Plastdekke i barns lekemiljøer - til beste for hvem?

Nylig publiserte Naturvernforbundet en uttalelse om økt bruk av kunstige plastmaterialer på lekeplasser, inkludert på barnehagers utelekeplasser. Naturvernforbundet er bekymret for lekkasje av mikroplast, tungmetaller og miljøgifter til naturen. Vi deler denne bekymringen, og mener plastdekker i tillegg innskrenker barns muligheter for utforskning, kreativitet og motorisk utvikling.

Etter barnehageforliket i 2003 ble det satt i gang en stor barnehageutbygging i Norge for å dekke behovet for barnehageplass for alle barn i landet. Kan den raske utbyggingen ha ført til ensformige og praktiske utforminger av utelekeplassen snarere enn lokale tilpasninger som tar hensyn til barns behov for varierte miljøer?

Mindre mangfold av sanseerfaringer og bevegelsesutfordringer

Innenfor kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse er rammeplanen for barnehager helt tydelig: Barnehagen skal gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne, i og utenfor barnehageområdet.

Med større uteområder dekket av plast, mener vi at barnehagene kan få det vanskeligere med å oppfylle disse kravene i rammeplanen. De første leveårene til barn er særs viktig for utvikling av bevegelseskompetanse. Når barn herjer og leker vil de løpe, hoppe, lekeslåss, rulle, krabbe – altså ha nærkontakt til underlaget. Jo større variasjon i miljøets utforming, desto større bredde vil dette gi av bevegelses- og sanseerfaringer. Et plastdekket uteområde gir mindre mangfold av sanseerfaringer og bevegelsesutfordringer.

Is, snø, vann, søle, pinner og steiner

Våre forskere publiserte nylig en artikkel hvor barns favorittsteder på utelekeplassen i barnehager i Norge ble identifisert. Barnehagelærere responderte på ulike påstander om hvor barn foretrakk å leke. Av dem som responderte, svarte over 96% at barn foretrakk is, snø, vann og søle, og naturmateriell som pinner og steiner. Dette er lite forenelig med plastdekker.

I en verden preget av nåværende og kommende miljø- og klimautfordringer, der plast på avveie er en av utfordringene, er vi kritiske til at barn i økende grad skal eksponeres for plastunderlag. Erfaringer med natur i tidlig barndom kan legge til rette for at barn ender opp som miljøbevisste voksne. For det er slik at vi mennesker gjerne vil ta vare på det vi kjenner. Bør vi ikke heller sørge for at den oppvoksende generasjonen blir kjent med, blir glade i og får lyst til å ta vare på naturen? For at barn skal få kunnskap om sammenhenger i naturen, dyr og dyreliv, trenger barn tilgang til natur. Utelekeplasser i barnehager kan by på mangfoldige naturopplevelser. De fungerer som levesteder for planter og dyr, og er derfor essensielle for barns opplevelser av nærnatur.

Internasjonal forskning viser at tilgang til grøntarealer har positiv effekt på både mental og fysisk helse, og at det er en sammenheng mellom tilgang til grøntarealer og barns kognitive utvikling. I storbyer hvor hundremeterskoger og nærnatur kanskje ikke finnes i barnehagens umiddelbare nærhet, er derfor natur på barnehagens utelekeplass ekstra viktig.

Handler valg av plastdekke om vedlikehold og praktiske forhold?

Barn har rett på varierte lekemiljø med natur, naturmaterialer og topologiske variasjoner. I slike miljøer kan de blant annet klatre og få motoriske erfaringer som utfordrer dem. De kan også eksperimentere og undersøke med naturmaterialer uten forhåndsbestemt funksjon som stimulerer fantasien samtidig som de blir kjent med naturen. Barn trenger gjemmesteder for å ha sin egen lille plass borte fra voksne. De beste gjemmestedene er som regel innimellom busker og kratt eller i store trær med kraftige greiner. Disse plassene, som vi kan kalle «barns steder», vil gi barna tett kontakt med naturelementer og videre gi dem viktige og varierte sanseopplevelser. Vi mener plastdekker på barnehagens uteområde ikke innbyr til disse aktivitetene. 

Det er betimelig å stille spørsmålet, hvorfor en stadig større andel av utelekeplassene bygges med plastdekke? Handler valg av plastdekke om vedlikehold og praktiske forhold og eiers behov for standardløsninger? Rettet mot barnehagene kan plastdekkene muligens selges inn fra eier som et argument for at ansatte i barnehagen skal slippe møkkete og våte barn.

Hvem blir hørt, og hvilke hensyn blir tatt når nye utelekeplasser etableres eller gamle skal rustes opp? Er det utstyrsfabrikanter, utbyggere, eiere, pedagogene eller barna?