Barnehageplass for ettåringene kan øke sosial mobilitet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Med jevne mellomrom kommer det opp en ny debatt om hvor tidlig barn bør starte i barnehagen, og mange nybakte mødre og fedre følger nøye med. Denne gangen skriver Gro Nylander og Trine Klette at «Fra barnets perspektiv vil det, ifølge forskning, være best for de fleste å begynne i barnehage ved to-tre årsalderen. Men hver måned teller i disse sårbare årene. Er det mulig å utsette barnehagestarten noe, vil det uansett være positivt.»[1] Mon det.

LES OGSÅ:

Foreldre synes det er for tidlig å sende ettåringen i barnehagen. Med god grunn.

Det er krevende å studere konsekvenser av å gå i barnehage i ulike aldre, og det er overraskende at Nylander og Klette er så skråsikre på konsekvensene uten å vise til forskning som også følger barnas utvikling over tid. Og det framstår på grensen til spekulativt å vise til at «Flere fagfolk spør seg om tidlig barnehagestart kan ses i sammenheng med økningen av psykiske problemer hos barn og unge». Det er en rekke samtidige endringer i samfunnet som kan ha ført til hyppigere psykiske problemer hos barn og unge. Denne typen udokumenterte påstander er godt egnet til å skape ubegrunnet dårlig samvittighet i et høyt presterende norsk foreldrekorps, og er særlig alvorlige når de fremmes av velrennomerte fagfolk.

En rekke studier fra norske barnehager viser at det går bedre med barna som går i barnehagen, også når det tas hensyn til at foreldre som sender barna i barnehagen er forskjellige fra foreldre som ikke gjør det. En studie som ser på konsekvenser av barnehageutbyggingen på 1970-tallet finner at barnehage bidro til en økt sannsynlighet å fullføre videregående skole og fortsette med studier når barna ble unge voksne.[2] Effekten skyldes primært at barn fra familier der mor har lav utdanning, og jenter, hadde nytte av barnehagen. Slik bidrar barnehagen til sosial mobilitet, og tilsvarende mønstre er funnet i land med barnehager lik de norske (som for eksempel i Tyskland[3]).

Selv har jeg vært med på å studere effekten av barnehage for de minste barna i Oslo tidlig på 2000-tallet der knappe barnehageplasser ble tildelt ved loddtrekning.[4] Her var det ikke foreldre som ønsket seg barnehage mest eller som var best til å søke som fikk plass. Siden det var tilfeldig hvilke søkere som fikk plass, kunne vi bruke dem som ikke fikk plass som sammenligningsgruppe. Med data fra tidlig skolealder viste vi at barna som fikk tilbud via loddtrekningen startet 3-4 måneder (i gjennomsnitt) før barna som fikk avslag. Effekten av dette var at barna som startet rundt 15 måneders alder mestret grunnleggende lese- og regneferdigheter på første trinn i skolen bedre enn de som startet senere. Denne effekten er drevet av gruppen av barn fra familier med lav utdanning eller inntekt, noe som understreker at også tidlig barnehage kan bidra til sosial mobilitet i samfunnet. Selvsagt er livet mer enn skoleferdigheter og solide vitenskapelige studier av ulike konsekvenser av tidlig barnehagestart er svært velkomne. Men med det vi vet i dag, er det liten grunn til at foreldre skal være bekymret for å sende ettåringen sin i barnehagen.