Mangfoldsuke i barnehagen – hvordan skal det gjøres?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Siden 2018 har man i Kristiansand arrangert «En by for alle-uke» i uke 6. Med dette ønsker man å markere viktigheten av likestilling, inkludering og mangfold.

Byens visjon er: «Kristiansand skal være et sted der det er godt å bo og leve for alle». Og jeg kan ikke være mer enig. Uka byr på mange spennende arrangementer, hvor det debatteres og gis innsikter i tematikken, som jeg absolutt oppfordrer flere til å delta på. Jeg applauderer kommunens innsats.

Et hektisk halvår med lite tid til refleksjon

Likeledes arrangeres det «mangfoldsuke» i andre kommuner, og det kan merkes et tydelig engasjement rundt disse, også i barnehagesektoren. Jeg får lyst til å juble, glede meg og si meg tilfreds. Men så prøver jeg å se denne uken ut ifra barnehagebarnas perspektiv:

Det hele starter opp til Samenes Nasjonaldag den 6. februar. Personalet finner frem dukker og fargerike klær. Det synges på et annet språk og fortelles om samer, lavvo og reinsdyr. Det kastes lasso på et tre-reinsdyr og spilles joik fra høyttaleren. Kanskje eventyret om Stallo fortelles. Alt ryddes bort, nye flagg henges opp. Enda flere sanger på andres språk. De voksne finner frem bøker de normalt ikke finner frem – med to mammaer og brune barn og hovedkarakter i kjørestol. Ordene «respekt» og «likeverd» går igjen og igjen. Alt ryddes bort igjen, for nå skal det feires karneval. Så er det også Barnehagedagen som må markeres. Og så påske. Og så 17. mai …

Jeg sier på ingen måte at vi ikke skal markere Samenes Nasjonaldag (men les gjerne dette fine innlegget av Stigo Holm og Johan Eivind Gaup om kultursensitivitet ifm. dette) eller mangfoldsuke. Og bare rolig, jeg rører heller ikke ved Barnehagedagen, påske eller 17. mai. Jeg tror heller ikke at det er sånn det er i alle barnehager. Jeg ønsker bare å fremme kritisk refleksjon i forbindelse hvordan dette halvåret løper av stabelen.

Jeg ser at en del barnehager vil mange ting – på samme tid, i en veldig konsentrert form, og ikke alltid like velreflektert (for det har vi ikke alltid tid til). Faren er at mangfoldighet eksotifiseres. I stedet for et felles «vi» blir det et enda større «vi og de andre». Og i prosessen kan den velmenende barnehageansatte faktisk komme til å utstille enkeltbarn som ikke ønsker å bli fremhevet i forbindelse med bakgrunnen deres, eller støte foreldre som ikke har samme positive assosiasjoner med deres opprinnelseslands flagg som man i Norge har med det norske flagget.

En litt alternativ tilgang til «mangfoldsuker»

Mangfold kan ikke reduseres til en uke. Samfunnet er mangfoldig alle årets dager. Hvis du som barnehagelærer opplever «mangfoldsuker» like hektiske som nettopp beskrevet, foreslår jeg en alternativ tilnærming, der uken i større grad gir anledning til refleksjon i personalgruppen:

1) Marker utadtil at barnehagen støtter opp om saken. Dette er viktig å kommunisere ut.

2) Bruk tiden rundt uken på refleksjoner i personalgruppen, hvor det kan evalueres og legges strategier for hvordan det kan jobbes med emnet mangfold HELE året. Eksempler på refleksjoner kan være: Hvordan representeres mangfold i barnehagens bøker og illustrasjoner? Hvilken mat serveres? Hvilken musikk lyttes det til? Hvilke eventyr fortelles? Hvordan kan stereotype kjønnsroller motarbeides?

Jeg tror at både barnehageansatte og barna får det bedre med en helhetsorientert tilnærming til arbeidet med mangfold og likestilling, at det blir en integrert del av barnehagehverdagen fremfor en årlig happening. Ta det opp på neste personalmøte!