– Målet er å utvikle en barnehage og skole som gir alle barn mulighet til å lykkes
Hvordan kan forskning og høyere utdanning samarbeide enda bedre med skoler og barnehager om tidlig innsats? Det diskuterte rundt 70 ledere fra ulike deler av utdanningssektoren i dagens utdanningspolitiske toppmøte.
Rundt 70 ledere fra ulike deler av utdanningssektoren – forskning, universiteter og høyskoler, etater, representanter for organisasjoner, barnehager og skoler var tilstede på dagens utdanningspolitiske toppmøte.
Der var temaet Hvordan kan forskning og høyere utdanning samarbeide enda bedre med skoler og barnehager om tidlig innsats?
– Tidlig innsats er en av regjeringens aller viktigste satsinger i utdanningspolitikken. Det er derfor et naturlig tema når vi samler aktører fra skole, barnehage, foreldre, elever, høyere utdanning og forskning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) om valg av tema.
Behov for mer kunnskap
Han innledet blant annet med å vise til den kommende stortingsmeldingen om tidlig innsats.
– Målet er å utvikle en barnehage og skole som gir alle barn mulighet til å lykkes. En skole som løfter alle barn. Uavhengig av sosial, språklig og kulturell bakgrunn. Uavhengig av kjønn og kognitive og fysiske forskjeller. Her er vi ikke gode nok i dag. Fortsatt ser vi at barns muligheter påvirkes for mye av foreldrenes bakgrunn og utdanningsnivå, at mange gutter sliter og at innvandrerungdom med kort botid strever på videregående.
Meldingen skal omfatte både barnehage og skole, og blant annet følge opp forslag fra Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalget. Men jeg ser også behov for mer kunnskap.
Vi må vite mer om det vi i dag ikke vet nok om. Vi trenger mer relevant forskning og samarbeid om god praksisutvikling. Dette er da også rammen for dagens møte. Vi er alle avhengige av hverandre og vi må dra i samme retning, sa Sanner til deltagerne.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Praksissjokk og manglende kompetanse
Han innledet konferansen sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Hun understreker behovet for tett samarbeid mellom blant annet lærerutdanningene og den enkelte skole og barnehage.
– Hvis du skal løfte kvaliteten i skoler og barnehager, er det knapt noe over tid som har mer å si enn lærerutdanningene. Den nye, femårige masterutdanningen gir oss betydelig bedre forutsetninger enn før for å lykkes med tidlig innsats.
Det er fremdeles mye å jobbe med. Nybø sa blant annet dette om barnehagelærerutdanningen:
– Følgegruppen som har fulgt utdanningen i fire år, konstaterer at studentene fortsatt opplever praksisdelen som et sjokk. Og én av flere utfordringer som blir trukket frem, er at studentene mangler kompetanse om barn med særskilte behov. Dette er bare noen tegn på at vi fortsatt har en vei å gå. Dersom vi skal lykkes med tidlig innsats, må vi opprettholde det politiske trykket.
Bedre samspill
De overordnede problemstillingene på toppmøtet var hvordan forskningen, universitetene, høyskolene og resten av kunnskapssektoren kan bidra til å styrke barnehager og skoler, og hvordan skolene og barnehagene kan bidra til å gi enda bedre forskning og lærerutdanning. Flere av deltagerne på møtet trakk frem viktigheten av god praksis i lærerutdanningen, og hvordan samspillet mellom grunnskolen og universiteter og høyskoler kan bli bedre på dette området.
– Vi må sørge for enda bedre samspill mellom lærerutdannerne i skolen og lærerutdannerne på universitetene og høyskolene. Utviklingen av lærerutdanningsbarnehager og skoler skal bidra til utvikling både i lærerutdanningene og i skolen. De skal utgjøre høykvalitets praksisplasser for fremtidige lærere, sa Nybø.
Flere forskningsprosjekter
Hun var også innom forskningen i sin innledning, og fortalte blant annet dette:
Vi må heller ikke glemme mye av den gode forskningen allerede som finner sted. Forskingsprogrammet FINNUT i Norges forskingsråd, for eksempel, finansierer forskings- og innovasjonsprosjekter i utdanningssektoren på alle nivå i utdanningsløpet. Dette programmet vil vi bevilge 160 millioner kroner til neste år, og det er ny rekord.
Innovasjonsprogrammet FINNUT mottok i alt 26 obligatoriske skisser til forsking på tiltak innen fristen 26. september. Seks av skissene er rettet mot barnehage, mens 20 er rettet mot grunnskolen.
Noen av skissene handler om overgangen mellom barnehage og skole eller overgangen mellom grunnskolen og videregående skole. Det blir spennende å se hvilke prosjekter som kommer gjennom nåløyet – og hvilken ny kunnskap de vil gi oss om tiltak som virker.
