode mot hverandre, trøste og vise omsorg, sier han.

Styreren forteller at dette er en av arbeidsmetodene de ansatte har hatt med seg fra det gamle bygget. Det å jobbe SMART, etter inspirasjon fra Re kommune. SMART står i denne sammenhengen for styrkebasert, medvirkende, anerkjennende, relasjonsskapende og training.

– Da vi feiret jubileet, var det mange tidligere barn som var på besøk her. Flere så på kortene, som vi også har hengende i gangen, og kunne fortelle historier om da de selv hadde fått ros for de ulike egenskapene, sier Aavik.

Ønskeliste på 23 punkter

Det er ikke bare barnehage.no som er på besøk denne dagen. Det er også Eli Kaspersen og Jan Ove Kappelslåen fra Aktiv Oppvekst AS. Det relativt nystartede firmaet har hatt en sentral rolle i byggingen av den nye barnehagen.

Britt Helen Aavik forteller:

– Jeg hadde noen klare tanker om hvordan jeg ville at barnehagen skulle bli. Det gamle bygget hadde så mange begrensninger. I de innledende rundene med de ansatte startet vi med hva vi ønsket oss og drømte om. Vi endte opp med en ganske spesifikk liste på 23 punkter.

Hun begynte å kontakte arkitekter, men møtte veggen - helt fram til hun kom i kontakt med Eli Kaspersen og Jan Ove Kappelslåen.

– Vi har begge bakgrunn fra barnehagesektoren, og erfaring med utforming av nye barnehagebygg. Det er noe med å vite hva som fungerer nettopp i en barnehage, med tanke på alt fra utforming til personale og hvordan man jobber, sier Kaspersen.

– Arkitektene mangler gjerne de tankene om hvordan ting fungerer, legger Kappelslåen til.  

Oppgaven var likevel stor.

På ønskelista sto blant annet et bygg uten tidstyver - men med utedo, kjøkken med tilgang fra alle avdelingene, et styrerkontor midt i bygget, stellerom i tilknytning til der barna oppholdt seg til enhver tid, og et lydtett hvilerom for de ansatte.

– Til å begynne med tenkte vi fremdeles avdelinger. Underveis i prosessen så vi at nei, her var det bare å slå ned veggene og åpne opp, sier Aavik.

– Klarte dere hele ønskelista?

– Vi klarte 22 av 23 punkter.

– De er utrolig løsningsorienterte, altså. Hele veien har tonen vært det skal vi få til, sier styreren med et smil.

– Hva var det som ikke lot seg gjennomføre? 

– Vannlekerommet. Det ble både for dyrt og upraktisk.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Økonomisk fullt mulig

Målet var å bygge et nær sagt perfekt bygg tilpasset en barnehage tuftet på ideen om at det er barnas behov som veier tyngst, og at de voksne må tilpasse seg.

Store vindusruter mellom rommene sikrer lys hele veien gjennom bygget; helt til det lille atriumet i midten som akkurat nå gir plass til juletreet, men som til sommeren vil skape rom for en liten kjøkkenhage. Det er gjort plass for en 60 meter lang innendørs løpebane, som omslutter både sjefens kontor, garderobe og kjøkkenet – selve hjertet i bygget. De store rommene kan stenges av ved behov, men er som hovedregel helt åpne.

– Vi ville bygge en top notch barnehage, sier Kappelslåen.

– Det må ha blitt fryktelig dyrt?

– Det endte på i underkant av 9,5 millioner kroner. Da har vi også valgt materialer fra øverste hylle, og kom innafor budsjett. Målet var å klare dette uten at økonomien blir alt for anstrengt. Vi har vært edruelige og forsiktige, og hele tiden tenkt worst case i utregningene, sier styreren.

Helt fra hun sto og gynget på det falleferdige brakkegulvet den første arbeidsdagen i 2015, har Aavik hatt en imaginær sparegris et sted i bevisstheten.  

– Da vi gikk i gang, hadde vi en egenkapital på 1,1 millioner kroner. Men det er fordi vi har spart. Vi har hatt innkjøpsstopp siden jeg ble ansatt, og har vært veldig forsiktig med vikarbruk. Vi sluttet med ferievikar, og fjernet en kjøkkenstilling på 50 prosent. Nå er den overflødig uansett, siden arbeidet på kjøkkenet er en del av det pedagogiske arbeidet, sier styreren.

Barnehagen er foreldreeid, og det nye bygget er finansiert ved hjelp av lån i Husbanken. Kostpengene er på 493 kroner i måneden.

– Vi har kjøpt mye brukt, og ikke handlet masse møbler og inventar før vi flyttet inn. Mye har kommet til underveis, når vi så hvordan bygget ble, og etter hvert hvordan barna brukte huset. Jeg har hatt en LEAN-tanke hele veien; mest mulig effektivt, kutte det som er unødvendig og ha fokus på kvalitet, sier Aavik.

– Det mest ekstravagante her er nok herregarderoben – med tanke på at det bare er én mannlig ansatt her, skyter Kappelslåen inn.

– Nei, parerer styreren.

– Det er kjøkkenbenken.

Motorisk bra bygg

Det er første gang Aktiv Oppvekst, som også jobber med innovasjon og utvikling av produkter som kan fylle flere funksjoner i barns fysiske lekemiljø, har jobbet med en barnehage på denne måten.

– Det er noe vi virkelig brenner for begge to: Hvordan man kan bruke det fysiske miljøet til å påvirke hvordan man jobber – og som en forlengelse, utviklingen til barna. Her ser vi som et eksempel helt konkret hvordan det jobbes med rammeplanen i henhold til intensjonen i utformingen av bygget, sier Kaspersen.

I likhet med sin kollega jobbet hun med noe av det samme som i dag for Idrettsbarnehagen AS fram til konsernet ble overtatt av Læringsverkstedet i 2016. Hun har bakgrunn fra idrettshøyskolen, mens han har byggfaglig kompetanse.

– Det er så bra hvordan man tenker motorikk, og setter det i sammenheng med utviklingen av hjernen, her i barnehagen – og at de tankene er tatt inn i arbeidet med selve bygget, sier Kaspersen, tydelig fornøyd med hvordan resultatet er blitt.

– Men, dere må ikke glemme at dette er et helt unikt bygg. Dere kan ikke bygge likt til noen andre, kommer det fra Aavik.

Alle har plantid

Mens barna er frittgående, er de ansatte noe mer stasjonære. Men ikke så veldig.

– Det var ikke alle de ansatte som så det samme som jeg gjorde før vi flyttet inn og begynte å jobbe. Enkelte tenkte nok «hjelpe meg», og hadde mange kritiske spørsmål. Men de har vært delaktige i prosessen, og stolt på meg og konseptet. Nå er det ingen her som ønsker seg tilbake til de gamle avdelingene.

Alle de ni ansatte i barnehagen er utdannet. Alle har plantid, uavhengig av stillingsbeskrivelse, og har avkortede arbeidsdager. Alle har ansvar for alle barna, men sin gruppe primærbarn. I stedet for pedagogiske ledere har de teamledere – og det er til enhver tid den som har kjøkkenvakta som er styrmann.

– Alle må være delaktige, og alle har ansvaret for å lage opplegget for sin stasjon og lage en plan for perioder på 14 dager. Deretter er det videre til neste, forklarer hun. 

Det betyr at opplegget på hver stasjon er dynamisk, og også endrer seg i takt med hva de ansatte er opptatt av og gode på. 

– Vi har for eksempel en ansatt som er veldig flink på yoga. Da ble opplegget i gymsalen preget av det den perioden. 

Stasjonene åpner etter hvert som de ansatte kommer på jobb og er klare. Stellerom og toalett ligger i tilknytning til der barna er, slik at man hele tiden har oversikt. I tillegg har en av de ansatte til enhver tid rollen som vandrer - og er mer frittgående enn de andre. 

– Hvis et barn for eksempel er lei seg og gjemmer seg i garderoben, er det vandrerens oppgave å følge opp. 

– Men, hva synes de ansatte, og fungerer det i praksis? 

– De er jo helt over seg av begeistring over at det faktisk går an å jobbe på denne måten. Hele denne prosessen har gjort at vi er blitt mer åpne for ting, og det er jo da man utvikler seg. Mange mener flat struktur er noe negativt, men her får alle ansvar. 

Styreren har også arbeidsmiljøloven på sin side. Ordningen er sjekket ut med Utdanningsforbundet, som har gitt tommel opp. Med det nye huset har også de ansatte fått ting lagt bedre til rette. Det er lysere, varmere og med langt bedre inneklima. At de har et hvilerom med anledning til å slappe av eller sove en blund i pausen, er viktig. Det samme er tilpasningsmulighetene på stellerommene. 

– Vi har ikke avdelingsmøter lengre, av den enkel grunn at vi ikke har avdelinger. Og siden alle har plantid, har vi sluttet med møter på dagtid. Vi har personalmøte en gang i måneden, der vi diskuterer i team, har refleksjonstid og diskuterer praktiske ting. Det er gjerne i refleksjonstiden at det dukker opp ting; for eksempel ting vandreren har fanget opp, sier Aavik. 

Hun er åpen på at ingen ting er skrevet i stein: Arbeidsmetoden evalueres fortløpende. 

– Ingen ting er satt, ut over at det er barna som styrer dagen. 

Tøffe og sterke barn

Inne i gymsalen har en av jentene nesten klart å klatre i huska helt under takbjelken, før hun blir vennlig hentet ned igjen av en av de ansatte. Klatring er nok bedre å gjøre i klatreveggen, over den beskyttende tjukkasen.

Jenta er en av få etternølere som ennå ikke har kommet seg ut. Barna i Hagehaugen er mye ute; enten på tur eller i det store lekeområdet. De minste barna kan være ute så mye som fem timer om dagen. 

– Akebakken skulle ikke røres, det var viktig da vi bygde nytt. Den bruker vi mye, sier styreren. 

Det er bare drøye tre måneder siden livet i den nye barnehagen startet, men endringene er allerede godt merkbare: 

– Barna er blitt utrolig sterke. Noen av guttene har nesten fått sixpack. De mestrer mer fysisk, er blitt mer utholdne og tøffere. Dessuten har vi nesten ikke sykefravær på barna. 

– Hva skyldes det, tror du? 

– Jeg tror det er en kombinasjon av at de starter dagen med en god frokost og fortsetter med jevnlig påfyll av næringsrik mat gjennom dagen, at det er mye fysisk aktivitet, at alle vasker hendene før de kommer inn, og at vi er i et nytt bygg med godt inneklima, sier Britt Helen Aavik. 

Før hun avslutter: 

– Det er en av mange ting som har endret seg etter at vi flyttet inn her. Det hjelper nok også at det er veldig lite bråk, og nesten ingen konflikter. Så de 32 frittgående barna gjør ikke så mye ut av seg.