Fjorårets lønnsoppgjør avgjort. Slik ble resultatet

Rikslønnsnemda kom fredag med sin kjennelse i tvistesaken mellom kommunenes organisasjon KS og Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Skolenes Landsforbund etter kommuneoppgjøret.

Den ga verst tenkelig utfall for lærerne i landets skoler og barnehager, ifølge Utdanningsforbundet (UDF).

– Dette er et stort tap for skolen, og en fallitterklæring fra KS og landets politikere. Arbeidsgiverorganisasjonen KS svikter igjen den største yrkesgruppen i kommunal sektor, sier forbundsleder Steffen Handal i en artikkel på UDFs nettsider.

– Barnehagelærerne har spesiell grunn til å være i harnisk. De straffes på lik linje med skolelærerne, selv om det ikke var en eneste kommunal barnehagelærer som var i streik, uttaler også Handal.

Mister fem måneder

Kjennelsen innebærer at lærerne får de samme lønnstilleggene som ble avtalt for øvrige ansatte i fjor, ifølge KS. Se kjennelsen her.

Men de får ikke etterbetalt fra 1. mai. Virkningspunkt er satt til 27. september.

- Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS i en pressemelding.

Handal er ikke overasket, men svært skuffet.

– Når virkningstidspunktet settes til streikens avslutningsdato betyr det at våre medlemmer går glipp av ytterligere fem måneder de skulle hatt av fjorårets lønnsvekst, sier han.

Minstelønnen for Utdanningsforbundets medlemmer vil på årsbasis øke med mellom 14 700 og 36 000 kroner, ifølge UDF - som bringer mer detaljerte oversikter i en egen artikkel.

Hevder KS sparer mye

Der skriver Utdanningsforbundet også følgende:

«Rammen for oppgjøret i KS var på 3,84 prosent. Siden virkningstidspunktet for de sentrale tilleggene som følge av kjennelsen blir flyttet fra 1. mai 2022 til 27. september 2022 får oppgjøret en langt lavere kostnad. Det er anslått at den forsinkede utbetalingen vil spare kommuner og fylkeskommuner for om lag 530 millioner kroner og dermed redusere rammen for oppgjøret med om lag 0,3 prosentpoeng. Dette kommer på toppen av de om lag 350 millioner kronene som de streikerammede kommunene sparte i fjor ved at de slapp å betale lønn til de streikende lærerne.»

Utdanningsforbundet har fra streikens start vært klar på at også medlemmer som er barnehagelærere omfattes av konflikten.

Men:

– Vi var veldig opptatt av å skjerme de de yngste barna under fjorårets streik, men likevel ser vi at KS argumenterer for og får gjennomslag for at barnehagelærerne skal gå glipp av nesten halvparten av fjorårets lønnsøkning. Det er totalt urimelig og at de reagerer kraftig mot KS forstår jeg svært godt, sier Handal.

Status for sektoren

Det er altså en del av kommuneoppgjøret som rikslønnsnemda nå har avgjort.

I Oslo, som er eget tariffområde, ble det ikke streik for Utdanningsforbundets medlemmer.

Fagforbundets medlemmer i kommunene har ikke vært i streik.

Også for barnehageansatte i privat sektor, er fjorårets tariffoppgjør avgjort for de aller fleste. Stridstema har vært pensjon.

I fjor høst ble PBL enig med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta etter en måned med barnehagestreik. Avtalen innebar tilslutning til en ny AFP-ordning med livsvarig påslag ut over folketrygd og tjenestepensjon for årskullene fra og med 1968, samt at ny AFP i PBL-området innføres fortrinnsvis samtidig med reformert AFP i privat sektor. Hvis tidspunkt for innføring av reformert AFP ikke er avklart i løpet av 2024, kan gjeldende AFP i Fellesordningen innføres fra 2025.

I desember landet forhandlingene i Norlandia med en avtale om at de ansatte fra 1. januar 2023 får en hybridpensjon og en livsvarig avtalefestet pensjon (AFP) i Fellesordningen. I januar ble FUS enig med arbeidstakerorganisasjonene om den samme AFP-løsningen.

I tariffoppgjøret mellom Fagforbundet og NHO (Abelia), er det nå konflikt.