– Målet er å bli enige om tiltak som vil bedre kvaliteten i barnehagesektoren

Klokken 10 onsdag morgen satte arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta seg ned ved forhandlingsbordet med PBL.

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at partene både forhandler om lønn og øvrige avtalebestemmelser, for eksempel arbeidstid, sosiale bestemmelser, pensjon og stillingskrav.

Totalt omfatter forhandlingene 1.637 private barnehager med om lag 28.000 ansatte.

– Krever god reallønnsvekst

Arbeidstakerorganisasjonene leverer felles krav, noe som har vært vanlig i disse forhandlingene:

– Vi ønsker å sikre våre medlemmer en reallønnsøkning og komme fram til tiltak som vil bedre kvaliteten i barnehagesektoren, sier forhandlingsleder i Fagforbundet, Anne Green Nilsen, i en pressemelding.

Hun forhandler nå på vegne av om lag 10.000 av forbundets medlemmer.

– Hva er det viktigste spørsmålet for dere inn i forhandlingene?

– Alle deler er viktige, men å få på plass et godt økonomisk nivå er nok øverste prioritet, sier hun til barnehage.no.

Forhandlingsleder og nestleder i Delta, Marit Solheim, er innstilt på gode og konstruktive forhandlinger med PBL.

– Delta krever god reallønnsvekst, minimum på linje med frontfaget og kommunesektoren. I tillegg er det viktig for oss at arbeidsgiver legger til rette for at medlemmene våre kan øke kompetansen sin, og få økonomisk uttelling for dette, sier hun.

Ønsker masteravklaring

Utdanningsforbundet forhandler på vegne av drøyt 7.400 medlemmer i PBL-barnehager.

Forhandlingsleder, Ann Mari Milo Lorentzen, forventer at årets forhandlinger i hovedsak vil dreie seg om hvordan sektoren kan forbedres for alle ansatte og barn i private barnehager.

– Det er en bemanningskrise i hele barnehagesektoren, og det er ikke noe unntak i PBL. Da er det viktig at alle partene gjør det de kan for å gjøre yrket mer attraktivt. Lønn er da alltid sentralt, men vi vet samtidig at belastningen i barnehagene er store, og at mange ikke klarer å jobbe fullt ut frem til pensjonsalder. Derfor vil ulike former for livsfasetiltak være svært viktig for å få denne statistikken til å snu, sier Lorentzen i en artikkel publisert på forbundets nettsider.

Utdanningsforbundet ønsker seg også en masteravklaring, opplyser hun:

– Vi har riktignok en avtale med PBL om at de masterutdannede barnehagelærerne skal ha høyere lønn enn de som har videreutdanning, men her bør det være i alles interesse å få til en avtale som sier hvor mye og hvordan denne ekstrautdannelsen skal kompenseres, sier Lorentzen, som også er Utdanningsforbundets nestleder.

Streik for to år siden

Ved forrige hovedoppgjør – i 2022 – ble det streik. Striden sto da om pensjon, og det tok én måned før partene kom til enighet.

– Hvilke forventninger har PBL til årets forhandlinger?

– Vi har en forventning om at partene skal jobbe godt sammen, og som vanlig finne gode løsninger både på spørsmål om lønnsvekst og endringer i tariffavtalene. I tillegg har vi en forventning om at partene fortsetter, fra der vi slapp etter streiken i slutten av 2022, med å jobbe frem en løsning på spørsmålene om AFP og pensjon, sier forhandlingsleder i PBL, Espen Rokkan.

– Det viktigste for oss er hvordan vi greier å balansere ønsket fra barnehagene om å fortsatt kunne levere konkurransedyktige betingelser med den økonomiske virkeligheten barnehagene befinner seg i. Manglende økonomisk evne er en svært stor utfordring for barnehagene, og derfor et viktig utgangspunkt. Det påvirker i stor grad det svært viktige temaet pensjon, legger han til.

Det er satt av to dager til forhandlingene som foregår i Fagforbundets lokaler i Oslo.

Blir det brudd, vil oppgjøret gå til mekling hos Riksmekleren. En eventuell mekling vil ikke skje før etter sommerferien, opplyser PBL på sine nettsider.