– Familier
kommer i mange varianter, sier Hilde Landro.
Sammen med
Kine Iren Bergsvik og Janette Hatløy, har hun laget barneboka «Hva er en
familie, egentlig?».
Som tittelen
indikerer, fokuserer boka på familiemangfold. De tre forfatterne opplever at dette
er et emne som ikke er godt nok representert i norsk barnelitteratur.
– Ønsket
vårt er å bidra til at alle barn opplever at familien de tilhører er
representert og synliggjort – også i litteraturen, sier Landro.
Både hun,
Bergsvik og Hatløy er utdannet barnehagelærere og jobber til daglig i
barnehage, som henholdsvis daglig leder, fagutvikler og pedagogisk leder.
– Vi ser at
det er behov for slike bøker, for stadig flere barn har familier som ikke
følger det tradisjonelle mønstret med mor, far og barn.
Undrer
seg
I boka møter
vi Jonah. Han bor sammen med mammaen sin som valgte å få barn ved hjelp av en donor.
Jonah er fem
år og har akkurat begynt i ny barnehage. Under en lek i barnehagen begynner han
og de nye vennene å undre seg over sine ulike familier.
Jonah bor
sammen med mamma og undulaten Anton. Iben bor sammen med mamma, pappa og
lillesøster, Maja bor med sine to mammaer. Kim bor i to hus, én uke i huset til
mamma og én uke i huset til pappa. Mens barnehagelærer Khalid bor sammen med
foreldre, to søsken og bestemor.
Annonse
Når barna
får spørsmål om hva en familie er, svarer Maja etter å ha tenkt seg om:
«En familie
er noen som er glade i hverandre og som spiser sammen.»
–
Familien er en viktig del av identiteten
Alle mennesker
synes det er godt å få bekreftet noe som er en del av dem, og å få
anerkjennelse for denne delen, påpeker Landro.
– Innholdet
i denne boka er blitt til på bakgrunn av mange møter med barn som lever i andre
familier enn den typiske kjernefamilien. Vi ønsket å lage noe som disse barna
kunne kjenne seg igjen i, og som viser at alle familier er like mye verdt.
– Forskning
har vist at det å utvikle en positiv oppfatning av seg selv og familien sin, er
viktig for barns psykososiale utvikling. Familien er en stor del av hvordan
barn, i hvert fall de aller minste, skaper og utvikler identiteten sin. Det å
gjenkjenne sin egen familie i ord, samtaler, lek og litteratur er med på å
styrke barns identitet, sier Landro.
– Små nyanser
Bakerst i
boka har forfatterne tatt med et kapittel for voksne om familiemangfold.
– Dette er
først og fremst en barnebok, men den er også laget for foreldre, ansatte i barnehage
og skole og andre som jobber med barn.
– Fagdelen
er i stor grad basert på samtaler vi selv har hatt med foreldre, blant annet om
hva de tenker om å få spørsmål knyttet til sin familie og hvordan barnehage,
skole og samfunnet for øvrig kan sørge for at alle familier føler seg
inkludert, sier Landro.
I boka
understrekes viktigheten av å være bevisst hvordan man ordlegger seg:
– Måten du
stiller spørsmål på kan være med på å plassere noen utenfor eller innenfor
«normalen». Hvis du møter et barn og spør: «Hva heter mammaen og pappaen din?»,
baserer du spørsmålet på en antagelse om at barnet har både en far og en mor.
Da må barnet kanskje forklare at hen bare har én forelder eller to likekjønnede
foreldre. Spør du heller: «Hvem er familien din?», gir du barnet større frihet
til å fortelle hvilken familiesammensetning hen vokser opp i, sier Landro.
Dette er små
nyanser i språket som kan utgjøre en stor forskjell for å snakke om ulike
familier på en inkluderende måte, mener hun.
Travle
pedagoger
Dette er den
tredje boka Landro, Bergsvik og Hatløy gir ut sammen.
I tillegg
til å jobbe 100 prosent i barnehage, bruker de en del av fritiden sin på å
holde kurs og foredrag for andre barnehageansatte.
Pedagogene,
som holder til på Sotra, har et brennende ønske om å bidra til at barn blir
trygge på egen identitet, kropp og grenser. Tidligere har de utviklet
materiellet Hele meg! som barnehageansatte kan bruke i arbeidet med å lære barn om nettopp disse temaene.
– Mange
barnehager har behov for litt input om hvordan man kan snakke med barna om
kropp, seksualitet, grenser og identitet. Det er veldig kjekt å komme ut i
barnehager og kunne bidra til økt kunnskap, sier Landro.
Om forfatterne:
Hilde Landro er utdannet barnehagelærer og sexologisk rådgiver ved Universitet i Agder. Hun jobber som daglig leder og har rundt 25 års erfaring fra barnehage. Hun har en videreutdanning i seksualundervisning og seksuell helse fra OsloMet og tiltak mot seksuelle overgrep mot barn fra Høyskolen i Østfold. Hun har tittel som spesialist i seksualundervisning og holder kurs og foredrag om barn og seksualitet.
Kine Iren Bergsvik er utdannet barnehagelærer og har 20 års erfaring fra barnehage. Hun har jobbet som pedagogisk leder siden 2008, og jobber nå som fagutvikler. Hun har videreutdanning i familiepedagogikk fra NLA Høgskolen og tidlig innsats og barnehagen som forebyggende arena fra Høgskolen i Bergen. De siste årene har hun tatt videreutdanning i identitet, kroppsbilde og seksuell helse i barnehage og skole og relasjoner og læring i et traumesensitivt perspektiv ved Høgskolen i Innlandet.
Janette Hatløy har jobbet som pedagogisk leder i 15 år. Hun har lang erfaring med å jobbe med de eldste barna i barnehagen. I tillegg til barnehagelærerutdanningen har hun også tatt emner i psykologi, sosiologi og sosialantropologi på Universitetet i Bergen. Hun har også videreutdanning i barns språkutvikling og språklæring ved Høgskolen på Vestlandet.