Serverte mat i tre måneder - nå vil de skrote ordningen
I fjor innførte Arendal kommune matservering i barnehagene som et prøveprosjekt. Nå vil de tilbake til matpakka.
Publisert
Etter tre måneder ble ordningen evaluert: Kommunedirektøren mener det blir både for dyrt og for dårlig, og vil skrote ordningen. Samtidig er ikke verken foreldrene eller politikerne helt enige.
Det kommer fram i en sak i Agderposten (krever innlogging).
For nøyaktig et år siden vedtok politikerne i Arendal å sette i gang et prøveprosjekt med matservering i de kommunale barnehagene. Kostpengene ble satt til 350 kroner måneden, og det ble satt av penger til å ansette kjøkkenmedarbeider i rundt 25 prosent stilling i hver av de kommunale barnehagene. Barna måtte ikke ha med seg matpakke til noen måltider i prøveperioden, kommer det fram i saksframlegget til bystyret.
Prøveperioden skulle vare fra 1. august 2021 til og med 31. januar 2022, og etter planen evalueres 15. desember 2021 - noe som ble framskyndet til 18. november for å rekke budsjettbehandlingen før jul. Tiltaket skulle være til selvkost, eventuelt med liten kommunal kostnad innenfor rammen av vedtatte budsjetter for enheten.
Etter evalueringen er det spesielt to ting som stikker seg ut, ifølge kommunedirektøren: Et tydelig behov for økt stillingsprosent til kjøkkenmedarbeider, samt bekymring over hvor ernæringsrikt og variert kostholdstilbudet egentlig er.
Vil øke utgiftene til private
Nå anbefales politikerne å droppe ordningen. I innstillingen til politikerne står det:
Kommunedirektøren kan ikke anbefale at Arendal kommune går videre med den løsningen på mat i barnehagene som er prøvd ut. For å gi tilfredsstillende mattilbud må det settes av mer ressurser enn de 350 kronene i kostpenger, og stillingsressursen må opp for å unngå at det pedagogiske tilbudet til barna blir skadelidende. Dersom kommunen tilfører midler ut over det som kommer inn i matpenger fra foreldrene, vil dette også øke overføringene til de private barnehagene. Kommunens utgifter til barnehagene er fra før av større enn i kommuner for øvrig, tilføring av ressurser for matservering ut over matpengene vil forsterke dette ytterligere. Kommunedirektøren vil fraråde dette. Bystyret må i denne sammenheng være klar over at enkelte private barnehager vil ha anledning til å kreve mer enn 350 kroner måneden i matpenger fordi foreldrene gjennomgående har større betalingsevne, og økt overføring fra kommunen kan derfor tilfalle eierne, ikke nødvendigvis foreldrene eller barna. De private barnehagene står videre fritt til å bruke eksisterende bemanning til å stå for matserveringen selv om kommunen finner det riktig å bemanne opp med kjøkkenkapasitet i sine barnehager.
En fanesak
Ifølge Agderposten har leder av oppvekstkomiteen i Arendal, Ingjerd Livollen (Sp), hatt matservering i kommunale barnehager som en av sine fanesaker siden bystyret satte ned et eget barnehageutvalg.
Hun sier det er et tverrpolitisk ønske om å fortsette med ordningen. Det er imidlertid uenighet om hvor store kjøkkenstillingene bør være, om det skal finansieres med foreldrebetaling eller om kommunen skal dekke midlene.
Ifølge komitélederen ønsker posisjonspartiene å holde prisen nede på 350 kroner per barn i måneden, mens Høyre vil øke kostpengene til 500 kroner for å finansiere det.
Høyres Linda Dagestad Øygarden mener kostpengene må økes for å sikre grunnbemanningen og samtidig ha penger til gode råvarer. Hun legger til at partiet vil senke prisen til 50 kroner i måneden for foreldre som har dårlig råd.
Saken har vært behandlet i en rekke utvalg i mars, og skulle etter planen opp i bystyret i Arendal denne uka. Der ble diskusjonen utsatt til neste møte.
