– Vi trenger et kompetanseløft om mat og måltider i barnehagen

Hun er PhD-stipendiat og prosjektkoordinator i GreeNudge AS, som står bak initiativet SunnereBarn, og jobber sammen med blant andre prosjektkoordinator Marit Løset Eriksen i SunnereBarn. Initiativet skal bidra til økt kunnskap om mat og måltider i barnehagen, og tilbyr lett tilgjengelige verktøy - og vil på den måten lette og effektivisere arbeidet med å få gode matvaner inn i barnehagen.

I 2021 var 9500 ansatte og 52200 barn med på SunnereBarn, som er kostnadsfritt for deltagerne. Prosjektet finansieres av Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen, og samarbeider også med private næringsmiddelleverandører samt andre samarbeidspartnere som for eksempel BI, OsloMet, Matvett, GrøntFlagg, opplysningskontoret for Frukt og Grønt og Opplysningskontoret for brød og korn.

Eng er stipendiat og skal evaluere initiativet. Nylig publiserte hun og kollegene en fagfellevurdert artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring. Artikkelen er deskriptiv med nyeste tall fra barnehager innen kvaliteten på maten som serveres, samt rutiner, kunnskap og holdninger om mat og måltider.

– Det ble gjort en nasjonal kartlegging av mat og måltid i barnehager av Helsedirektoratet og publisert i 2011. Men det er ingen tvil om at det er for lite forskning om hvordan det jobbes med mat og måltidspraksis i barnehagene i dag, sier Eng.

For lite grønnsaker og fisk

I studien finnes data fra 324 deltakere i SunnereBarn, hentet inn i perioden mars 2018- mars 2020. Deltagerne er relativt jevnt fordelt geografisk og mellom private og kommunale barnehager.

– Hva er det viktigste å trekke fram?

– Jeg mener det viktigste vi ser, er at barnehagene i likhet med i 2011 serverer for lite fisk og grønnsaker, noe som gjenspeiler den generelle trenden i samfunnet. Også tallet for hvor stor andel nøkkelhullmerkede matvarer som serveres er lavt, sier Eng.

Også andelen grove kornprodukter kunne vært høyere: En stor andel av måltidene i norske barnehager er brødmat og det vil dermed være av betydning hvilket type brød som spises. Ifølge undersøkelsen svarer 16.2 % at de i høy og 64.5 % i svært høy grad serverer grovt brød.

– Barnehagene burde utelukkende servere grovt brød, sier Eng.

For dårlig kunnskap

– Det andre som er verdt å trekke fram, er at kunnskapen om retningslinjene er lav: Under femti prosent av de ansatte bortsett fra lederne har kjennskap til de nasjonale retningslinjene for mat og måltider. Det burde vært hundre prosent. Det er også veldig variabelt hvordan barnehagene jobber med å implementere disse.

Slik det ser ut har ikke kjennskapen til retningslinjene blant ansatte økt nevneverdig siden kartleggingen som ble utført i 2011, står det i artikkelen. Kartleggingen viser også at over halvparten av ledelsen i svært liten til noen grad svarer å ha fått opplæring i betydning av kosthold for god fysisk og psykisk helse. For øvrige ansatte er det 68,8 % som i svært liten til noen grad har fått opplæring. Dette kan understøtte at det fortsatt er behov for kunnskapsløft i sektoren og antakelig er det store variasjoner i de ulike barnehagene, står det i forskningsartikkelen.

Det gjenspeiles også i samarbeidet med foreldrene: Kun 25 % av barnehagene oppgir at det i svært stor grad kommuniseres om viktigheten av mat og måltid på foreldremøter og 18 % i foreldresamtaler. En liknende tendens kommuniseres i en undersøkelse fra 2018 hvor 30 % av foreldre mente det i liten grad ble kommunisert noe om mat og måltider ved foreldremøter

– Det er såpass store variasjoner i hvordan barnehagene jobber med mat og måltidspraksis at det er et tankekors, sier Eng, men vil samtidig ikke peke på de barnehageansatte.

– Rammeplanen er for så vidt tydelig, og det samme er de nasjonale retningslinjene. Men det hjelper ikke hvis man ikke har kjennskap til dette. Det blir vanskelig hvis hver enkelt ansatt skal være nødt til å lese seg opp på temaet, og det er også veldig mange ulike meninger om mat og måltider. Det er der ledelsen kommer inn. Skal man jobbe godt med mat og måltider i barnehagen, må det forankres lenger opp - uten at selve arbeidet blir for komplisert. Det mener vi er en av nøklene for å lykkes.

Stipendiaten peker samtidig på at tematikken er nærmest fraværende i barnehagelærerutdanningen.

– Det sier seg selv at det er vanskelig å lære bort noe man selv ikke har lært noe om.

Et annet hovedpunkt i undersøkelsen er mer positivt: Barnehagene serverer mer frukt, og har nesten sluttet å servere sukkerholdig mat og drikke.

Vil forenkle arbeidet

SunnereBarn ble etablert i 2017/2018.

– Hvor enkelt er det å få barnehagene med på dette initiativet?

– Vi skulle gjerne hatt med enda flere. SunnereBarn er igangsatt med mål om å forenkle arbeidet med mat og måltider i barnehagene. Drømmen for oss som jobber med dette er å gi barnehagene et løft, sier Eng.

I artikkelen påpekes det at det kan være en skjevhet i utvalget ettersom en stor andel av de som bruker SunnereBarn allerede har fokus på mat og måltider.

– Det er derfor det er så ønskelig at kommunene er med. Vi har allerede flere kommuner med oss, men ønsker flere. Man skulle tro det var nyttig for dem: Vi kan blant annet evaluere samlet alle barnehager i hele kommunen for dem og se hvordan de ligger an på ulike områder. Som matsvinn, som er et tema vi skal se nærmere på etter hvert. Det burde være veldig interessant.

Hun peker på behovet for mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker - og mener nettopp SunnereBarn kan bidra til det.

– Vi vet jo ikke hva som virker før vi har evaluert det. Derfor bruker vi måltidssjekken i arbeidet vårt. De som deltar kan også evaluere seg selv og bruke det som et forbedringsverktøy. Det synes jeg er viktig. Samtidig ønsker vi oss mer forskning på i hvor stor grad eiere og ledelse forankrer dette arbeidet.

Hun forteller samtidig at det kommer flere artikler basert på data fra SunnereBarn - som kan bidra til mer kunnskap.

– Vi skal publisere forskningsartikler om budsjett og matkvalitet i barnehagene, om kunnskap og holdninger, samt forske på effekten av SunnereBarn på alle innsatsområdene, der vi ser på data fra før oppstart, etter ett år og etter to år.

Før pandemien

I undersøkelsen kommer det fram at de fleste deltagerne serverte 2,6 av fire måltider - hovedsakelig mellommåtid og lunsj. I Norge går 92,2 prosent av alle barn i barnehage, og rundt 60 prosent av det samlete næringsinntaket inntas i barnehagen.

– Prosjektet ble avsluttet i mars 2020 - samtidig som pandemien stengte barnehagene. Deretter har vi sett at flere kommuner og barnehager fremdeles praktiserer matpakke foran matservering. Hva tror du dette vil føre til på sikt?

– Det blir veldig spennende å se. Vi vet allerede at kostholdet generelt i samfunnet er blitt dårligere med covid. Samtidig har nok mange fått større bevissthet rundt sammenhengen mellom kosthold og helse, og kanskje spesielt med tanke på overvekt knyttet til risiko ved koronasmitte, sier hun, og fortsetter:

– Men når barnehagene reduserer mattilbudet, tror jeg igjen det handler om mangelfull kunnskap og rutiner. Kanskje kan det være nok å legge lista litt lavere. Ser man det i et større perspektiv, handler det om å gi barna et godt grunnlag. Det å bygge helse helt fra starten av er jo helt grunnleggende, og trenger samtidig ikke være så komplisert.