Fra venstre: Fagforbundets Anne Green Nilsen, Jørn-Tommy Schjelderup i PBL, Deltas Marit Solheim og Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen.

Enighet i PBL-oppgjøret: – Sikrer reallønnsvekst

Etter to dager med forhandlinger ble det enighet i lønnsoppgjøret for ansatte i PBL-barnehager.

Publisert Sist oppdatert

Forhandlingene mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta startet onsdag formiddag.

Torsdag, litt etter klokka 17, kunne partene melde at de hadde kommet til enighet.

– Et vanskelig oppgjør, men vi har fått gjennomslag for noen viktige prioriteringer, uttaler Utdanningsforbundets forhandlingsleder, Ann Mari Milo Lorentzen, i en pressemelding.

– Det har vært utfordrende forhandlinger, ikke minst på grunn av den krevende økonomiske situasjonen som mange av medlemmene befinner seg i og manglende avklaringer knyttet til dekning av pensjonskostnader. Både PBL og medlemmene våre er opptatt av at vi likevel ønsker å strekke oss langt for å sikre ansatte i private barnehager konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, også i fremtiden. Derfor er vi glade for at vi også denne gangen har klart å bli enige med fagforeningene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Her kan du lese hele protokollen.

Minimum 18 000 kroner

Lønnsrammen er på 5,2 prosent - som er på linje med frontfaget og oppgjøret i KS, opplyser partene.

Alle ansatte er sikret et kronetillegg på minimum 18 000 kroner, skriver Fagforbundet på sine nettsider.

– Vi er godt fornøyde med et resultat på linje med kommuneoppgjøret, sier forhandlingsleder Anne Green Nilsen.

– Dette oppgjøret sikrer medlemmene våre reallønnsvekst, uttaler Deltas forhandlingsleder Marit Solheim i en artikkel publisert på forbundets nettsider.

Hun legger til at det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger.

– Jeg er fornøyd med at vi kom i mål uten mekling, sier Solheim som også er nestleder i Delta.

Ekstra til barnehagelærere med lengst ansiennitet

Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen sier at rammen på årets oppgjør sikrer reallønnsvekst til alle deres medlemmer.

– Noe som var svært viktig etter de foregående årene, uttaler hun i en pressemelding.

 – I tillegg har vi fått noe ekstra til barnehagelærere med lengst ansiennitet, noe som var et av Utdanningsforbundets prioriterte områder i årets lønnsforhandlinger, legger hun til.

Barnehagelærerne får sentrale tillegg på mellom 20 700 og 30 300 kroner med virkning fra 1. mai. For styrerne er beløpet fra 30 400 til 34 900 kroner. Ny garantilønn justeres tilsvarende, opplyser Utdanningsforbundet.

Lønnstillegg gjeldende fra 1. mai 2024

Ansiennitet 0 år 4 år 8 år 10 år 16 + år
Assistent18.00018.00018.00018.80018.800
Fagarbeider- og barnepleier19.70019.70019.70020.60021.700
Barnehagelærere og pedagoger20.70020.70021.70022.70028.800
Pedagogiske ledere22.20022.20023.20024.20030.300
Spesialutdannede*22.20022.20023.20024.20030.300
Ansvar antall årsverk0-9,910-13,914-16,917-20,921-26,927+
Styrer30.40031.40032.00032.60033.00034.900

* Stillinger med krav om høgskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning.

Pensjon sentralt tema

Ved forrige hovedoppgjør ble det streik grunnet uenighet knyttet til pensjon.

Også denne gangen ble pensjon et diskusjonstema. Særlig overgangen fra gammel til ny AFP ble en sentral del av forhandlingene, opplyser PBL.

Da PBL og fagforeningene avsluttet konflikten i forbindelse med hovedoppgjøret høsten 2022, ble partene enige om å gå inn i Fellesordningen for privat AFP senest 1.1.2025. I protokollen til Riksmekleren het det også:

«Partene har et felles ansvar for å gjennomføre forhandlinger og for å ta hensyn til en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene i 2024. En ny AFP-ordning krever enighet innenfor en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene, og den måten partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP-ordning på.»

I årets protokoll står det at:

«Det partene avtalte om pensjon i november 2022 skal implementeres – jf. protokoll av 16. november 2022.

Dersom det foreligger en rettskraftig dom, eller annen avklaring, som ikke gir full dekning av pensjonskostnader, skal partene forhandle om Hovedtariffavtalens kapittel 2. Når forhandlinger har pågått i 14 dager, kan hver av partene kreve forhandlingene sluttført innen en uke, med mindre partene blir enige om noe annet. Ved en eventuell uenighet bringes interessetvisten inn i nærmeste hoved- eller mellomoppgjør.»

– Jeg er fornøyd med at protokollen slår fast at enigheten om pensjon fra 2022 skal innføres, sier Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen.

– Nå er det svært viktig at politikerne får på plass et forutsigbart system som sikrer kostnadsdekning av pensjonsutgiftene til de private barnehagene, legger hun til.

Uavklart

I forkant av forhandlingene uttrykte PBL sin bekymring over at mange private barnehager ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader.

De siste par årene har nemlig spørsmålet om rett til dekning av pensjonskostnader som overstiger pensjonspåslaget på ti prosent, blitt et betent tema.

I økonomiforskriften til Barnehageloven går det frem at kun barnehager med en pensjonsavtale undertegnet før 2019, har rett til å få disse kostnadene dekket. Pensjonsavtalen som gjelder for PBLs medlemsbarnehager ble undertegnet etter dette.

Tidligere i år gikk tre private barnehager til sak mot staten som følge av manglende pensjonsdekking. Barnehagene fikk medhold i tingretten. I mars avsa Oslo Tingrett en dom der det ble fastslått at tidspunktet for når en pensjonsavtale er underskrevet ikke skal ha betydning for om private barnehager skal likebehandles eller ikke.

I april ble det kjent at staten anker dommen. Dermed er det fortsatt usikkerhet rundt fremtidig pensjonsdekking for flere private barnehager.

– Partene har blitt enige om å jobbe i fellesskap for å sikre at alle barnehager i PBL-området skal få dekket sine faktiske pensjonskostnader, uttaler Fagforbundets Anne Green Nilsen til forbundets nettsider.

«En slik løsning vil kunne fremkomme både rettslig sett v/rettskraftig dom, og politiske avklaringer» heter det i årets protokoll.

Partene er også enige om at et partssammensatt utvalg senest i løpet av oktober skal forberede organisering og ivaretakelse av årskullene født i 1968 og 1969 ved overgangen til ny AFP.

Partssamarbeid om livsfasetiltak

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at partene både har forhandlet om lønn og øvrige avtalebestemmelser, for eksempel arbeidstid, sosiale bestemmelser, stillingskrav og pensjon.

Partene er også enige om følgende:

  • Å styrke kompetansebestemmelsene i hovedavtalen: Barnehagene skal vektlegge målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine ansatte gjennom interne og/eller eksterne tilbud og det skal utarbeides en kompetanseutviklingsplan. «I analysen bør også oppgavedeling mellom yrkesgruppene inngå, slik at de ulike yrkesgruppene i størst mulig grad får brukt sin utdanning og kompetanse» heter det i protokollen.
  • Et partssamarbeid om livsfasetiltak tilpasset barnehagesektoren: Et partssammensatt utvalg skal, gjennom ny forskning og relevante erfaringer fra barnehagenes praksisfelt, drøfte hva som kan være aktuelle livsfasetiltak tilpasset barnehagesektoren.

– Dette blir spennende og noe vi gleder oss til å ta fatt på. Dersom partene lykkes med dette partssammensatte arbeidet, kan det få betydelige positive effekter både for arbeidsgiverne og arbeidstakerne i vårt tariffområde, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Totalt omfatter forhandlingene i PBL-området 1.637 private barnehager med om lag 28.000 ansatte. Resultatet i hovedoppgjøret skal nå ut på uravstemning blant medlemmene i fagforbundene og medlemsbarnehagene som er omfattet av PBLs hoved- og hovedtariffavtale.

Powered by Labrador CMS