Prøvde å advare: – Vi ble ikke lyttet til

– Formålet vårt er ene og alene å drive gode barnehager for foreldre og barn. Det er utfordrende at nye lovkrav rammer som de gjør.

Det sier Laila Dahle. Hun er daglig leder for Mobarn SA. Et samvirkeforetak som inntil nylig drev 12 private barnehager i Molde, Hustadvika og Averøy, men som fra årsskiftet ble «mor» et i konsern med et dusin aksjeselskaper under seg.

– Vi rakk det innen fristen, takket være fantastisk god bistand fra revisor KPMG. For det er en juridisk og økonomisk jungel av byråkrati og prosesser som skal til, sier Dahle.

Hver enhet for seg

Det var i begynnelsen av juni 2022 at endringene i barnehageloven ble vedtatt, som resultat av et lovforslag fremmet av Kunnskapsdepartementet med statsråd Tonje Brenna (Ap) i spissen.

Seks måneder senere skulle samtlige private barnehager i Norge være selvstendige rettssubjekter, uten lov til å drive med annet enn barnehage. Langt fra alle rakk fristen 1. januar 2023. For Mobarns del, ble de siste dokumentene signert på siste arbeidsdag i romjulen, forteller Dahle.

– Vi har registrert rettssubjektene og overført driften. Tinginnskuddet er gjennomført. Utfordringa vår er at noen av våre enheter er små. Vi har tatt på oss et stort samfunnsansvar, og må sørge for en bærekraftig økonomi for hver enkelt barnehage. Dette er svært utfordrende, sier Dahle.

Nå er det hver enhet for seg selv. Det kan gjøre dem mer sårbare. Det gjør også at kostnadene samlet sett øker.

– Vi er et ideelt foreldreeid foretak, som bruker alle pengene våre på barna. Nå må de i større grad gå til revisjon og regnskapsmessig administrative prosesser, sier den daglige lederen.

Uavklarte spørsmål

Engangskostnadene er det foreløpig vanskelig å sette prislapp på. De siste regningene har ikke kommet ennå. Men jurister, konsulentråd og veiledning fra revisjonsbransjen er ikke gratis, påpeker Dahle.

Om den varige utgiftsøkningen, sier hun:

– Det er mer kostnadsdrivende å føre tolv enkeltregnskap enn ett. Før har det vært oppdelt på avdelinger, noe som har gitt full transparens. Å drive som enkeltselskap øker kostnadene. Med nøyaktig hvor mye vet vi ikke før året er omme. Det er fortsatt mange x-er i budsjettet.

Noe av det som er uavklart, er om SA-et skal være skattepliktig eller ikke. I så fall vil disse utgiftene bety en betydelig kostnadsøkning, og med det mindre penger til barna. En forespørsel til Skatteetaten ligger inne, men saksbehandlingstiden gjør at de fortsatt ikke vet, forklarer Dahle.

– Vi er i en uavklart situasjon, og det er en krevende øvelse å skulle forsøke å forutse hvordan året 2023 skal gå.

Måtte bytte bank

Sikkert er det at renteutgiftene øker.

– Barnehagene har fått redusert sine tilskudd og de nye aksjeselskapene har i begrenset grad mulighet til å ta opp lån. Så vi har valgt å beholde eiendommer og lån i samvirkeforetaket. Men siden samvirkeforetaket ikke lenger driver barnehagene, oppfylles ikke lenger betingelsene for å kunne ha lån i Husbanken. Vi har derfor måttet gå ut å etterspørre ny finansiering av lånene våre, som for Mobarns del beløper seg på cirka 54 millioner kroner for 12 bygg, forklarer Dahle.

Nå er gjelden samlet i en annen bank, hvilket bidrar til betydelig økte kostnader.

– For dere er konsekvensen av nye lovkrav penger bort fra barna?

– Utvilsomt. Mindre av pengene går til drift av barnehagene våre. Det synes vi er veldig beklagelig.

– Vi blir påført ekstra kostnader til tross for at vi er det samme ideelle foretaket, hvor det fortsatt ikke er noen som tar ut utbytte. Jeg synes det er en veldig mistenkeliggjøring av ideell virksomhet, fortsetter Dahle.

– Svekker ansattrettigheter

– Regjeringen har sagt de vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Hva tenker du om det, i lys av dagens situasjon?

– Det er bra, men jeg tenker at de har begynt i feil ende. Jeg frykter særlig for de små barnehagene, at deres framtid er truet, fordi man har satt i gang en storstilt regulering av sektoren uten at finansiering er på plass. En forutsigbar bærekraftig økonomi burde vært sikret først, sier Mobarn-lederen.

– Lovgivers hensikt har vært å overføre alle driftsutgifter til rettssubjektene. I det ligger også overføring av ansatte. Det skjer som virksomhetsoverdragelse. En konsekvens er at det juridiske stillingsvernet er redusert. Og jeg understreker at jeg snakker om det juridiske stillingsvernet, ikke det menneskelige. Vi er stolte av, og ønsker å ta vare på våre ansatte, og det vet de. Men dersom en av barnehagene våre, på grunn av sviktende barnetall, måtte legge ned driften – ville ikke de ansatte ha samme formelle krav knyttet til arbeid i en annen av våre barnehager, forklarer Dahle.

Sendte brev til komiteen

I forbindelse med behandlingen av lovforslaget i fjor vår, sendte Mobarn brev til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, der de advarte mot endringene i barnehageloven som nå er innført.

De var også i Teams-møte med Møre-benken på Stortinget. Uten at Dahle opplevde at det nyttet.

– Vi prøvde å formidle våre bekymringer, men ble ikke lyttet til. Fra Venstre fikk vi raskt svar at de ikke ønsket endringene som var foreslått, og at de også var bekymret for forutsigbarheten for sektoren framover. Fra Elise Waagen (Ap) fikk vi svar etter at komitebehandlingen var gjennomført, om at man nå skulle i gang med det viktige arbeidet knuttet til finansiering av sektoren. Ellers hørte vi ikke noe.

Her er advarselen Dahle kom med i mai 2022: – Tenk dere godt om før dere vedtar dette lovforslaget

Les også: Lovforslag innebærer nye kontrakter for 6000 ansatte: – Vi kjenner på usikkerhet

PBL: – Helt håpløst

– Det er helt håpløst at mange barnehager må bruke utrolig mye ressurser – tid og penger – på omorganisering, revisorer og advokater, i stedet for å bruke pengene på tilbudet til barna og kompetanseheving for de ansatte. Vi forstår veldig godt frustrasjonen og fortvilelsen fra alle de som nå blir tvunget til å ta tid og penger bort fra barna, og bruke det på unødvendig byråkrati.

Det sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) til Barnehage.no.

– Det er kunnskapsminister Tonje Brenna og hennes regjering som har tvunget gjennom denne endringen, på tross av faglige råd og sterke advarsler fra sektoren. Det er hun som må ta ansvar for at midler som burde vært brukt på tilbudet til barna, i stedet må brukes på nye selskapsstrukturer som verken gagner barna eller de ansatte i barnehagene, fortsetter Schjelderup.

Han mener intensjonen bak lovendringen kunne vært ivaretatt på annet vis.

– Et nytt krav om regnskapsmessig skille, som Kunnskapsdepartementet tidligere har anbefalt, ville sikret åpenhet og innsyn, til en betydelig lavere kostnad for barnehagene og samfunnet.