Æsj! Her lukter det bæsj!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er en nydelig solskinnsdag og barna i barnehagen gjør seg klare til å spise lunsj. Arian på fire år har tatt frem matpakken sin og gleder seg til å se hva slags iransk mat moren hans har laget i dag. I det sekundet han åpner matboksen, suser lukten av Ghormeh Zabsi (iransk gryterett med kjøtt og bønner) rundt på avdelingen. Før Arian vet ordet av det kommer kommentaren: «Æsj! Her lukter det bæsj».

Dette var en opplevelse jeg møtte i praksis høsten 2019, en praksis som jeg selv kunne relatere meg til. Det samme skjedde med meg for nesten 18 år siden. Hendelsen ble ikke tatt tak i av de ansatte, verken i 2019 eller i 2003 da jeg gikk i barnehagen. Hvorfor sa ikke personalet noe da Arian fikk denne kommentaren? Hvorfor grep ikke noen av de ansatte inn for å fortelle at dette er en matrett fra hans hjemland? Disse spørsmålene satt jeg igjen med etter å ha observert denne hendelsen.

I den tidsperioden jeg gikk i barnehagen var det ikke like mye kunnskap om flerkulturelle barn i barnehagen og hvordan vi skal ivareta dem. Hva er unnskyldningen nå, nesten 20 år senere? Gjennom mine erfaringer har jeg opplevd at ansatte også har den samme negative holdningen til flerkulturelle matpakker – akkurat som barna i barnehagen. Når de ansatte også har den negative holdningen, hvordan skal de da lære bort en positiv holdning til det flerkulturelle til barna i barnehagen?

Skam

Jeg vet akkurat hvordan Arian følte seg der og da. Følelsen av skam av å være det eneste flerkulturelle barnet i en barnehage omringet av etnisk norske barn. Skammen av å skille seg ut. Ved at barn med en flerkulturell bakgrunn møter på slike holdninger fra andre barn i barnehagen uten at det blir gjort noe med av de andre ansatte, kan det føre til at barnet blir negativ ovenfor sin egen kultur.

Ikke bare skal vi barnehagelærere være forbilder for barna, men vi har også et ansvar. Et ansvar for å inkludere og fremme alle kulturene i barnehagen. Det står i Rammeplanen for barnehagen at barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs, og på samme tid styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Så hva var grunnen til at de ansatte ikke tok tak i den uhyggelige hendelsen og gjorde den om til noe positivt?

Mangfold blant barna skal bli forstått som en ressurs, men det kan være vanskelig å iverksette dette i rurale områder med lite variasjon av kulturelt mangfold som kan forklare hvorfor de ansatte valgte å ikke gjøre noe med tanke på mangelen på flerkulturell forståelse.

Flerkulturell kompetanse

Vi må til roten av problemet, nemlig mangelen på flerkulturell kompetanse hos de ansatte i barnehagen. Det kan medføre mindre fokus på de flerkulturelle barna og deres behov og potensiale siden personalet ikke har godt nok kunnskap. Slike situasjoner oppstår i barnehagen og kan lett gå fra noe uhyggelig til å bli noe positivt og lærerikt for alle barna i barnegruppen. Alt avhenger av hvor godt ansatte klarer å ta tak i slike hendelser og jobbe ut fra det. Forfatteren Hein Lindquist har en studie der han fokuserte på språkpedagogisk arbeid og de yngste flerspråklige barnehagebarna. Der kom han frem til at de to barnehagene som tok del i studiet har en lang erfaring med å ta imot flerkulturelle barn, men at de dessverre ikke har noen formell utdannelse om flerspråklige barn som kan påvirke deres arbeid med å fremme det flerkulturelle i barnehagen (Lindquist, 2019). Hvis personalet får en bredere forståelse av andre kulturer kan de klare å gripe inn når slike situasjoner oppstår. Ved at de ansatte får et kulturrelativistisk forhold til andre kulturer kan dette bli lært bort til de andre barna i barnehagen som kan forebygge diskriminering og stereotypier i en senere alder.