Sofie, Astrid og Abudullahi lager lunsj med forbrukerrådets Anne Kristin Vie på barnehagen Espira Grefsen stasjon barnehage.
John Trygve Tollefsen
– Foreldre er bekymret for maten kommunene serverer barna
Nesten hver tredje forelder er bekymret for at maten barna får i barnehagen, ikke er bra nok. Forbrukerrådets Anne Kristin Vie vil løfte spørsmålet inn i høstens valgkamp.
– Det er helt åpenbart at ikke alle barnehagene i landet klarer å oppfylle kravene i retningslinjene for mat og måltider. Derfor etterlyser vi at dette løftes opp på et plan der det virkelig kan tas på alvor, sier fagdirektør for offentlige tjenester og helse, Anne Kristin Vie, i Forbrukerrådet.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført i Norstats respondentpanel, som består av cirka 81 000 nordmenn som har tilgang til internett. Utvalget blir trukket tilfeldig og proporsjonalt i forhold til den enkelte landsdels befolkningstall, og kvoteres på kjønn og fylke. Totalt ble det innhentet 2034 intervjuer.
Resultatene er veiet på kjønn, alder og geografi i henhold til offentlig statistikk.
Datainnsamlingen ble gjennomført som web-intervju i juni 2019.
Mange foreldre er bekymret for kvaliteten på maten på skolefritidsordningen, og også barnehagematen vekker noe uro. Det viser en undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført i sommer. Størst er bekymringen blant foreldre med barn i skolefritidsordning (SFO og AKS). Der melder nesten halvparten bekymring i ulik grad.
Blant dem med barn i barnehagen, er nesten hver tredje bekymret.
– Det er ikke bra nok, når vi vet hva de små kroppene trenger til liv, lek og læring. Feil kosthold over tid kan påvirke barnas helse og utvikling. Da må vi kunne forvente at kommunene tar ansvaret sitt på alvor, og gir et sunt og variert mattilbud. Det er også god samfunnsøkonomi at vi unngår livsstilssykdommer.
De aller fleste norske barn går i barnehage. I løpet av årene de er der, setter de seg til bords 3000 ganger. Siden går de fleste på skolefritidsordning.
– Dette gir oss en god mulighet til å gi barna god næring der og da, men også til å fremelske gode matvanene for fremtiden. Det er særlig viktig for de barna som ikke har det med seg hjemmefra, sier Vie.
Hun har et klart mål: At alle landets kommuner skal ha en felles måltidspolitikk, som skal etterleves blant annet i barnehagene.
– Retningslinjene er på plass, men det er noe med liv og lære her. I dag er det for tilfeldig. I de kommunene som er flinke, er det gjerne på grunn av ildsjeler og enkeltpersoner. Hvis kommunene virkelig mener noe med det, er man nødt til å diskutere det politisk og sørge for at det blir gjennomført. Da må man vite hvilket nivå man skal legge seg på, sier Vie.
Viktig for foreldrene
Mat og måltider er et stort og viktig tema i barnehagene. I fjor gjorde Forbrukerrådet et dypdykk i hva foreldrene egentlig mener om maten i barnehagene. Det kom det fram at:
– Mat og måltider er en viktig del av hverdagen i barnehagen. Med full barnehagedekning blir det også stadig mer fokus på kvalitet i barnehagen, og foreldrene er opptatt av mat som en del av hele bildet. De fleste betaler jo også kostpenger, og da forventer de å få igjen for det, sier Vie.
Vil løfte problemstillingen
Nå håper hun temaet kan bli en viktig del av den kommende valgkampen.
– Norge har ambisjon om å bli en matnasjon. Da kan det ikke bare handle om restauranter og reiseliv. Institusjonene i kommunene må også stå for sin del av løftet. Jeg synes det er rart at man ikke klarer å gjennomføre dette i for eksempel barnehagene, at man ikke er mer bevisst på innkjøp og matlaging, sier hun.
Vie mener foreldrene i enda større grad burde kunne stille krav - også til informasjon.
– For eksempel burde informasjon i form av brukerundersøkelser bli langt mer tilgjengelig, og kommunene burde også løfte informasjonen om hvilken politikk de har knyttet til mat og måltider, slår hun fast.
