Fikk heder for masteroppgave

Sist fredag ble Torsvik tildelt prisen «Årets masteroppgave» for sitt prosjekt om barn og ansattes felles utforskning. Prisen ble delt ut under fagdagen til Eventus Barnehager i Fana kulturhus.

I tillegg til å motta en sjekk på 10.000 kroner, fikk Torsvik æren av å være hovedforedragsholder på fagdagen som samlet over 250 barnehageansatte.

– Masteroppgaver har en tendens til å havne i en skrivebordsskuff og bli litt glemt. Derfor var det veldig kjekt å få lov til å prate om funnene mine til så mange ansatte. At det jeg har jobbet frem kan få betydning ute i praksisfeltet, er jeg både stolt og ydmyk over, sier hun.

Første gang

Prisen er et samarbeid mellom Eventus og Høgskulen på Vestlandet (HVL), og deles ut til den personen som har skrevet den beste masteren i barnehagekunnskap ved HVL det aktuelle året.

– Prisen ble til fordi vi i Eventus Barnehager ønsker å sette fokus på masterutdanningen, og vise at det masterstudentene forsker på er relevant «på gulvet» i barnehagene, forteller faglig leder Remi Kaldhussæter.

Årets vinner ble plukket ut av en jury bestående av tre representanter fra HVL og tre fra Eventus.

– Dette var første gangen vi arrangerte denne konkurransen, og vi tenker å gjenta suksessen til våren igjen. Vi ønsker også å se på mulighetene for å utvide til andre studier som er relevante for barnehagen. Drømmen er at dette vil bli en gjentakende konkurranse det blir god oppslutning rundt, sier Kaldhussæter.

Felles utforskning

I år var det fem studenter som leverte masteroppgave i barnehagekunnskap ved HVL. Tre av dem meldte seg på konkurransen.

Vinneren ble altså Janne Åse Torsvik med oppgaven «Utforskning etter kunstprosjekt om havet: En kvalitativ studie av pedagogiske smutthull i fjæra».

Torsvik har lang erfaring fra barnehage. Hun startet sin karriere som assistent. I 1997 var hun ferdig utdannet barnehagelærer, og hun har siden jobbet både som pedagogisk leder og daglig leder.

– Gjennom hele min yrkeskarriere har jeg vært veldig inspirert av Reggio Emilia-pedagogikken. Det ble også førende for valg av tema for masteroppgaven, forteller hun.

– Formålet med prosjektet er å bidra med innsikt i hva som kan ha betydning for barnehagenes måte å drive utforskning på – der barna og personalet skaper mening sammen. Samtidig vil jeg synliggjøre hvordan utforskning i barnehagesammenheng kan være et alternativ til forståelsen av at læring er et resultat av å følge en oppskrift som passer for alle, sier Torsvik.

De siste 15-20 årene har det dukket opp mange kommersielle aktører som er interesserte i å tjene penger på sektoren, påpeker hun.

– Barnehagene blir tilbudt masse verktøy og prosedyrer som man skal følge for å angivelig oppnå et gitt resultat. Jeg mener dette er et veldig forenklet syn på læring. For meg er det helt sentralt at barn og personalet engasjerer seg i en felles utforskning av det som barnet har tanker, meninger og hypoteser om. Det må være det ledende, sier Torsvik.

– Ved å ta utgangspunkt i barns lekende tilnærming til verden, og inkludere barnets stemme gjennom refleksjon, tanker og meninger både om fellesskapet og kulturen de er en del av, så kan utforskning lede til en forståelse for ivaretakelse av naturen, men også en bærekraftig pedagogikk fordi barnet kan være del av en demokratisk hverdag.

Smutthull

Torsviks masterprosjekt tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan foregår utforskende aktiviteter mellom barn og barnehagepersonale i etterkant av et kunstprosjekt om havet?

Hun har fulgt tre avdelinger i to ulike barnehager, i perioder på fire til seks uker. Samtlige avdelinger hadde deltatt i kunstprosjektet One Ocean – Havportett, der barn, ansatte, kunstnere og forskere utforsket livet under vann og i strandkanten like ved barnehagene.

Torsvik finner at det er fire ting som er særlig viktig for en utforskende praksis:

– Det første handler om sted og rom. Hvor foregår utforskningen? Jeg finner ikke overraskende at det å utforske i et åpent rom, som for eksempel i fjæra, gir mye bedre forutsetninger for å utforske havet enn å sitte inne på en avdeling ved et bord. Stedet som et åpent rom er altså en fordel fremfor stedet som et lukket rom.

Dialog er også avgjørende, påpeker Torsvik.

– Jeg har kalt det smutthull eller mulighetenes rom når personalet griper det de ser at barna er interessert i og gjennom dialog klarer å løfte barnas utforskning videre. I situasjoner preget av monolog ser jeg derimot at utforskningen stopper helt opp, sier hun.

– Jeg finner videre at barn bruker leken som sin foretrukne talegenre for å skape mening i aktivitetene de er med på. De kan for eksempel holde på med leire, men skjønner kanskje ikke helt hensikten med akkurat denne aktiviteten. Da kan de krølle leiren sammen til en klump, late som det er en bil og begynne å kjøre mens de lager bil-lyder. De bruker altså leken for å skape mening med det de holder på med.

– Til slutt finner jeg at tid er veldig viktig. Det handler både om å gjenta aktiviteter over tid, om at barn må gis tid til å være i utforskning, og om å hekte seg på det som har foregått tidligere. I mitt masterprosjekt så jeg på hvordan barnehagen jobbet videre med å hekte seg på kunstprosjektet de hadde vært med på etter at forskerne og kunstnerne hadde forlatt barnehagen, forteller Torsvik.

«Stor relevans»

Juryen er samstemte om at Torsvik har levert en oppgave om et spennende prosjekt, med god metodikk, formidling og en solid konklusjon.

HVLs jurymedlemmer trekker frem følgende i sin begrunnelse:

Dette prosjektet vil ha stor relevans for hverdagen i barnehagen og bygger på dagens utfordringer. Den har i seg en overførbarhet til relasjon mellom voksne-barn i hverdagsaktiviteter, og utfordrer dagens praksis. Vi tror mange vil kjenne seg igjen i forskningen (fortellingene) og med et refleksivt syn og dialog over denne oppgaven, kan praksis i barnehagen endres.

Jurymedlemmene fra Eventus fremhever at:

Barnehagene er i kontinuerlig utvikling og i dette arbeidet er profesjonsfelleskapet avhengig av gode perspektiver og teorier som kan bringe oss framover. Oppgavens tydelige stemme mot programpedagogikk og utfordring av lærerens monolog i møte med barns aktivitet oppleves viktig og riktig. «Utforskning etter kunstprosjekt om havet» oppleves å ha viktig relevans for barnehagen da den især løfter fram bærekraftig utvikling og barnets utforskende møte med naturen som sentralt.