– Barnehagene er blitt mye flinkere til å håndtere spisevansker hos barn

– I mor/barn-undersøkelsen ser man at rundt en fjerdedel av mødrene til toåringene er bekymret for hvordan barna deres spiser. Da skjønner man også at det er behov for kunnskap for å møte bekymringene, sier psykologspesialist Helle Schiørbeck, og fortsetter:

– Det finnes et mylder av informasjon der ute, blant annet i form av blogger og på nett. Da kan det være vanskelig å vite hva som faktisk er kunnskapsbasert.

Hun er en del av Spise- og ernæringsteamet/ Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker, et tverrfaglig team som bistår blant annet barnehagene med å veilede ansatte og foreldre når det oppstår spisevansker hos barna. Tjenesten er en del av Barneavdeling for nevrofag ved OUS-Rikshospitalet.

– Tilbakemeldingene fra barnehagene er at både funksjonsfriske barn og barn med spisevansker har nytte av kunnskapen vi formidler. Samtidig møter vi ofte barnehageansatte som gjerne skulle visst mer om normal og forsinket spiseutvikling.

Det sier spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, som også er en av de i alt sju ansatte ved tjenesten. Sammen med sin kollega forteller hun om arbeidet de gjør:

– Vi snakker med barnehagene blant annet om normal spiseutvikling, avvikende og forsinket spiseutvikling, om normalvariasjon, gode måltider for barn med spisevansker, hva er spisevansker, mye om ernæring og ikke minst om hva barnehagen og foreldre kan gjøre når de møter på spisevansker hos barn, oppsummerer hun.

Mye informasjon på nett

I et normalår arrangerer de vanligvis basiskurs for fagmiljø som arbeider med barn som har spise- og ernæringsvansker, deriblant barnehagene. Hvert andre år samles fagmiljøene i Norden til fagkonferanser. Kompetansetjenesten ved OUS-Rikshopitalet jobber for å støtte sykehusene og andre fagmiljøer for å etablere lokale spiseteam som sikrer at alle barn får et tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Blant annet. Men mye endret seg med pandemien som stengte landet:

– Vi oppdaget at mange av pasientene våre ikke fikk det tilbudet de ellers ville fått. Nedstengningen i samfunnet begrenset både behandlingstilbudet til barn, og fagfolks mulighet for kompetanseutvikling gjennom å delta på kurs mm. Barn er i utvikling hele tiden, og nødvendig hjelp på dette området til rett tid vil bety veldig mye. Vi tenkte da at det ble enda viktigere at blant annet de som jobber i barnehage vet hvor de kan finne kunnskap, sier Helle Schiørbeck. Samtidig har ikke den siste perioden vært utelukkende negativ for barna som har utfordringer med maten.

– Noen barn opplever at det blir tryggere og mer oversiktlig i kohortene. Men det er veldig forskjellig hvordan barnehagene har ordnet dette. Noen er mer åpne for individuell tilpasning i måltidene enn andre, sier Schiørbeck.

Mens behovet for kunnskap er stort, har pandemien gjort det vanskeligere å få informasjonen ut. Dermed ble det prioritert å oppdatere hjemmesiden til kompetansetjenesten. Der kan man nå blant annet finne informasjon om hva som er de vanligste utfordringene knyttet til spisevansker hos barn, hva spise- og ernæringsvansker hos barn egentlig er, hvilke barn som har økt risiko for å utvikle spisevansker og hvor mange det gjelder, hvordan man kan utrede og behandle de barna det gjelder, og ikke minst: Hvor kan man få hjelp?

– Vi har fått ut mye informasjon der, også om hvem vi er og hvilken kompetanse som finnes. Da teamet og kompetansetjenesten var nyopprettet arbeidet vi mye erfaringsbasert. Nå er dette et etablert fagområde som er kunnskapsbasert. Etter hvert har fagmiljøet vokst, og det gjøres mer forskning på området. Nå finnes det kompetanse i spise- og ernæringsteam ved sykehus eller habiliteringstjenester i samtlige helseregioner. Vi har også lagt ut anbefalt litteratur, filmer, presentasjoner, og fagartikler. Men det er fremdeles et nytt fagfelt, sier Schiørbeck - som selv har jobbet med problematikken siden tidlig på nittitallet.

Hvordan får barnet et godt forhold til mat og måltider? Det handler denne filmen om. Produsert for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker :

- Sårbar prosess

Mange av barna de jobber med har behov for å få mat gjennom sonde i perioder. Psykologspesialisten forklarer:

– Det har vært en rivende utvikling innen intensivbehandling til barn som er kritisk syke i sped- og småbarnsalder. Det kan være blant annet barn født med hjertefeil, barn født for tidlig eller med ulike problemer eller sykdommer knyttet til mage- og tarmfunksjoner. Mange av disse barna har behov for mat via sonde. De reddes, men noen av barna går glipp av viktige faser i den tidlige spiseutviklingen, sier hun, og fortsetter:

– Noen foreldre opplever at de nesten blir mer behandlere enn foreldre i måltidene, når de går glipp av kosen og nærheten gjennom vanlige måltider. Både barn og foreldre kan trenge støtte for å komme i gang med spiseutviklingen når den kritiske fasen er over. Veldig ofte skjer dette omtrent samtidig som barna begynner i barnehage. Da blir det avgjørende at barnehagene har kompetansen til å gi barnet god utviklingsstøtte i måltider, og til å samarbeide med foreldrene på en god måte.

Elna Thurmann-Nielsen utdyper:

– Spiseutvikling er en sårbar prosess. Barn som ernæres gjennom sonde kan gå glipp av erfaringer som barn vanligvis får i måltider. Dette kan for eksempel påvirke barnets forståelse og forhold til mat og måltidet. Barn trenger tid og mange erfaringer for å lære å like ulik mat og ikke minst kunne bearbeide maten munnmotorisk. Vi påpeker ofte at å lære å spise tar lang tid.

Akkurat hvor mange barn som strever, er vanskelig å anslå - men Schiørbeck sier undersøkelser viser at antallet barn som får mat gjennom sonde ved Rikshospitalet er tredoblet fra midten av -90 tallet til i dag.

– Vi vet også at så mange som 80 prosent av barn med utviklingsavvik og kroniske tilstander er i risiko for å utvikle spisevansker.

Mestrer ikke å spise

Thurmann-Nielsen forteller at barnehagene blir stadig flinkere til å ivareta barna som har spiseutfordringer. Én formulering i de nye retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, som kom i 2018, har gjort arbeidet deres enklere: Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider.

– Likevel er spiseutvikling fremdeles et nytt fagfelt. Barnehagene vi er i kontakt med forteller at kunnskap vi formidler har betydning for alle som delta i måltidene. Om barn ikke spiser den maten vi forventer de skal spise, kan det hende de ikke får tilstrekkelig mat i løpet av dagen, sier hun, og fortsetter:

– Barnehagene har veldig ofte mange matregler, og vi ser at det kan komme i veien for spiseutviklingen. For at barn skal kunne oppleve mestring må voksne ha et pedagogisk perspektiv rundt måltidet. Det kan bety at vi må tenke nytt rundt de matreglene vi selv vokste opp med. For barn som strever nytter det for eksempel ikke å presse dem til å spise brødskive - da må man heller gi dem noe de mestrer som for eksempel kun smørepålegg, kun leverpostei eller annen smørepålegg barnet liker som er lett å spise. Barnet blir fort mett og opplever mestring.

Hun forteller samtidig at det har skjedd mye de siste ti årene.

– Tidligere ble måltidet i barnehagen i større grad omtalt som en tidstyv uten pedagogisk verdi. Nå får vi mange tilbakemeldinger om at mat og måltider har stor betydning i barns barnehagehverdag. Voksne tar mer og mer ansvar for og ser betydningen av god tilrettelegging for mestring og matglede til tross for barns ulike grader av spisevansker.

Kan vare hele livet

Helle Schiørbeck forteller at litt av jobben deres er å være vaktbikkjer, som kan bidra til at barna får den hjelpen de trenger.

– Vi får stadig flere barn med denne typen problemstilling. At det forskes mer gjør også at flere typer problematikk kommer inn under vårt arbeidsområde; som de som har angst og vegring for å spise, og de som spiser bare noen få matvarer. Det er normalt at barn er kresne, men noen barn har et fobisk forhold til mat, ofte også en hypersensitivitet for sanseinntrykk ved mat. Barn som har et ekstremt selektivt kosthold har ikke vært fanget opp av behandlingsapparatet tidligere. Med ny kunnskap får også denne typen pasienter større anerkjennelse, som man da igjen får behov for mer kunnskap om.

Psykologspesialisten forteller også at for mange vedvarer problematikken også ut over barndommen, kanskje helt inn i voksen alder.

– Spisevansker er ikke noe som begrenser seg til tidlig barndom. Det kan vedvare. Men også det er noe som det forskes veldig mye på nå. Samtidig skiller vi mellom spisevansker og spiseforstyrrelser, sier hun, før hun avslutter:

– Mens spisevansker identifiseres når et barn ikke følger forventede utviklingsforløp, med milepæler for gradvis å kunne spise selvstendig og variert, er spiseforstyrrelser relatert til selvbilde og kroppsoppfatning.