Kunsten å være barnehageassistent med utenlandsk bakgrunn

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg husker godt den første tiden jeg bodde i Norge. Jeg kunne ikke norsk, og bare bittelitt engelsk. Det ble en brå start.

Men det jeg skjønte tidlig, var at det å jobbe med små barn kunne passe for meg. Når jeg gikk tur om formiddagene gikk jeg alltid forbi flere barnehager. Når jeg så på barna som lekte, og de voksne i barnehagen - enten inne eller ute - fikk jeg en sterk følelse av at det er dette jeg skal vie de neste årene til. Kanskje resten av arbeidslivet.

Da jeg utdannet meg, var det i en helt annen yrkesretning. Hvorfor jeg plutselig fikk en så sterk idé om at jeg skulle jobbe med barn, vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg var eldst i søskenflokken? Kanskje fordi jeg har erfaring fra kaféen min i Slovakia, som etter hvert ble et treffsted for familier med små barn? Eller, var jeg fremdeles inspirert av det jeg alltid svarte som barn, når noen spurte hva jeg skulle bli som voksen?

Barnehagelærer. Alltid barnehagelærer.

Det var sikkert en kombinasjon av alt dette som førte til at jeg som nesten førtiåring startet på en helt ny og annerledes etappe i livet. Denne gangen med et tydelig veivalg.

Kontaktet barnehagene

Jeg brukte noen år på å lære meg norsk på egenhånd. Så bestemte jeg meg for å skrive til alle barnehagene i nærområdet. Ønsket mitt var å jobbe som praktikant for å lære språk. Det kom flere svar, og i samarbeid med NAV kunne jeg begynne i en jobb jeg umiddelbart forsto at jeg kom til å elske.

Det første året mitt jobbet jeg på en småbarnsavdeling.

Men, hvis du lurer på hvordan det er å begynne som utenlandsk assistent i en norsk barnehage, kan jeg fortelle deg det. Det er utfordrende, rett og slett.

For min del var det en kombinasjon av jobb og studier. Hele veien måtte jeg være fokusert på å lære et nytt språk. Et språk der jeg ikke forsto alle ordene. Det igjen gjorde at jeg ikke alltid oppfattet rutiner og arbeidsmåter på arbeidsplassen. For ikke å snakke om humor, vaner og meninger.

Tid er mangelvare i barnehagen, og da blir også gjerne tiden til å forklare og snakke tydelig til en av kollegene sine noe man ikke alltid kan prioritere. Jeg fikk ofte høre: «Spør hvis det er noe». Samtidig var ofte det i seg selv en utfordring; noen ganger manglet jeg selve ordene jeg trengte for å stille spørsmålet.

Men i hverdagslivet i barnehagen går det fort. Da får man også lynkurs i det meste.

Mange utfordringer

Nå i ettertid reflekterer jeg over den første tiden, og det slår meg at det ikke er så mange som tenker over hvordan hverdagen kan fortone seg for en kollega som kommer fra et annet land, og er ny i Norge. Det er ikke slik at alle er flyktninger, men samtidig kan man likevel ha utfordringer. Som med økonomien, når man skal starte på nytt i et helt nytt land. Mange har kanskje ikke engang råd til språkkurs, eller grunnleggende ting som arbeidsklær eller tannlegebehandling. Mange må gjerne i tillegg ha en ekstrajobb for å kunne forsørge familien.

For min del var det samtidig en glede å hver dag kunne møte gode kolleger og de små skattene i barnehagen, som møtte meg smilende og nysgjerrig på hva dagen ville bringe.

Selv om den første tiden var krevende, og ofte irriterende, ser jeg tilbake på de årene med takknemlighet. Særlig til alle kollegene og lederne som møtte meg med åpent sinn, og virkelig forsøkte å forstå og å se tingene fra flere sider.

De mange utfordringene ble også veid opp mot gleden i øyeblikkene med barna. Den magiske barnehagehverdagen.

Det er ikke enkelt å finne noe vakrere i livet enn å være delaktig i barnas syn på livet. De små og enkle tingene som betyr så mye: Tilliten til å sitte på fanget eller gi en klem. Tilliten til å trøste og støtte. At de er så nysgjerrige på alt. Alt kan oppdages og utforskes - og er du heldig, får du være med.

Gode morgenstunder

Etter hvert ble tidligvaktene min favoritt. Når man kommer tidlig om morgenen, setter på lyset, lar frisk luft feie inn i sovende avdelinger. Når man kan sette over kaffen og sørge for at kollegene får en god start på dagen, og bidra til at kollegene får en god start på dagen. Å la blikket sveipe over noen bøker på sofaen, ark og blyanter som ligger på bordet. Noen biler på gulvteppet, en ny blomst i vinduskarmen. Detaljer et nysgjerrig barn kan oppdage når det kommer i barnehagen om morgenen.

I løpet av fire år i barnehage har det vært både opp- og nedturer. Det var ikke alle tankene og ideene jeg hadde om norske barnehager som viste seg å stemme. Men jeg har opplevd mange inspirerende og motiverende dager, og noen som har inneholdt både tristhet og skuffelse.

Men når jeg sitter mellom de små barna, som er så forskjellige, men så oppriktige og nysgjerrige, da vet jeg at jeg er på riktig sted. Og jeg vet hvor jeg skal.

Jeg skal den veien jeg bestemte meg for allerede som liten jente. Jeg skal bli barnehagelærer. For det er vel slik at barnehagelærere med kjærlighet til både barna og faget, og de som evner å både se og tenke nytt, de får vi aldri nok av?

Det finnes sikkert mange barnehageassistenter rundt i Norge som bidrar til at barna her får en flott og verdifull start på livet. Og det er sikkert mange som vil bli lærere. Og mange kommer fra forskjellige land, med ulik bakgrunn og ulike historier. Alt som er så verdifullt og bidrar til å skape mangfold.

Og jeg vet at barna elsker det.