«Det er veldig få som er klar over at barna ikke får nok fett i barnehagen»

Hvor starter vi for å legge til rette for bra barnehagemat? Vi starter med ett enkelt tiltak som er praktisk gjennomførbart, som ikke krever økning i matbudsjettet og som kan forbedre helsen til barnehagebarn i stor skala.

Det er kanskje mange som vil rynke på nesa når jeg sier at dette helseforbedrende tiltaket er å bytte ut lettmelk eller skummet melk med helmelk.

De offentlige kostholdsrådene sier riktignok at vi skal velge magre meieriprodukter, men de offentlige kostholdsrådene har en svakhet - de passer ikke til alle mennesker og i alle situasjoner.

– Reduserer risiko for overvekt

Før du leser videre anbefaler jeg at du holder tunga rett i munnen. Dette er god hjernetrim.

Helsedirektoratets begrunnelse for velge magre meieriprodukter baserer seg på at vi bør spise mindre mettet fett. Dette rådet baserer seg videre på at vi har vitenskapelig dokumentasjon på at en delvis utskiftning av mettet fett med flerumettet fett reduserer LDL kolesterol. Høyt LDL kolesterol er en risikofaktor for hjertesykdom. Men dersom vi spiser karbohydrater i stedet for mettet fett vil vi ikke få den samme gunstige effekten.

I et smøremåltid vil det være to ting å bli mett på: melk og brødskiver. I et smøremåltid vil sannsynligvis barn spise mer brød dersom de får mindre energi fra melk – altså faller hovedargumentet for å anbefale magre meieriprodukter i denne situasjonen bort.

Det er heller ingen forskning som viser at inntak av fete meieriprodukter fører til til hjerte- og karsykdommer eller diabetes type 2. Tvert om er det studier som viser at inntak av fete meieriprodukter reduserer risiko for overvekt (1).

Men det største argumentet for å velge helmelk er at et typisk «magert smøremåltid» ikke når minimumsgrensen for anbefalt mengde fett.

En brødskive med mager leverpostei, et glass skummet melk og et halvt eple gir totalt kun seks energiprosenten fra fett. Med lettmelk blir det litt bedre, men fortsatt ikke innenfor anbefalingene: 16 energiprosent fett (2).

Helsedirektoratet anbefaler ikke et fettinntak under 20-25 E%. Det betyr at kostholdsrådene ikke engang følger seg selv i denne situasjonen. Studier viser at konsekvensene av et fettinntak under minimumsgrensen kan være redusert HDL kolesterol, økte triglyseridnivå og nedsatt glukosetoleranse. I tillegg er det vanskelig å få i seg nok essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer dersom fettinntaket er under denne grensen.

Legger grunnlaget 

Det er altså en klar risiko med et fettinntak under minimumsgrensen, men det er ikke funnet noen risiko med fete meieriprodukter.

Det er paradoksalt at tilsatt vitamin D skal brukes som begrunnelse for å velge ekstra lett melk når et så lavt fettinntak gjør at det blir vanskelig å få i seg nok fettløselige vitaminer. Vitamin D er et fettløselig vitamin og vi trenger nok fett i kosten for å ta det opp. Dessuten får de fleste barn allerede i seg nok kunstig vitamin D gjennom enten tran, D-dråper eller kunstig beriket barnegrøt (3). Helsenytten av vitamin D er U formet – et sånn passe inntak er gunstig, men både for lite og for mye er skadelig.

Mange barn spiser flere måltider i barnehagen enn hjemme og kostholdet i de første årene legger grunnlaget for helsen resten av livet. Derfor er maten i barnehagen avgjørende for at barn skal utvikle seg optimalt. Vi kan ikke satse på at foreldre skal kompensere for det tapte fettinntaket i måltidene hjemme – det er veldig få som i det hele tatt er klar over at barna ikke får nok fett i barnehagen.