Christina Kvernland eier og driver Namsos musikkbarnehage, og gikk på jobb stolt, rørt og ydmyk tidligere denne uka.

Rykket opp 23 plasser, og rett inn i kommunestyret: – Jeg ble litt skjelven

20 år etter at hun startet opp egen barnehage i Namsos, skal Christina Kvernland for første gang prøve seg som lokalpolitiker.

Publisert Sist oppdatert

‒ Jeg ble litt skjelven da jeg fikk høre det, medgir 47-åringen til Namdalsavisa (krever abonnement), som først omtalte saken.

Personstemmene

Hun meldte seg inn i partiet Høyre før jul, mye på grunn av skolestruktursaken i Namsos, ifølge lokalavisa.

Da Amund Lein, som nå er påtroppende ordfører i kommunen, før valget ringte og ville ha henne med på lista til Namsos Høyre, takket hun ja til en beskjeden 32-plass.

Men da navnene på de 35 som er valgt inn i det nye kommunestyret i Namsos ble klare sent tirsdag kveld, var Christina Kvernland nummer ni av Høyres ti kommunestyrerepresentanter.

Årsak: De mange personstemmene hun hadde fått. 34 i tallet.

‒ Jeg ble målløs. Rørt, ydmyk og glad. Jeg hadde virkelig ikke drømt om det. Samtidig er det veldig morsomt, når man brenner for noe. Jeg sa ja til en plass langt ned på lista, og hadde ingen erfaring fra før av. Så ble det sånn, sier Kvernland til Barnehage.no.

26. oktober klokken 9 møter hun som representant for første gang, når det nye kommunestyret skal konstituere seg.

Fulgte egen interesse

Skolestruktur er ikke det eneste Kvernland brenner for. Hun har naturligvis også et sterkt engasjement for barnehager. Og da er det ikke eierskap og driver, men kvalitet som teller aller mest – selv om hun etter mange år i bransjen har et nært forhold til den private delen av sektoren.

Kvernland har sett utviklingen over tid.

‒ Jeg har vært med siden før barnehageforliket. Fra den tida vi drev på ren iver, lyst og nærmest frivillighet. Jeg har vært med på den fantastiske utviklingen, til vi fikk rammeplan og et helt annet lovverk på plass. Og så har jeg vært med på de siste årenes uro i sektoren.

Hun har ledet en bitteliten foreldreeid barnehage med 12 plasser, og vært styrer i en fem avdelinger stor sykehusbarnehage. Før hun på begynnelsen av 2000-tallet bestemte seg for å ta steget og satse selv.

Namsos musikkbarnehage feiret nylig 20-årsjubileum.
Med stor festivitas og Bjørnis som populær gjest.
Barnehagens nye musikkrom ble også ferdigstilt rett før jubileet.

‒ Jeg har bestandig vært lidenskapelig opptatt av musikk. Så for meg var det et naturlig steg å starte musikkbarnehage. Skulle man drive med det man aller helst ville, måtte man starte selv. Planleggingen startet før jeg visste noe som helst om barnehageforliket – så det kom som en hyggelig bonus samme året som jeg åpnet.

Bratt læringskurve

I Namsos musikkbarnehage har de nå litt færre unger enn vanlig da noen har utsatt barnehagestart. Til jul vil de ligge nærmere antallet på 32 som har vært det vanlige.

‒ Hva tror du det betyr at folk med kunnskap og erfaring fra barnehagene tar del i lokalpolitikken?

‒ Det tror jeg er alfa og omega. Barn og unges oppvekstsvilkår er kjempeviktig. For å ta avgjørelser på vegne av barn og unge må man ha kunnskap og kjennskap. Å ha noen som har jobbet med og kjenner bransjen er en fordel. Men slik er det innen flere felt. Jeg tror det er en fordel å ha en miks av bred kompetanse i et kommunestyre, sier Kvernland – vel vitende om at bakgrunnen også kan gjøre henne inhabil i enkelte saker.

‒ Vet du av andre med barnehagebakgrunn i det nye kommunestyret til Namsos?

‒ Jeg vet at det er en vara fra Venstre som også er barnehagestyrer.

Selv tar hun fatt på politikerrollen med skrekkblandet fryd.

‒ Det blir bratt læringskurve. Men jeg liker å tilegne meg ny kunnskap. Ser på det som positivt å være i konstant utvikling, sier Kvernland – som i tillegg til den daglige driften av barnehagen for tiden også studerer ledelse i Trondheim.

Nærskole-kamp

Hun bekrefter at skolestruktur-saken var en viktig grunn til at hun gikk inn i politikken.

‒ Det har vært en kjent sak i Namsos at det har vært ønske om å legge ned nærskolen, med bakgrunn i økonomi, sier Kvernland – som selv har tro på at barn og unge lærer best i små relasjoner, og frykter effekten av for store enheter.

‒ Jeg synes små barn fortjener en nærskole.

Men også de private barnehagenes sak engasjerer.

‒ Drivere av private barnehager blir framstilt på en ugrei og ufin måte. Som bendelormer, griske og grådige, og som velferdsprofitører. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Så jeg har bestemt meg for å kjempe mot den typen framstillinger. Vi trenger mangfoldet private barnehager gir. Foreldre trenger å ha muligheten til å velge for sine barn. Det blir feil om det skal være helt likt for alle. Jeg synes vi skal få lov til å være liten og unik eller stor og unik for den sags skyld – men sier ja til mangfold, sier den ferske lokalpolitikeren.

Og selv om vervet kom brått på for egen del, så anbefaler hun egentlig flere å engasjere seg for lokalsamfunnet sitt.

‒ Har man ønske om endring, må man det.

Powered by Labrador CMS