Lanserte veiledningshefte: Her er ti tips for å kutte i bruk av plast og miljøgifter i barnehagen

– Vi kan alle gjøre litt hver, og sammen kan vi få litt til å bli veldig mye.

Det sa administrerende direktør Anne Lindboe i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) da PBL og Naturvernforbundet lanserte veiledningsheftet «Plast- og giftfrie barnehager» på Kulturhuset i Oslo mandag formiddag.

– Nå skal vi gjøre alt vi kan for å spre denne informasjon ut til barnehagene. Vi kommer til å bistå barnehagene så godt vi kan for at de skal lykkes med å redusere mengden plast og miljøgifter, sa Lindboe.

Se 10 tips til en plast- og giftfri barnehage nederst i saken.

Tips til tiltak

På PBLs landsmøte i mai 2017 ble det gjort et vedtak om å jobbe for å gjøre medlemsbarnehagene mest mulig plast- og giftfrie. I februar i år signerte PBL og Naturvernforbundet en samarbeidsavtale om prosjektet «Plast- og giftfrie barnehager». Også leverandørene Lekolar og Norengros har forpliktet seg til å bidra i arbeidet med å redusere plast og miljøgifter i norske barnehager.

Lindboe understreker at det er viktig med tidlig innsats, også i miljøspørsmålet.

– Dette prosjektet skal gi bedre helse til barna, bedre miljø og miljøbevisste barn som skal vokse opp og ta vare på kloden senere, sa hun under lanseringen på Kulturhuset.

Gjennom prosjektet ønsker samarbeidspartnerne blant annet å fremme praktiske tips og tiltak for hvordan barnehagene kan redusere plast- og miljøgiftbruken i barnehagen. Dette er bakgrunnen for at PBL og Naturvernforbundet nå har laget veiledningsheftet som skal gi oversikt over små tiltak man kan gjøre for å unngå unødig plast og miljøgifter i barnehagen. Veilederen gir også tips til hvordan man kan unngå plast og farlige giftstoffer ved innkjøp av nye produkter og ved bygging og vedlikehold av barnehager.

Heftet er delt inn i seks hovedkategorier: Møbler og inventar, leketøy, kjøkken, uteområde, avfall, rengjøring og vedlikehold, og nybygg og oppussing.

– Veilederen fungerer ikke slik at den må leses «fra perm til perm», men den skal være et oppslagsverk som skal kunne brukes når man lurer på noe. Her skal man kunne velge områder, ta temaene når det passer og i det tempoet som fungerer best. Barnehagene jobber med mange ulike tema - det kan bli uoverkommelig hvis man skal gape over for mye i gangen, sa Christine Klippenvåg Nordgård som er ansvarlig for miljøprosjektet i PBL, til barnehage.no i september.

Du kan laste ned veiledningsheftet gratis fra hjemmesiden til PBL og Naturvernforbundet.

– Jo mindre, jo bedre

– Hvorfor er det så viktig å jobbe for å redusere mengden plast og miljøgifter i barnehagen og i hverdagen generelt?

– Det er ingen som egentlig ønsker masse miljøgift eller unødvendig plast i hverdagen sin, men så vet vi at det av og til sniker seg på oss fordi vi ikke har helt innsyn i hva alle produktene vi bruker til daglig inneholder. En del av det man kaller faste, bearbeidede produkter, deriblant leker, har ofte ikke engang noen innholdsfortegnelse. Men vi vet at noen leker inneholder til dels miljø- og helsefarlige stoffer som i prinsipp ikke skal lekke ut, men hvis man bruker produktet feil eller det blir gammelt, kan det være med på å gi det man kaller en giftcoctail, sier fagrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

– Vi ønsker minst mulig av plast og miljøgifter i hverdagen vår, og spesielt i barns hverdag. Det er ikke fordi det nødvendigvis er så farlig hvis vi ikke gjør alt riktig, men jo mindre miljøgifter og mindre plastforsøpling, jo bedre, sier han.

• Les også: – Barnehagene skal ikke være nødt til å finne ut alle miljøtiltakene selv
• Les også: Tar opp kampen mot plast og miljøgifter i barnehagen

Sluttet å bruke skotrekk

Etter lanseringen på Kulturhuset mandag morgen tok representanter fra Naturvernforbundet og PBL turen til barnehagen Ragnas Hage på Torshov i Oslo for å høre om hvordan de jobber for å redusere plast og miljøgifter i barnehagen.

Daglig leder Linda D. Fraurud kan fortelle at de allerede har iverksatt en del tiltak på området.

– Vi har kuttet ut de blå sokkene som foreldrene tidligere tok på seg når de leverte og hentet barna i barnehagen. Vi har også informert om at vi kommer til å gå over til gjenbruksnett, eller i hvert fall kutte ned på bruken av plastposene vi har sendt skittentøyet hjem i. Vi bruker også nitrilhansker istedenfor vinylhansker og vi har med oss eget servise på tur slik at vi unngår å bruke engangsservise, opplyser Fraurud.

– Hva blir neste steg for dere?

– Nå skal vi gå igjennom det nye veiledningsheftet og jobbe med det. Det handler om å ta ett steg av gangen. Vi må sette oss noen mål som er overkommelige. Vi kan ikke gjøre alt på en gang, men med små endringer og holdningsskapende arbeid kan vi bevege oss i riktig retning, sier Fraurud.

– Det lille ekstra skrittet

Også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet var på besøk i Ragnas Hage denne formiddagen.

Han roste PBL og Naturvernforbundet for initiativet og ønsket lykke til i det videre arbeidet med prosjektet.

– Det er vi politikere og folkevalgte, statlige myndigheter, som må ha en hovedrolle i det å regulere de aller farligste stoffene, som er en fare for helse og miljø. Men vi er også tilhengere av at folk selv tar initiativ til å ta det lille ekstra skrittet i hverdagen for å velge de aller mest miljøvennlige løsningene innenfor bredden av lovlige produkter og lovlige løsninger, sa Rotevatn og oppfordret folk til å velge produkter eller tjenester som er svanemerket og produkter eller tjenester som har EUs miljømerke.

– Er regelverket på dette området strengt nok slik det er i dag?

– Dette jobber vi kontinuerlig med. For eksempel er mange miljøgifter regulert på EU-nivå, så Norge jobber veldig tett inn mot EU-kommisjonen og også inn mot FN for å få framoverlente, progressive, internasjonale reguleringer på miljøgifter, for eksempel når det gjelder mikroplast. Vi er langt fra i mål, men i en verden der vi handler med hverandre må vi ha noen felles regler og de må være mest mulig miljøvennlige, sier statssekretæren til barnehage.no.

10 tips til en gift- og plastfri barnehage

Under laseringen av veiledningsheftet la generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet frem 10 tips til hvordan unngå unødig plast og miljøgifter i barnehagen:

1. Velg tepper, gardiner og tekstiler i ull, lin, bomull eller annet naturmateriale istedenfor plasttekstiler som fleece, akryl og nylon. Kjøp gjerne brukte tekstiler! Vask nye tekstiler før bruk.
2. Gjerne arve brukte leker som puslespill, bøker, klosser i andre materialer enn plast. Gammel elektronikk er ikke leketøy og kan sendes til resirkulering.
3. Kast myke, gamle (eldre enn 2007) gummileker slik som dukker, bamser, baller, figurer og lignende av plast.
4. Kast gamle møbler, madrasser og puter hvor stoppingen er blitt sprø eller drysser eller lukter kjemikalier.
5. Kast bleier rett i posen i bleiebøtta, og bruk papirservietter og klut i stedet for våtservietter. Bruk gjerne nitrilhansker i stedet for vinyl og latex. Ikke plasttøfler, heng opp skojern.
6. Alltid velg svanemerkede produkter! Vaskemidler, papir, hobbyartikler. Rengjør med vann og mikrofiberkluter. Ikke bruk rengjøringsmidler på sprayflaske.
7. Skal det oppgraderes, pusses opp eller males – kjøp miljømerkede fliser, linoleum, parkett, dører, gipsplater, vinduer og maling. Møbler kan kjøpes brukt, unngå plastmøbler.
8. Trefjøl, stekespade i stål, tresleiver, jerngryter og keramikk er materialer som egner seg på kjøkkenet. Unngå plast i kontakt med varme, unngå teflon og ikke varm opp mat i/på plast.
9. Kjøp økologisk mat hvis mulig. Prøv å redusere plastemballasjen. Rydd plastsøppel når dere er på tur.
10. Unngå kunstgress eller plastdekke utendørs, og ikke ha gamle jernbanesviller eller kreosotbehandlede tømmerstokker på barnehagens uteområde.