Ekte mannfolk jobber i barnehage!

• Dette er et leserbrev, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Siden utbruddet av corona-pandemien i 2020 har jeg arbeidet i Villaveien Naturbarnehage, Bjørnevatn.

Villaveien er den eneste private barnehagen i Sør-Varanger kommune. Den er drevet etter en friluftspedagogisk modell hvor barna er ute i naturen hver dag hele året. Vi bruker nærområdene med skog og fjell, akebakker, skiløyper og sykkelstier på små ekspedisjoner tilpasset årstidene. I et skogholt har vi to vedfyrte gammer hvor vi kan varme oss, lage mat på bålet og tørke klær.

I Villaveien jobber det 10 kvinner og to menn fordelt på tre avdelinger.

De fleste har vært ansatt i mange år og har lang erfaring med barn og uteaktiviteter i naturen. Den pedagogiske lederen på avdelingen jeg er ansatt, har selv gått i Villaveien naturbarnehage som barn!

Jeg trives godt med jobben i Villaveien. Omgitt av dyktige kollegaer, glade og robuste unger gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag. Tidligere erfaringer fra arbeid som naturguide og leirskolelærer får jeg brukt hele tida.

Vi sykler, går på ski og skøyter, aker, klatrer, bader, rir og kjører hundespann.

Naturen gir i tillegg uendelige muligheter for rollelek hvor ungene utvikler kognitive og motoriske ferdigheter i et kreativt samspill på en langt mer utfordrende måte enn i en tradisjonell barnehage. I mange barnehager foregår lek i stor grad innendørs eller i tilrettelagte omgivelser med HMS-godkjente lekeapparater og gummimatte som underlag.

Å få gjøre det en liker aller best, være fysisk aktiv utendørs med ansvar for lek og læring, er motiverende og gir overskudd.

To ekstrajobber

Men så var det lønna da. Uten formell kompetanse som barnehagelærer har jeg utbetalt rundt 25.000 kroner i måneden. I 100 prosent stilling.

Det holder ikke til å forsørge familien og dekke faste utgifter.

I tillegg til full stilling i barnehagen må jeg spe på med to ekstrajobber for å få hjula til å gå rundt. (Undertegnede har fra før fem års høyere utdanning i idrett/frilufts-pedagogikk og økologi/naturbruk og er sertifisert ski-, svømme- og klatreinstruktør.) Å begynne på en treårig bachelor-utdanning som barnehagelærer når en har passert 50, er ikke aktuelt.

Det har jeg ikke økonomi til.

Innen barnehage-, helse- og omsorgssektorene finner vi de fleste kvinnedominerte og lavtlønnede yrkesgruppene. Uten denne viktige delen av arbeidslivet ville ikke det øvrige samfunnet kunnet opprettholdt høy aktivitet og sysselsetting. Hvis ingen tar seg av barn, eldre, syke og pleietrengende vil hele samfunnsstrukturen rakne i løpet av kort tid.

Barnehager over hele landet sliter med å ansette kvalifisert arbeidskraft. I tillegg er kjønnsfordelingen skeiv. Menn i barnehagene er i fåtall. Vi utgjør 10,1 prosent av de barnehageansatte på landsbasis.

Ulike rollemodeller

Barn trenger både kvinner og menn som rollemodeller. Vi er skapt ulikt og er gode på ulike områder. Menn gir ofte barn rom for andre fysiske utfordringer enn kvinner. Det handler ikke om å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster, men om å gi rom for fysiske utfordringer alle barn, på ulike nivåer, kan lære seg å mestre.

For å nå målet om flere menn i barnehager og på barnetrinnet i grunnskolen, er det nødvendig å tenke nytt og alternativt.

Høyere lønn og endrede krav til kompetanse med større aksept for annen høyere utdanning enn barnehagelærer, kan være noen av virkemidlene.

Det viktigste er kanskje å bidra til å endre gammeldagse holdninger knyttet til kjønnsrollemønster, kvinneyrker og hvilken verdi ulike typer arbeid har for å holde samfunnet i gang.

Til alle unge menn som lurer på hva de skal bli når de blir stor: Det er tøft å kjøre hjullaster og lastebil, bygge hus eller bli fotballspiller i Liverpool.

Men det tøffeste du kan bli er barnehagelærer!

Innlegget ble først publisert i Sør-Varanger Avis.