Her reiser barna til tallenes rike

Klokken nærmer seg 10.00 en varm onsdagsmorgen i Vestby kommune.

Seks barn i Garder barnehage gjør seg klare til å entre Tall-land. For å komme dit må de over en vei bestående av tall fra null til ti.

Alt ser ut til å være klart. Men så:

– Noe er feil, utbryter ett av barna.

– 1, 0, 3, 4, 5, 2, 7, 8, 9, 6, 10. Tallene ligger ikke i rekkefølge!

– Hva kan ha skjedd? spør pedagogisk leder Petra Haubold.

– Kuddelmuddel! roper barna i kor.

De begynner å lete rundt i det store rommet.

– Der er han!

Ut av en veske i et hjørne titter det lille talltrollet Kuddelmuddel frem. Det er ikke første gangen denne lille rakkeren har tullet med barna i Garder barnehage.

– Du må ikke gjøre sånn, Kuddelmuddel, sier barna.

Tallene legges på plass i tall-veien igjen og de kan omsider tre inn i tallenes rike.

Startet opp i Tyskland

– Vi besøker tall-landet med førskolebarna et par ganger i måneden. Hver gang vi «reiser» dit, er en opplevelse i seg selv, sier Petra Haubold.

Hun er opprinnelig fra Tyskland. Tilbake i 2005 var hun på et kurs om matematikk i barnehagen med tittelen: «Komm mit ins Zahlenland» (Bli med til Tall-land).

– Jeg ble helt frelst, sier barnehagelæreren.

Hun jobbet først med Tall-land-prosjektet i en tysk barnehage, før hun flyttet til Norge og tok det med seg til Garder barnehage.

– Her har vi jobbet med prosjektet siden 2014, forteller hun.

Bor på hver sin gård

I Tall-land bor hvert tall på sin egen lille gård. Der har de et gårdshus med matchende antall vinduer.

Vel fremme denne sommerdagen setter barna seg ned ved syvtallet og huset med syv vinduer. Haubold blar seg frem til det syvende kapittelet i boka «Lille nullet og de andre». Den handler om nullet som legger ut på en reise og møter andre tall på sin vei.

I fortellingen får hvert tall en liten gave. Etter at barna har hørt historien om syvtallet får også de i oppgave å finne en gave til det – noe som har med syvtallet å gjøre.

De skynder seg bort til «skattekisten» som inneholder mange forskjellige småting; mynter, sokker, blomster, legoklosser, perler, solbriller, dyr og terninger.

Når barna har satt seg ned rundt gården igjen, får alle mulighet til å forklare hvorfor de har valgt akkurat den gaven de har valgt.

– Syntes det var urettferdig

Hvert tall fra null til ni har sitt eget kapittel i boka, og barna engasjerer seg i historiene til de ulike tallene, opplyser Haubold.

– Opprinnelig hadde ikke nulltallet et eget hus. En dag kom det en mamma og fortalte at sønnen hennes syntes dette var veldig urettferdig. Det var vi enige i, så da lagde vi hus til nulltallet også, forteller barnehagelæreren.

Flere løsninger

Tall-land er et opplegg utviklet i Tyskland av Barbara Schindelhauer og Gerhard Friedrich. De siste årene har Haubold videreutviklet og tilpasset det til egen barnehage.

– Prosjektet skal vekke nysgjerrighet og matematikkglede, og gi barna innsikt i og forståelse for matematiske mengder, antall og geometriske former. Det skjer gjennom en rekke matematikkleker. Men Tall-land er mye mer enn dette. Det er mye språk, for eksempel gjenfortelling av det vi har lest tidligere og at barna må stå for sine meninger og argumentere. Det er også mye sosial læring. Barna hjelper hverandre. Og når man oppfordrer barna til å finne løsninger sammen, fremkalles mestringsfølelsen, sier Haubold.

– Det som er viktig for meg, er at barna lærer å respektere at det kan finnes flere løsninger og at de klarer å argumentere, legger hun til.

– Det er sikkert noen som tenker: «Nei, nå begynner de å regne i barnehagen». Det gjør vi absolutt ikke. Men det hender at barna begynner å regne helt selv fordi det er mye tall og mengder i leken deres, sier barnehagelæreren.

Utforsker

Alle fagområdene i rammeplanen kan knyttes opp til prosjektet – ikke bare antall, rom og form – påpeker Haubold.

– Når vi besøker ettallet snakker vi om hva det bare finnes én av i verden, for eksempel oss selv eller barnehagen vår. Når vi besøker tretallet, utforsker vi de tre grunnfargene. Barna får tre malingsflekker på arket og kan blande dem for å få nye farger. Da ser de for eksempel at blått og rødt blir til lilla, sier hun.

– Slik fortsetter vi med alle tallene: Når vi besøker femtallet snakker vi gjerne om hvor mange verdensdeler vi har. Og hva er egentlig en verdensdel? Her er det masse rom for innspill og undring, legger barnehagelæreren til.

Drar på talljakt

Før Haubold tar med seg en gruppe barn inn i Tall-land for aller første gang, spør hun alltid barna: Hvorfor trenger man egentlig tall?

– Da kommer det mange gode forslag. Som at: «Vi trenger i hvert fall femtallet, ellers vet ikke de andre hvor gammel jeg er». Eller: «Vi må vi ha tall i bilen slik at mamma vet hvor fort hun får kjøre».

I starten av prosjektet går de også på talljakt i hele barnehagen.

– Dette er veldig gøy. Barna finner tall overalt. En gang gikk vi til styreren vår for å se om han hadde noen tall på sitt kontor. Et barn foreslo at vi skulle se om han hadde tall under skoen. Han løftet på skoen og vi fikk vite hvilken størrelse det var på den, forteller barnehagelæreren.

Bevegelse

– Det er spennende å se hvordan prosjektet utvikler seg fra år til år og fra barnegruppe til barnegruppe. Hvor mye tid vi bruker på prosjektet kommer helt an på hvor mange innspill barna kommer med underveis, sier Haubold.

Man kan gjøre mye gøy med tall, mener hun.

– Vi har en bevegelseslek vi pleier å leke når vi er i «gymsalen» vår. Da skrur vi på musikk og alle barna løper rundt i salen. Når musikken stopper roper jeg et tall fra null til fem og da skal barna gjøre en bestemt bevegelse til tallet som ropes.

På null skal man legge seg flat på gulvet og på én står man med armene rett i været, opplyser hun.

– Fem er barnas favoritt for da skal de rekke tunge, forteller Haubold.

– Man kan ha mange slike bevegelsesleker. Det er ingen begrensninger. Vi finner stadig på nye ting basert på innspillene fra barna.

Vender nesa hjemover

Besøket i Tall-land er over for denne gang. For å komme tilbake til barnehagen må barna og Haubold gå baklengs over den samme tall-veien som da de kom inn.

Først skal de bare sjekke at Kuddelmuddel ikke har funnet på noe mer tull og tøys.

Kysten er visst klar:

– 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, 0!

Og så er de tilbake i barnehagen igjen.