«Mat i barnehagen gir sosial utjevning»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Mat og måltid i barnehagen er et stadig diskusjonstema. Tenk det, at noe som er så viktig diskuteres på denne måten. Samtidig er det underlig å se at det å ha et pedagogisk fokus på mat og måltidssituasjoner blir vurdert til å ha liten verdi og status.

Pedagogikk og mat hører ikke sammen er en del av omkvedet. Men rammeplanen sier noe helt annet. Nå må vi sammen sikre at det ikke skapes sosiale forskjeller gjennom matboksen, men at mat og måltidssituasjonen blir den sosiale læringsarenaen og får det pedagogiske kvalitetsløftet som barna fortjener.

Pedagogisk arena

Se for deg en pedagog som ikke ser på mat og måltidssituasjonen som en tidstyv, men som en viktig pedagogisk arena. Se for deg at pedagogen planlegger bruken av mat og måltidssituasjonen slik at de sosiale ferdighetene utvikles. Her skapes det gode vennskap, barna lærer å bli glad i mat og praten går rundt farger, smaker og kanskje om hvor maten kommer ifra. Og når barna lager mat, må de beregne mengder og blandingsforhold. De spør og graver, og pedagogen svarer og demonstrerer og så får barna prøve selv. De voksne spiser selvsagt sammen med barna. Og mens de spiser, går praten løst om mangt og mye og ikke minst om maten de har laget. På slutten hjelper alle med å rydde opp fra bord og kjøkkenbenk, på samme måte som de rydder leker inne og ute. Dette er en pedagog som har tatt i bruk hele rammeplanen. En pedagog som ikke lager seg merarbeid, men som bruker sin fagkompetanse og samtidig bidrar til sosial utjevning og sunt kosthold.

Ernæring gir læring. Vi vet vel alle hvor lite vi lærer om blodsukkeret er lavt og magen rumler. Tid til måltider i barnehagen er definert i rammeplan og lovverk, og den tiden må vi bruke godt. Gode kostholdsvaner dannes i tidlig alder, her har vi en unik mulighet til å drive folkehelsearbeid. Tenk på alle de gode vanene vi kan lære barna, slik at de forstår hvor viktig det er med et variert kosthold basert på kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Kvalitet er det viktigste for meg, det å vite at rammeplanen blir fulgt og at de som jobber i barnehagen har en trygg organisasjon i ryggen. Kvalitet skapes dersom det er rom for kursing, opplæring og faglig utvikling. Kvalitet i barnehagen gir også større muligheter for tidlig oppfølging av barn som trenger det.

Ok at det er behov for noen klare rutiner som hygienekrav. Men det bør ikke være for krevende å lage mat som tar hensyn til alle barn, uavhengig av allergier, intoleranser og religion. Og, som med alt annet, er det selvsagt viktig å gi riktig kompetanse til pedagogene og de matansvarlige. Har barnehagen mulighet for å få en kjøkkenressurs, er det fint. Men dette bør også være fullt overkommelig for alle pedagoger.

Sosial utjevning

Fra 2016 har Læringsverkstedet jobbet med «Et godt måltid». Der har vi sett at måltidet er en fantastisk god læringsarena. Her kommer man innom de fleste fag i rammeplanen som ivaretar barna. Det er rett og slett en unik arena der alle sitter sammen og deler måltidet. Måltidsglede kjenner vi som voksne også, gleden av å nyte god mat og gode samtaler. Å bli sett og mett i ett og samme øyeblikk! Og vår erfaring er at mat og måltider i barnehager er noe alle barnehager får til. De gjør det selvsagt ikke likt. For den enkelte barnehage må tilpasse «et godt måltid» ut fra seg selv og sin barnegruppe.

Ja, det krever tid, krefter og interesserte ansatte for å kunne ha et godt opplegg for mat og måltider i barnehagen. Men det er fullt overkommelig for alle barnehager å få det til. Derfor er det viktig at de som har erfaring deler av sin kunnskap, og de som trenger å lære, må være villig til å hente inn denne kunnskapen. På den måten kan vi sammen være med og sikre sosial utjevning, sosial kompetanse og sunt kosthold gjennom det å styrke mat og måltidssituasjonene i alle barnehager – til barnas beste.