– Vi er veldig urolige og usikre på hva som kommer til å skje. Forslagene til flertallet i Storberget-utvalget skaper mye usikkerhet om hvordan sektoren blir framover. Det handler om mennesker, om barna og de ansatte, sier Paal Christian Bjønnes, daglig leder ved Trondhjems Asylselskap – som har historiske røtter tilbake til 1827 – og som nå driver ti ideelle barnehager i Trondheim.
– Minimere og utradere
Spørsmålet om framtidens finansieringsmodell for den private barnehagesektoren har ført til storstilt mobilisering flere steder i landet. Storberget-rapporten som kom i juni, danner utgangspunkt for den kommende stortingsbehandlingen av endrede rammevilkår for kommuner og private.
Paal Christian Bjønnes, daglig leder ved Trondhjems AsylselskapFoto: Anders Bergundhaugen
– En rapport og en politisk behandling som kan endre forutsetningene såpass at vi ikke vet om vi har jobber fremover. De ideelle går med i dragsuget fordi enkelte mener at privat barnehagedrift er noe vi egentlig ikke skal ha. Det virker som om målet er å minimere og utradere, sier Bjønnes.
I rødgrønne Trondheim er det særlig kommuneadministrasjonens foreslåtte høringssvar til Storberget-rapporten som har skapt kraftige reaksjoner.
Det var i forkant av tirsdagens formannskapsbehandling av dette 15 punkter lange høringssvaret at eiere, ansatte og foreldre møtte fram foran rådhuset til markering.
- Viktigst å bli hørt
Hovedbudskapet?
– Det viktigste er at vi blir hørt på konsekvenser av det kommunedirektøren har foreslått. At saken blir belyst fra vår side – en side som i utgangspunktet ikke ble hørt. At politikerne får et bredere bilde av situasjonen, som gjør dem i stand til å ta sine valg, sier Anita Gaustad.
Hun er daglig leder ved Solbakken Barnehage og leder for PBLs lokallag i trønderhovedstaden – og koordinator for aksjonen.
Annonse
Anita Gaustad leder PBLs lokallag i Trondheim.Foto: Anders Bergundhaugen
Gaustad forteller at lokallaget allerede før de hadde tilgang på kommunedirektørens innstilling, inviterte lokale politikere til et møte, for å synliggjøre sine utfordringer. Det fant sted ved Sætra idrettsbarnehage – hvor representanter fra Senterpartiet, Høyre, Ap og Fremskrittspartiet dukket opp.
Da de ble kjent med innholdet i innstillingen, ble ikke bekymringen mindre. Reaksjonene fra lokallaget medførte blant annet at den politiske behandlingen ble utsatt med en uke.
Håper på endringer
– Vi ble ikke tatt med på høring av Trondheim kommune, men har likevel sendt en redegjørelse for vårt syn til alle medlemmer i formannskapet, forklarer Gaustad.
I Adresseavisen (krever abonnement) ble det fra flere barnehageeiere fredag ropt kraftig varsko om konsekvensene ved det som oppfattes som et radikalt høringsforslag – og i midtnorske debattfora har frontene vært steile, mellom de som mener private barnehager har grunn til frykt, og de som avdramatiserer.
Det er i utgangspunktet Arbeiderpartiet, SV, MDG og Senterpartiet som utgjør den politiske posisjonen i Trondheim.
– Hva tenker du om muligheten til å vinne fram hos lokalpolitikerne?
– Jeg tenker at det er en stor mulighet for at Trondheim enten går for kvalitets- og mangfoldsmodellen, eller at politikerne kommer med flere presiseringer som sikrer oss private en tryggere framtid, svarer Gaustad.
- Ikke likebehandling
Fra Bergheim barnehage hadde både ansatte, foreldre og noen barn møtt fram med fane og plakater.
– Vi demonstrerer mot høringsforslaget fordi vi mener det bør være likebehandling av alle barn i barnehager, noe høringsforslaget som ligger ute nå ikke sikrer, sier spesialpedagog Mia Tviberg.
Mia Tviberg jobber som spesialpedagog ved Bergheim barnehage i Trondheim.Foto: Anders Bergundhaugen
Bjønnes fra Trondhjems Asylselskap synes særlig det er verdt å merke seg det siste av de 15 punktene i innstillingen fra kommunedirektøren:
– Det kommunen sparer, det vil kommunen ha igjen til andre ting. Det gjør meg veldig skuffet at kommunen som vi anser som vår samarbeidspartner gir så tydelige signaler om at de ikke vil ha oss, tolker han av det som står der.
Storberget-rapporten
Det var i juni at utvalgsleder Knut Storberget la frem rapporten «Du er henta» som presenterer to forslag til hvordan private barnehager skal finansieres i fremtiden.
Flertallet bestående av KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke og Storberget stiller seg bak «Lokal samhandlingsmodell», som de mener vil bidra til økt demokratisk styring og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. PBL har kommet med et eget forslag til finansieringsordning kalt «Kvalitets- og mangfoldsmodellen», som de mener vil føre til høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna og bidra til å sikre mangfoldet.
Overfor Adresseavisen fredag var imidlertid kommunaldirektør for oppvekst og utvikling, Lasse Arntsen klar på at Trondheim kommune ønsker å gi private barnehager levedyktige vilkår.
– Det er ikke tvil om at Trondheim er helt avhengig av de private barnehagene, sa han.
– Usikkert for alle
Samtidig hevdet han at uforutsigbarhet, økonomisk usikkerhet og usikkerhet på ansattnivå er noe alle, også kommunale barnehager står i. Og at usikkerheten blir større når barnetallene synker.
Om kritikken som går på manglende medvirkning, sa Arntsen følgende til Adressa:
– Private barnehager er egne høringsinstanser og lar seg høre separat. PBL har i tillegg deltatt i Storberget-utvalget, og de har laget en egen uttalelse som er lagt ved vår sak til politikerne. Det viser at vi ikke legger skjul på motargumentene til kommunedirektørens innstilling.
Han sa også at han oppfattet samarbeidet med private barnehager som godt, og avviste kontant at administrasjonen i kommunen lar seg styre av venstrepolitisk ideologi.
– Vi ønsker mangfold og høy kvalitet, sa Arntsen til Adressa.
– Det er trist
Uten at det var nok til å berolige den private barnehagesektoren i kommunen.
– Jeg synes det er svært krevende at vi skal bruke tid på livets rett og om vi skal eksistere. Det vi bør snakke om er hva kvalitet og innhold i barnehagene skal være, sier Gaustad.
Trygve Bragstad (H) fikk litt applaus på vei inn til formannskapsmøtet.Foto: Anders Bergundhaugen
Tirsdag fikk hun og resten av de frammøtte full støtte fra Høyres Trygve Bragstad, da han var på vei inn i rådhuset.
– Jeg synes det er trist at de må være her. Private barnehager er blitt stemplet som velferdsprofitører gjennom valgkampen, basert på et helt feil premiss. Private driver minst like gode tjenester for mindre penger. Utgangspunktet bør heller være: «Hva kan vi lære av det?», sier Bragstad.
– Mitt bilde fra barnehagene, og jeg har besøkt mange, er ikke store overskudd. Men snarere bekymring for økonomien, legger han til.
Ikke overrasket
Også Arbeiderpartiets Roar Aas tok seg tid til å veksle noen ord med noen av de frammøtte, før han hastet inn i møte.
– Det han sa var ikke noen overraskelse. Han har vært tydelig i sitt debattinnlegg på at Ap støtter flertallsmodellen. Jeg setter pris på at han tok seg tid til å lytte og diskutere ulike perspektiv. Og så er vi enig om å være uenige – og det gjør meg lei meg, for dette betyr så utrolig mye for forutsigbarhet og trygge arbeidsplasser, sier Trude Sjøhagen Nordgaard, styrer for Sætra idrettsbarnehage.
«Arbeiderpartiet er ikke imot private barnehager, og vi ønsker et mangfold innenfor barnehagesektoren, både private og offentlige. Men kommunen må ha flere helhetlige virkemiddel for å styre oppvekstsektoren enn vi har i dag», var noe av det Aas skrev i nevnte innlegg.
Kommunedirektørens innstilling
Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om “Finansiering av private barnehager”:
1. Trondheim kommune er enig i flertallets forslag om å gjøre det valgfritt for kommunene å bruke nasjonal forskrift for finansiering av private barnehager, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter. Trondheim kommune støtter utvalgets flertall sitt forslag benevnt som en “lokal samhandlingsmodell” som åpner for at kommunene kan gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokale forskrifter for tildeling av tilskudd til private barnehager. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det utformes nye nasjonale bestemmelser som sikrer lokaldemokratisk styring av barnehagesektoren og større sammenheng mellom lokale prioriteringer, kommunens utgiftsnivå og tilskuddene til private barnehager.
2. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å gi kommunen hjemmel til å fastsette vilkår for tildeling av tilskudd til nye og eksisterende barnehager. Dette innebærer at kommunen kan bestemme at kommunen kun vil yte tilskudd til barn med rett til plass, at nye barnehager enten skal være drevet kommunalt eller av private ideelle, sette vilkår om deltakelse i kommunale satsinger, eller fastsette lokale krav til eksempelvis bemanning og åpningstider.
3. For å sikre samsvar mellom utgiftsnivået i kommunale barnehager og kostnadene i
private barnehager er Trondheim kommune enig i flertallets forslag om at det innføres regler for at utgifter på kommunal side, som private ikke har, kan holdes utenfor tilskuddsberegningen. Større skjønnsmessig vurdering av kostnader til ordinær drift vil gi større symmetri i kommunale tilskudd og lovpålagte oppgaver.
Trondheim kommune støtter også flertallets forslag om å gjeninnføre en mulighet til å holde kommunale barnehager med høye driftskostnader utenfor tilskuddsgrunnlaget.
4. Trondheim kommune er enig med utvalget at det to-årige etterslepet i dagens tilskuddsberegning er en utfordring. Dette fordi både kommunale satsinger og kommunale innstramminger ikke får effekt på tilskuddet til de private barnehagene før etter to år. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at kommuner som velger å stille vilkår om tilskudd blir forpliktet til å ivareta samtidig finansiering i kommunale og private barnehager.
5. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall i at kommunene må sikres virkemidler til å håndtere situasjoner med overkapasitet. Et eksempel på et slikt virkemiddel vil være at kommunen kan fastsette hvor mange barnehageplasser kommunen vil finansiere i den enkelte private barnehage i et gitt antall år. Når den avtalte perioden er over, gjør kommunen en ny vurdering av hvor mange plasser som skal finansieres, basert på utviklingen i tilbud og etterspørsel. En jevnere fordeling av reduksjon eller økning i kapasiteten lokalt, vil bidra til vesentlig mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Videre vil slik forutsigbarhet kunne opprettholde flere tilbud i kommunen samlet sett og ivareta mangfold med tanke på størrelse, eierskap og organisasjonsformer.
6. Trondheim kommune støtter flertallets anbefaling om at en ny nasjonal forskrift åpner for at kommunene kan innføre en tilskuddsmodell bestående av både et grunntilskudd som en fast grunnfinansiering, og i tillegg en sats per plass. En slik modell tar hensyn til at små barnehager kan ha høyere kostnader per heltidsplass enn store private barnehager. Kommunenes økonomi vil ikke påvirkes av valget og samlet tilskuddsnivå til de private barnehagene blir det samme, både nasjonalt og lokalt.
7. Trondheim kommune vil ikke ta stilling til forslagene om kommunal forkjøpsrett og tilbakeføring av verdier til kommunen ved nedleggelse uten nærmere utredning av konsekvenser for kommunene og de private barnehagene. Kommunal forkjøpsrett må blant annet ses i sammenheng med forslag om at kommunene i lokal forskrift skal kunne bestemme omfang og varighet av finansieringen av private barnehager, noe som vil ha påvirkning på markedsprisen. Kommunens dobbeltrolle som myndighet og eier kan her være et tema.
8. Trondheim kommune støtter forslaget fra utvalgets flertall om at det gjeninnføres mulighet for at kapitaltilskuddet kan fastsettes lokalt av kommunen. Det bør åpnes for at kommunen kan benytte andre modeller enn kommunal selvkost, som for eksempel markedsmessig leie for tilsvarende bygg i kommunen/regionen eller standard byggekostnad i oppføringsåret.
Trondheim kommune støtter også forslaget fra utvalgets flertall om at det i nasjonal forskrift gjeninnføres én nasjonal kapitalsats uavhengig av barnehagens bygge/godkjenningsår. Satsen fastsettes med utgangspunkt i dagens modell basert på beregnede kostnader pr. plass fra Husbanken, og beregnede kapitalkostnader for kommunene med en forholdsmessig fordeling. Rentesatsene i beregningene kan eventuelt heves for å reflektere økte renter i det ordinære finansmarkedet sammenlignet med dagens nivå som er knyttet til fastrenten i Husbanken.
9. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å fjerne det sjablongmessige tilskuddet til pensjon og erstatte det med kostnadsdekning slik at kun reelle kostnader dekkes. Dette innebærer at private barnehager får dekket faktiske pensjonskostnader oppad begrenset til kommunens nivå.
10. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at regjeringen vurderer nivået på og treffsikkerheten av dagens administrasjonspåslag og eventuelt foreslå alternativer til dagens beregning og tilskuddsnivå. Vurderingen bør ses i sammenheng med en eventuell mulighet for kommunene til å differensiere driftstilskudd.
11. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det opprettes et register over ideelle barnehager i tråd med Velferdstjenesteutvalgets forslag. Flertallet viser til at registeret kan benyttes av kommunene i prioritering av mangfoldet lokalt, i behandlingen av lånesøknader i Husbanken og for å følge utviklingen i sektoren.
12. Trondheim kommune er enig i flertallets syn om at innføring av kommunens mulighet til å stille vilkår eller fastsette egne forskrifter for finansiering, gir behov for å bevare kommunens mulighet til å føre tilsyn med økonomien i enkeltbarnehager. Dette vil i tillegg til å sikre muligheten til å håndheve vilkårene kommunene setter, enten i lokale eller nasjonale forskrifter, bidra til et samlet sett sterkere tilsyn på området.
13. Trondheim kommune støtter anbefalingen fra utvalgets flertall om at det må lovfestes at private barnehager som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler jf. arbeidstvistloven § 3.
14. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall om at pensjonspåslaget endres til 11 prosent av kommunens lønnsgrunnlag fra 1. januar 2022 som overgangsordning til kostnadsdekning innføres. Trondheim kommune forutsetter at private barnehager som har høyere pensjonskostnader gis mulighet til å kunne søke om tilleggskompensasjon for 2022. Andre forslag innføres fra 1. januar 2023.
15. Trondheim kommune forutsetter at eventuelle innsparinger av endringer i finansieringen av private barnehager, beholdes i kommunerammen. Trondheim kommune viser her til den betydelige underfinansieringen fra stat til kommune av pedagog- og bemanningsnormen, som ble innført i 2018. For Trondheim kommune utgjorde underfinansieringen om lag 80 millioner kroner.
