STREIK: Slik rammes barnehagene

Fem timer på overtid ble det klart at meklingen mellom Unio og KS ikke førte fram. Det betyr streik for 7.390 medlemmer. Av dem jobber 159 i barnehage og 7 i barnehageadministrasjon.

Streiken berører i første omgang 13 kommuner og ni fylkeskommuner.

- Lønnstilbudet som lå i skissen fra mekler var altfor dårlig, og avstanden mellom oss og KS var for stor. Det mangler både helsepersonell og lærere i kommunesektoren. Vi må erkjenne at KS som arbeidsgiver ikke klarer å løse dette store samfunnsproblemet, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune i en pressemelding.

Streik i et mellomoppgjør i offentlig sektor hører til sjeldenhetene. Vi må tilbake til 1995 for forrige gang det skjedde.

Enighet

YS, LO kommune og Akademikerne kom på sin side til enighet med KS om en ramme på 2,8 prosent, noe som utgjør et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

- KS er glad for en løsning som sikrer kjøpekraften for kommunalt ansatte. Unio takket nei til dette, og velger å gå til streik i en krevende situasjon for landet. Deres krav var umulige å innfri, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.

Reallønnsvekst

Skissen fra mekler var like over det som ble resultatet i privat sektor. Dette var likevel ikke nok for Unio kommune, som hadde krav om klar reallønnsvekst for sine medlemmer i år, skriver Utdanningsforbundet på sine nettsider.

– Vi har stor forståelse for situasjonen kommunene er i nå. Det er beklagelig at vi måtte gå til streik i et vanskelig år der mange allerede har ofret mye, men arbeidsgiver ga oss ikke noe annet valg. Vi har ingen tid å miste, sier Handal, og fortsetter:

– Våre medlemmer gjør en viktig innsats for samfunnet. Det er komplekse og krevende oppgaver som krever høy kompetanse og lang utdanning. Det er ingen overdrivelse å si at uten vår uunnværlige kompetanse stopper Norge. Hvis vi skal klare å rekruttere og beholde kvalifiserte folk til våre yrker, måtte vi ha en klar reallønnsvekst i årets oppgjør, og sett starten på et lønnsløft for våre grupper.

KS viser til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år og opplegget for kommuneøkonomien for 2022, som gir rammene for handlingsrommet til kommuner og fylkeskommuner neste år.

- Unios krav var rett og slett ikke mulige å innfri. Kommuner og fylkeskommuner har ikke mulighet til å øke lønningene langt ut over de fastsatte rammene, sier Gangsø.