Uten mat og drikke, duger helten ikke

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I norske barnehager er måltidet en sentral del av hverdagen, og barn inntar over 40 til 60 prosent av dagens energi under disse måltidene. Dette viser hvor viktig det er at barn får tilstrekkelig med næringsrik og mettende mat i barnehagen, og energi til å leve aktive liv her og nå.

Men ikke alle barn får mulighet til sunne og sammensatte måltider, så hvordan kan barnehagen bidra til å utjevne disse forskjellene?

I en typisk norsk barnehage, er det en rød tråd mellom måltidene, uansett hvor i landet du befinner deg. Både rammeplanen og Helsedirektoratet forteller jo hvordan barnehagene skal legge til rette for tre måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat, og gi barna god tid til å nyte maten. Brødskivene med smør, boksen med leverpostei og kartongen med melk står trofast på bordet når dagsplanen viser at rumlende mager skal stilnes.

I en undersøkelse gjort av Forbrukerrådet i 2018, fortalte over 97 prosent av foreldrene som ble intervjuet at de forventet at sunn mat ble servert i barnehagen, mens flere enn hver fjerde opplevde at det ikke skjer (Forbrukerrådet, 2018). Mange foreldre har kanskje ikke tid eller inntekt nok til å sende med barna fargerike og bugnende matbokser, og stoler på barnehagene til å severe barnet frukt og grønt.

Utforskning av smaker

Et eksempel fra min praksis var rundt frokostbordet, hvor to gutter side ved side viste frem matboksene. I en Spiderman-boks lå det wraps, oppkuttede gulrotstaver og klemme-yogurt, og gutten viste stolt frem alt foreldrene hadde pakket med. Gutten ved siden så med store øyne på festmåltidet vennen hadde med, så mye spennende og fargerikt! I sin egen boks hadde han to brødskiver med smøreost, favoritten hans, men blikket gled stadig tilbake til vennens fristende frokost, med gradvis mer sjalusi. Hvorfor fikk aldri han en så spennende niste med?

Utforskning av smaker, lukter, teksturer og mulighet til å spise variert og sunn mat, er noe barnehagen i større grad burde legge til rette for. Både for barnas kosthold og helse, men også med tanke på hva slags påvirkningskraft måltidet faktisk kan ha for barnet, og hvor samlende det er å få tilbudet om det samme som alle andre.

I et annet eksempel fra min praksis, hadde barnehagen en kokk som tilberedte varme måltider for avdelingen to ganger i uken. Asiatiske nudler, smoothier eller velduftende gryteretter var noe av det han disket opp, og all maten var plantebasert. Jeg la merke til hvordan barna frydet seg over de spennende luktene og ukjente smakene, og samtalene som oppstod rundt bordet når de alle deltok i felleskapet rundt maten. Noe hadde de kanskje aldri prøvd før, men fant ut at de likte, mens andre ting ikke var så godt etter noen biter. Det viktigste som oppstod under måltidet var den gode samtalen rundt maten, og at alle barn på lik linje kunne gå fra bordet med mette mager og energi til lek.

Overskudd

Hvis norske barnehager i større grad legger til rette for å servere alle dagens måltider, og sørger for næringsriktig, spennende og sunn mat til alle måltidene, vil de i enda større grad bidra til å skape et sunnere og mer næringsrikt kosthold for alle barn, uavhengig av barnets situasjon hjemme.

Barnehagen kan derfor sørge for å skape gode assosiasjoner til smaker, teksturer og farger som barna kanskje ikke får servert hjemme, og legger et grunnlag for å unngå sykdom og fedme. Viktigst av alt er kanskje at man får barn med energi og overskudd nok til å leve et aktivt liv her og nå, fylt med lek, tumling og fart.