Småbarn spiser for mye A-vitamin – her er årsaken

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som melder dette på sine nettsider.

Hovedkilden til A-vitamin blant småbarn var leverpostei, som bidro med 40 prosent av A-vitamininntaket hos barn som ikke ble ammet ved ettårsalderen. Andre viktige kilder i kosten hos ettåringene var industrifremstilt grøt og morsmelkerstatning. Hos toåringer stammet 47 prosent av A-vitaminene fra leverpostei, etterfulgt av smør, margarin og olje, skriver FHI.

Som følge av det høye innholdet av A-vitamin i leverpostei, har Mattilsynet overvåket og analysert innholdet fra 2017-2020.

– Verdiene fra 2017 og 2018 viste at tre skiver med leverpostei gav et A-vitamininntak opp mot øvre grense for anbefalt inntak for voksne etter standarden til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), skriver FHI, og forsetter:

– Leverpostei med så høyt innhold av vitamin A bør ikke anbefales som pålegg til barn eller gravide. Siden den gang har fôrbransjen redusert innholdet av A-vitamin i norsk svinefôr, og nye analyser fra 2020 viste at leverpostei nå har cirka 40 prosent lavere A-vitamin innhold sammenlignet med tidligere.

For høyt

Ifølge undersøkelsen Spedkost 3 var det gjennomsnittlige inntaket av A-vitamin for ett år gamle barn som ikke ammes, 1490 mikrogram per dag. Med oppdaterte analyseverdier for A-vitamin i leverpostei fra 2020, ble det estimert et gjennomsnittlig inntak på 1251 mikrogram per dag. Dette er over fire ganger mer enn det anbefalte A-vitamininntaket for ettåringer som er på 300 mikrogram per dag.

Undersøkelsen Småbarnskost 3 viser at det gjennomsnittlige inntaket av A-vitamin hos to-åringer var på 1143 mikrogram per dag. For toåringene ga nye analyseverdier et estimert gjennomsnittlig inntak på 961 mikrogram per dag. Dette er over dobbelt så høyt som det anbefalte inntaket for en to-åring, som er på 350 mikrogram.

EFSA vurderer øvre grense for et trygt inntak for 1-3 år gamle barn til å være 800 mikrogram dag.

– Øvre grense gjelder ikke A-vitamin i form av betakaroten fra for eksempel grønnsaker. Dette utgjør imidlertid en mindre andel av det totale A-vitamininntaket blant småbarna, skriver FHI.

Da viser nye beregninger at bidraget av A-vitamin fra leverpostei vil utgjøre 28 prosent av inntaket blant ettåringene, og 37 prosent blant to åringene.

Ikke skadelig

Torunn Holm Totland ved FHI er tydelig på at selv om inntaket er for høyt, er nivået ikke skadelig for barna.

– Tallene viser et gjennomsnitt av hva norske småbarn får i seg av A-vitamin. Inntaket er ikke skadelig for barna. Grenseverdier er nettopp satt med god margin for å unngå for høyt inntak. Tallene gir likevel en pekepinn på at tiltak som å samarbeide med industrien om næringsinnhold i enkelte matvarer er fornuftige for å holde inntaket på et akseptabelt nivå. Større barn vil ha andre grenseverdier for A-vitamin enn de minste barna, sier hun til barnehage.no.

Helsedirektoratet slår fast at et høyt inntak av A-vitamin kan gi forgiftning. Men at med et norsk kosthold vil altfor store mengder A-vitamin bare kunne tilføres via kosttilskudd i for høye doser. Ifølge Torunn Holm Totland skal man ha svært høyt inntak av A-vitamin over lang tid for å få symptomer.

– Det er derfor lite sannsynlig at barn får i seg skadelige nivåer av A-vitamin gjennom maten de spiser, med mindre de har et overbruk av kosttilskudd med for høye doser. Derimot lagres overskudd av A-vitamin i hovedsak i leveren, som kan føre til opphopning over tid dersom inntaket gir store overskudd av vitaminet over flere år.

– Bør man kutte eller begrense leverpostei fra barns kost?

– Generelt er det fornuftig å unngå et for ensidig kosthold blant barna for å sikre at de får i seg en variasjon av næringsstoffene de trenger. Helsedirektoratet anbefaler nettopp et variert kosthold med ulike grove kornprodukter og pålegg, sammen med grønnsaker, frukt, fisk og noe kjøttprodukter. Leverpostei kan dermed være en del av barnets varierte kosthold.