Norsk barnelitteratur må speile hele mangfoldet – barna våre fortjener det

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnelitteratur er viktig for barns første møter med verden og for hvordan de forstår både seg selv og andre. Gjennom bøker får barn innsyn i ulike måter å leve på, og de blir kjent med et samfunn fullt av både likheter og forskjeller. Men norsk barnelitteratur tegner dessverre ofte et begrenset bilde av mangfold, som hovedsakelig fokuserer på synlige forskjeller som etnisitet og hudfarge.

Mangfold handler om langt mer enn dette – det inkluderer variasjoner i familiekonstellasjoner, funksjonsevne, interesser og verdier. Barnelitteraturen bør gjenspeile hele spekteret av menneskelige erfaringer, slik at barn får en mer realistisk og nyansert forståelse av samfunnet.

Barns behov for mangfold i litteraturen

Både norsk og internasjonal forskning viser at barn som får oppleve et bredt spekter av identiteter i litteraturen, utvikler en bedre forståelse for både seg selv og andre. Professor Rudine Sims Bishop har introdusert begrepet «vinduer, speil og skyvedører» for å illustrere hvordan litteratur gir barn et innblikk i andres liv (vinduer), muligheten til å se seg selv i det de leser (speil), og tilgang til nye perspektiver (skyvedører). Når barn kun møter smale eller stereotype framstillinger, mister de denne verdifulle læringsmuligheten. Dermed risikerer vi å begrense barns forståelse av andre mennesker og deres evne til empati.

Internasjonal forskning, inkludert den britiske rapporten Reflecting Realities, understreker også hvordan mangfold i barnelitteraturen kan styrke barns selvfølelse og identitetsforståelse. Rapporten viser imidlertid at barnelitteraturen i mange vestlige land i liten grad gjenspeiler det samfunnet barna lever i, noe som kan bidra til å skape og forsterke stereotypier.

Konsekvensene av manglende representasjon

Manglende representasjon kan ha direkte konsekvenser for barns selvbilde og holdninger til andre. Et godt eksempel er den kjente «Doll-testen» fra 1940-tallet, hvor små barn ble bedt om å velge mellom dukker med ulik hudfarge.

Testen viste at mange barn, uansett egen bakgrunn, foretrakk de lyse dukkene og tilskrev dem positive egenskaper, mens de mørke dukkene ble forbundet med negative assosiasjoner. Slike tester illustrerer hvordan en ensidig representasjon i litteratur og media kan påvirke barns holdninger negativt.

Barnehager og skolers rolle i å fremme mangfold

Det er ikke bare forlagene som har et ansvar for å fremme en bred og inkluderende forståelse av mangfold; barnehager og skoler har en helt sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom å bevisst velge bøker som reflekterer ulike bakgrunner, erfaringer og identiteter, kan barnehager og skoler gi barna et mer realistisk bilde av verden. Ved å inkludere mangfoldig litteratur i hverdagen gir de barna verdifulle verktøy for å møte og forstå mennesker med ulike bakgrunner og livserfaringer.

Barnehager og skoler er ofte barns første møte med et fellesskap utenfor hjemmet. Her legges grunnlaget for respekt og åpenhet, og litteraturen kan være et viktig redskap for å styrke barns evne til å sette pris på forskjeller. Med et bredere spekter av fortellinger og karakterer i barnebøkene kan barnehagene og skolene bidra til en barndom der ulike livserfaringer anerkjennes og settes pris på som naturlige og verdifulle.

Et behov for bredere representasjon i barnelitteraturen

Mangfold i norsk barnelitteratur er ofte både forutsigbart og begrenset. Karakterer med etnisk minoritetsbakgrunn mangler ofte dybde og naturlige kulturmarkører, og forskjeller blir fremstilt som enten overfladiske eller problematiske heller enn som en integrert del av historiene. Dette gjør at barn får et snevert og stereotypisk bilde av mangfold, som kan bidra til fordommer.

For at barnelitteraturen virkelig skal gjenspeile samfunnet, bør den vise hele spekteret av menneskelige erfaringer. En historie om vennskap kan for eksempel inkludere ulike familieformer, språk eller funksjonsvariasjoner, uten at dette forklares som noe spesielt. En ekte og nyansert fremstilling av mangfold gir barna en bedre forståelse for at ulikhet er naturlig, og bidrar til å bygge toleranse og empati.

Forlagenes ansvar og mulighet

Forlagene har en unik mulighet til å utvide forståelsen av hva som er «normalt» i barnelitteraturen. Gjennom litteraturen kan vi vise barna at det finnes mange måter å leve på, og at alle måter er verdifulle. Hos BedreVi Forlag ønsker vi å utfordre etablerte forestillinger om mangfold og skape historier der barn kan se seg selv som helter, uansett bakgrunn og identitet. Bøkene våre, som Krusedullehår, Mammas magiske hemmelighet og Jakten på nabotrollet, er eksempler på litteratur som speiler et bredt spekter av erfaringer og viser at barn både kan finne noe gjenkjennelig og lære noe nytt i fortellingene.

Alle barn fortjener å finne seg selv i bøkene de leser, og de fortjener også å bli kjent med andre måter å leve på. La oss gi dem denne muligheten – la oss gi dem hele mangfoldet.