Det krever ikke all verdens å bli venn med måkene

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

År etter år leser vi overskrifter som «Måker terroriserer barnehage» og «Barnehagebarn angripes av måkefamilie». Som pedagog i barnehage synes jeg det er trist at det er slike holdninger barna møter til liv og natur i barnehagen sin. Her er det voksne som ikke tar ansvar og setter seg inn i dyrelivet rundt seg. Det burde heller være overskrifter som «Måkefamilien har fått barnehageplass», «Måkebarna trives godt i den norske barnehagen». Det krever faktisk ikke all verdens å bli venn med måkene.

Mitt inntrykk er at mange føler måkene, og byfugl generelt, tar for stor plass. De bråker og er plagsomme. Men det er vår egen feil at måker og andre må samle seg der også vi mennesker er samlet. Det er ingen som tar så stor plass som oss. Hvor skal fuglene ellers være? Familiene deres hekket gjerne her før vi tok over.

Vi legger all skyld over på individer som overhodet ikke har kontroll og prøver så godt de kan å overleve sammen med oss. De prøver så hardt at de aksepterer oss og får tillit til oss når vi er snille med dem. Poenget mitt er at vi i barnehagene, både voksne og barn, kan gjøre så mye bra arbeid med relasjonen mennesker og dyr ved å bare lære om dem. Det er jo så utrolig gøy å lære sammen med barna, finne ut av ting sammen.

I stedet for å hyle, løpe og klage: Lær om måkene og forstå hvorfor de gjør som de gjør. Bruk mulighetene og ulike situasjoner til undervisning. Lær å takle det. Hvordan skal vi leve sammen? Det er vårt ansvar, du kan ikke be en måke slutte være måke. Deg selv derimot, du kan lære, og tilpasse deg. Det viktigeste å vite er at måkene er kjempeflinke til å passe på barna sine, og kommer du for nærme vil de prøve å skremme deg vekk. Egentlig er de mye reddere for deg enn du er for dem. Sleng hendene opp i luften når du syns måkene kommer for nærme, gjenta dette hver gang. Løper du hylende vekk så lærer du bare måkene at det fungerer å stupe mot deg.

Barn gjør som oss voksne, og en uskreven regel for oss som jobber i barnehage er at vi ikke skal overføre egne fordommer og redsler til barna. Det gjør vi likevel veldig mye av. Barn blir ofte undervurdert, de forstår vanvittig mye mer enn man kan tro. Hvor mange barn blir ikke redde for edderkopper fordi en nær voksen er det? De leser deg som en åpen bok.

Jeg er panisk rundt edderkopper, men har klart å unngå å overføre den panikken kun ved å være ærlig. «Ja, jeg er kjemperedd men de er jo ikke farlige (i alle fall ikke her)». Det er kjempekjekt for barn å føle at de tør noe du som voksen ikke tør, enda bedre om de kan hjelpe deg. «Jeg syns det er kjempeskummelt når de stuper ned, jeg blir redd. Det er ikke måken sin feil, de er bare flinke foreldre. Kanskje du kan hjelpe meg å ikke være så redd og slenge armene opp sammen med meg?» Barn elsker å hjelpe deg, da føler de seg så bra. Selvfølelsen går oppover og ryggen blir rakere. Kanskje syns ikke alle barna at måkene egentlig er så skumle heller? I alle fall ikke før de voksne plutselig roper og stresser med å få barna inn eller under tak. Hva er vi så redd for skal skje?

Rammeplanen for barnehager (Udir; 2017) sier: Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.

Vi har et ansvar for å lære barn å respektere livet rundt oss, det er hvordan vi voksne reagerer på og snakker om dyra som former barnas holdninger videre. I barnehagen har vi en unik mulighet til å gi barna god kunnskap og bærekraftige holdninger de kan ta med seg videre i livet. Jeg er kjempestolt av barna på avdelingen min, både nåværende og tidligere. De har vist mye empati og forståelse for dyr og natur. Det eneste jeg har gjort er å tilby informasjon og være nysgjerrig sammen med barna.

Barn har veldig godt av å lære empati overfor dyr. Det bidrar også til økt forståelse og empati for hverandre som mennesker. En ting jeg har lagt merke til med å lære om ulike dyr, er at barna ikke nødvendigvis skiller mellom art, størrelse osv.

Dyr er dyr, og der har vi voksne mye å jobbe med. Lytt mer til barna!

Innleggsforfatteren er pedagogisk leder på en blandet avdeling (0-6 år), og har jobbet innen yrket i 15 år. Hun har lenge vært frivillig innen dyrevern, og er i dag leder for Norsk Tamrotteforening og frivillig for FugleAdvokatene.

Innlegget ble først publisert av Bergens Tidende.