– Ikke enkelt å navigere i jungelen av matvarer

I dag spiser 6 av 10 barn Stabburet Leverpostei. Til sammen spiser vi nordmenn over 175 millioner brødskiver med Stabburet Leverpostei i året. Stabburet Leverpostei er derfor stolt av å kunne bidra til gode matvaner gjennom å være et sunt og godt pålegg som inneholder viktige næringsstoffer som jern, folat og vitamin B12, står det på hjemmesidene til den velkjente, gule boksen.

Det betyr samtidig at Stabburet Leverpostei er å finne på en rekke matbord i norske barnehager. Evelina Svensson ved Institutt for helsefag ved Oslo Nye Høyskole understreker betydningen av at barnehageansatte vet hva maten inneholder.

– Samtidig er det ikke enkelt å navigere. Man vet jo at leverpostei i utgangspunktet er sunt for barn, sier hun om eksempelet.

Karragenan

Karragenan er et godkjent tilsetningsstoff som brukes mye av matindustrien fordi det har evne til å skape en tykk og stabil konsistens ved å trekke til seg vann. Stoffet er det som kalles for en stabilisator og et konsistensmiddel - og har benevningen E407. I 2014 ble stoffet lagt til ingredienslista til den populære leverposteien.

– Selv om stoffet er godkjent til bruk i matindustrien knytter både dyrestudier og menneskestudier et kosthold med karragenan til inflammasjon og betennelse i tarmen, sier Svensson.

Samtidig er tilsetningsstoffet fullt lovlig å bruke. Mattilsynet forholder seg til EU-reglene. Men karragenan utredes og risikovurderes på nytt av EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet). Det vil ta fem år, og en ny vurdering bør være ferdig i 2023, ifølge Svensson.

I sommer gikk Orkla, som eier leverpostei-produsenten Stabburet, ut og fortalte at de ikke vil vente. De skal endre innholdet og fjerne karragenan fra leverposteien som følge av forskningsresultatene.

– For oss er det viktig å være føre var, istedenfor å vente på Mattilsynet. Selv om produktutvikling og endring hos produsentene tar tid, går det fortere enn EFSA, sa Rita Nilsen McStay, leder for helse og ernæring i Orkla Food Norge til Dagsavisen.

Nortura gjorde en tilsvarende endring i sine produkter tidlig i 2021, mens Coop lanserte forbud mot både karragenan og flere andre tilsetningsstoffer i sine egne, nye matvarer. I sommer bestemte Tine seg for å kutte tilsetningsstoffet fra alle sine produkter, etter at det ble stort fokus på at det var karragenan i deres nest mest populære skolemelk; lettmelk med kakao. Det samme gjelder underselskapet Fjordland, ifølge en artikkel i Dagsavisen - som har skrevet mye om tilsetningsstoffet.

– Bra med fokus

– Det er bra at det har blitt mer fokus på dette med tilsetningsstoffer i mat til barn, og som høyskolelektor i ernæring ved Oslo Nye Høyskole - hvor jeg jobber med emnet Kosthold og ernæring for barn, er trygg og god mat til barn noe jeg er spesielt opptatt av, sier Svensson til Barnehage.no.

Høyskolen har tilbudt det halvårige nettstudiet i flere år, og utdannet en rekke studenter med bakgrunn fra både barnehager og SFO i ernæring for barn, matkunnskap og hvordan man kan legge til rette for et godt kosthold for barn i praksis.

– Det er ikke lett for barnehageansatte å navigere i jungelen. Når det kommer til akkurat karragenan, er det bra at matindustrien tar ansvar. I dag er over halvparten av maten som selges i matbutikkene såkalt ultraprosessert mat, matvarer som ofte inneholder tilsetningsstoffer som erstatning for naturlige råvarer. Flere av dem er omstridte, sier høyskolelektoren.

Hun peker på at barn er særlig sårbare de første tre leveårene. Lav kroppsvekt gjør at mengden barnet spiser lett vil overstige de øvre grenseverdiene for inntak som er satt av Mattilsynet. Mens en del tilsetningsstoffer, som kunstige søtstoffer, er velkjent at barn skal unngå, er det andre matvarer som kan være vanskeligere å ha kontroll på.

– Det er noe forbrukerne selv må være bevisst på, både foreldre og barnehageansatte, og det er ikke alltid like enkelt. I studiet forholder vi oss til de nasjonale retningslinjene, men vi løfter også litt hva som skjer i kulissene i næringsmiddelproduksjonen, og ser på hvordan myndighetene jobber med temaet. Ernæringskompetanse er viktig når man jobber med barn og mat.

Viktig kunnskap

Svensson har forståelse for at mat og måltider vies liten plass i barnehagelærerutdanningen.

– Dermed er det desto viktigere å tilegne seg denne kunnskapen.

Hun er samtidig bevisst på at både tid og penger er knapphetsgoder i både barnehager og SFO, og at mange andre faktorer har betydning for hva barna får servert.

– Både avtaler med leverandører og hvilke fasiliteter man har, vil spille inn. Men har man kunnskapen er det ikke så komplisert å ta bedre valg. Det kan være så enkelt som å bytte ut smøreosten med gulost, eller tenke over hvilke halvfabrikater som kan byttes ut med naturlige råvarer.

Akkurat nå jobber hun med å revidere studiet, etter å ha fått støtte til et prosjekt som skal øke arbeidsrelevansen.

– Emnet har vært bra, men veldig teoretisk. Nå skal det bli mer praktisk rettet, slik at det blir enklere å ta med seg kunnskapen rett ut i for eksempel barnehagen. Det vil også omfatte tema som ulike allergier, kommunikasjon med foreldrene og kompetanseheving blant de ansatte. Det blir større fokus på hva som kan hjelpe barnehagene rent praktisk. Studentene skal også ut i en kort praksisperiode, der de skal observere måltidene og i god dialog med den enkelte barnehage foreslå relevante tiltak som kan bedre matpraksisen. En viktig del av emnet er å lære om organisering og drift av barnehagen og å få praktiske verktøy for å bli godt rustet til å jobbe med mat og kosthold i barnehagen.

Ønsker å påvirke

Selv er Svensson fersk barnehagemamma.

– Jeg har veldig god dialog med min barnehage. Jeg har fortalt dem hva jeg jobber med, og klarer ikke helt å holde meg fra å komme med innspill. Jeg er veldig interessert i tematikken, og de er samtidig veldig mottakelige. Mitt ønsker er at maten som serveres skal være basert på ekte råvarer og ikke halvfabrikat. Kanskje får jeg dem til å droppe smøreosten etter hvert?

Hun er samtidig bevisst på at målet ikke er å dynge ned de barnehageansatte med enda flere oppgaver.

– De er utrolig flinke, og det er ingen tvil om at de vil det beste for barna. Men det er ikke slik at alle har den samme kompetansen for å sikre at barna får trygg og god mat. Det er det det handler om.