KRONIKK
Når barnet ikke vil hjem fra barnehagen – tre tips
«Ta på deg en rolle: Si at du er en hest og skal galoppere ut i gangen, og at rytteren må sette seg på hesten», foreslår barnehagelærer Charlotte Johnsen.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Mange av dere har nok opplevd det – du er sliten etter en full dag på jobb, regnet pøser ned ute og det eneste du vil er å slenge deg ned på sofaen. Men først må du hente «mini» i barnehagen. Du går inn porten med en tanke om at barnet ditt skal komme løpende og gi deg en stor bamseklem før dere pakker sekken og skynder dere hjem. Idet du ankommer barnehagen, skjer derimot det stikk motsatte…
Mini kommer ikke løpende! Hen ser på deg med et strengt blikk og et avvisende kroppsspråk.
Det er her du ikke må gå i fellen: Du må på ingen som helst måte spørre barnet om dere skal gå hjem eller ikke, for det er det IKKE barnet som bestemmer.
Så hva gjør du?
Du kan velge «kort og konsist»-måten – si bestemt at nå skal dere hjem; «enten så går du selv eller så må jeg bære deg». Resultatet kan da ofte bli at du ender opp med å telle til tre og ta mini under armen mens hen skriker høyt så hele barnehagen hører det.
ELLER du kan bruke en mer sensitiv metode som anerkjenner barnets følelser samtidig som du oppnår ønsket atferd. La meg vise deg hvordan:
Tips 1: Møt barnets følelser
Sett deg ned i barnets høyde og vis interesse for hva barnet driver med. Anerkjenn at dette ser gøy ut, og at du forstår at barnet ikke ønsker å avslutte leken eller aktiviteten. Videre forteller du at klokken er blitt mye, og at dere sammen må gå hjem for å lage middag. Kanskje kan barnet være med på å lage middagen? Sett så ord på at barnet kan fortsette leken i morgen, eller at dere sammen kan fortsette leken hjemme. I noen tilfeller er dette nok til at barnet aksepterer situasjonen og blir med deg hjem av fri vilje.
Eller kanskje gjør dette at barnet blir enda mer frustrert, og hen reagerer med sinne? Da kan det være lurt å endre strategi.
Tips 2: Vær med på leken
Vi vet alle at barn elsker å leke, og det er selvsagt ekstra gøy når de voksne er med på leken. Det du nå kan gjøre, er å være denne lekne voksne.
Ta på deg en rolle: Si at du er en hest og skal galoppere ut i gangen, og at rytteren må sette seg på hesten. Eller gjør situasjonen om til et kappløp ved å si at førstemann ut i gangen får Hulkens krefter. I garderoben kan konkurransen fortsette, og før du vet ordet av det, er dere kommet dere ut i bilen!
Tips 3: Gi barnet et valg
Barn digger å få en følelse av at de bestemmer, så ved å gi dem valg øker man sjansen for samarbeid. Her er det derimot viktig å være bevisst i valgene sine. Valget er ikke om dere skal gå hjem eller ikke, men reisen dit. Du kan for eksempel si:
Nå skal vi hjem. Vil gå selv eller sitte på ryggen?
Eller:
Nå skal vi kjøre bil hjem. Vil du gå til bilen selv eller holde meg i hånden?
Da er sjansen stor for at barnet velger ett av dine to alternativ. Å begrense de uendelige mulighetene barnet kan oppleve å ha, vil også skape trygge rammer for barnet.
Spør barnehagen om hjelp
Husk også at barnehagepersonalet er der for å hjelpe dere. Har du en dårlig dag hvor tålmodigheten er liten og det siste du ønsker er å hoppe ut av barnehagen som en kanin mens dere leker at reven kommer for å ta dere, er det ingen skam å be om hjelp. I mange situasjoner er barnet mer mottakelig for hva barnehagepersonalet sier, fremfor hva mamma/pappa sier. Og om barnet slår seg helt vrang, er dere i det minste sammen om det.
Og skulle ikke noen av disse tipsene vise seg å funke akkurat denne dagen, så vit at det ikke er noen skam å ende med å måtte ta «kort og konsist»-måten. Da tar du barnet under armen og går med hodet hevet ut porten, mens du tenker på at morgendagen forhåpentligvis blir bedre!
Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.