Selger etter 48 år: – Jeg er veldig lei meg for at jeg må slutte

– 48 år er lenge, men ikke for lenge. Jeg har både et vemodig hjerte og takknemlighet over å kunne jobbe med fremtidige generasjoner i 48 år, sier barnehageeier og pedagog Turi S. Sletner.

Til høsten overdrar hun driften til Sylvia Lorentzen, som eier og driver Tommlekollen friluftsbarnehage.

- Trenger oss ikke lenger

I 1974 etablerte hun sin første barnehage, Turi Sletners barnehave, avdeling Slemdal - som hun selv gikk i som barn. Siden har hun startet i alt 11 barnehager. Da hun ble intervjuet i Nettavisen i forbindelse med 40-årsjubileet ble hun omtalt som barnehagedronning – og lovet samtidig at det ble storfest også på femtiårsdagen.

Slik blir det ikke.

– Jeg hadde planlagt 50-årsjubileet… Men, selv om det er tøft, må jeg innse at man kan ikke drive AS med røde tall.

Hun gir seg ikke uten en bredside til politikerne, som hun mener behandler barnehageeierne etter bruk- og kast-prinsippet.

– Politikerne trengte oss da de ikke hadde nok barnehageplasser. Framtida blir mer og mer usikker for de små barnehagene, siden tilskuddene går ned. Det gjelder ikke bare meg, men alle de private barnehagene. Grepene de har gjort blant annet med pensjon nå gjør økonomien vanskeligere. Nå har de fått den barnehagedekningen de ønsket, så da trenger de ikke oss små private barnehager lenger.

Sletner forteller at alternativet ville blitt en framtid der hun sannsynligvis måtte lånt penger hvert år for å få det til å gå rundt.

- Det som skjer nå er at de tar livsgrunnlaget fra de små enestående barnehagene, og heller prioriterer de store. Det er ikke til barnas beste. Spesielt de minste barna trenger små barnehager, der de føler seg trygge og blir sett og hørt.

Sletner har viet nesten hele sitt voksne liv til å være barnas talerør. Både på jobb, i barnehagene og på fritida.

Hun er blant annet utdannet barneskiinstruktør, svømmeinstruktør og friluftsinstruktør, samt tatt initiativ til ulike innsamlingsaksjoner. Barnehagen har blant annet et fadderbarn fra SOS barnebyer. Hun har også vært involvert i ulike kunstprosjekter, som å lage barneplate sammen med Anne Lise Gjøstøl. Og hun sto bak Norges lengste barnetegning - på 600 meter rundt Spikersuppa i Oslo. Blant mye annet.

– Som pedagog er jeg veldig opptatt av kvalitet, kompetanse og mangfold. Stikk motsatt av politikerne, som bare tenker penger. Det vi gir barna i dag av god selvfølelse, trygghet, sikkerhet og gode opplevelser, kan vi høste i fremtiden blant annet i form av mindre utgifter til psykolog, sier hun.

Ga seg ikke

Samtidig er hun veldig fornøyd med resultatet hun til slutt kom fram til – etter å ha jobbet med å finne en løsning i rundt ni måneder. 1. august tar Sylvia Lorentzen over som eier og styrer. I dag eier og driver hun Tommlekollen Friluftsbarnehage, som ligger et steinkast unna Turi Sletners Miljøvernbarnehave.

– Dette var den åttende barnehagen jeg var i møter med, og til slutt fant jeg den beste løsningen for barnehagen. Man må kjempe for det man har kjært, og dette er et godt eksempel på at det nytter å jobbe og stå på. Jeg kunne selvsagt ha gitt meg, lagt ned eller gått konkurs. Men jeg er ingen «giopper», det umulige tar bare lenger tid.

At det er nettopp Lorentzen som tar over, er ingen tilfeldighet. Mens Turi Sletner Miljøvernbarnehave har mottoet «Alt for barna», jobber de ansatte i Tommlekollen etter visjonen «Gi barna sjansen». Natur og miljøvern er sentralt i begge barnehagene.

– Ser du på hjemmesidene våre, ser du at vi har et veldig likt utgangspunkt. Det handler om å ta vare på naturen og miljøet. Vi har felles verdier og forankringer, sier Lorentzen.

Fra høsten går hun fra å drive en enkeltstående til å eie og drive to barnehager.

– Det er ingen tvil om at nettopp vår type barnehager står på rødlista over de som er utrydningstruet. Samtidig tenker jeg at det å bli litt større vil gi oss noen fordeler.

Hun påpeker at hun har drevet Tommlekollen friluftsbarnehage i over ti år, og fått det til å gå rundt.

- Det kan nok skyldes at jeg er både eier, styrer, pedagog, assistent og det som er, så det er nok en stor fordel. At jeg ikke bare er eier, men også aktivt med i driften. Jeg kan enkelt ta kontorarbeidet med hjem og være sammen med barna på jobb hvis det er behov for det, noe som bidrar å holde vikarkostnadene nede. Så jeg har god tro på at det skal bli veldig bra med en barnehage til, sier hun.

Samtidig:

– Men kommer jeg til å bli mangemillionær av dette? Nei, det blir jeg ikke. Samtidig tenker jeg det skal være mulig å leve av og ha en grei økonomi. Det er noen fordeler med å bli litt større. Samtidig er det jo også noen utfordringer, som at det blir en større personalgruppe.

For det er også en annen ting de to barnehagene har felles: De har begge ansatte som har vært der lenge, og godt sammensveisede personalgrupper.

– Jeg beholder personalet, og skal ansette ytterligere to assistenter. De som jobber hos meg, har vært her i ti år. Det er veldig godt.

Selv om overtagelsen ikke skjer før til høsten, ble den nylig markert. Med kake, hornmusikk, natursti, utstilling av barnas arbeid, Blekkulf-bamse og underholdning fra Elgbarna – men uten lange og kjedelige taler fra de voksne.

– Nei, det overlater jeg til barna, sier Turi S. Sletner og ler.

I stedet har hun laget et hefte med informasjon om barnehagen. Som at barnehagen er en hjelpe- og kosebarnehage og ikke en erte-, bite- og slåssbarnehage.

– Samtidig er vi en miljøvernbarnehage med avdeling Blekkulf og Elg, som passer på miljøet i vann og på land. I praksis betyr dette at vi ønsker å gi barna kunnskaper om naturen og glede av å bruke den, slik at de får lyst til å verne om miljøet sitt i dag og i fremtiden, føyer Sletner til.

Hun sier hun er både ydmyk, rørt og takknemlig for det barnehagen har gitt henne gjennom disse årene.

– Jeg elsker å leke, og å ha kontakt med barna. Følelsen av å komme på jobb om morgenen, og barna kommer løpende og roper «Der kommer Turi!» Den kontakten er så viktig, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har vært utrolig heldig som har fått fulgt generasjoner over tid. Å oppleve barn som kommer tilbake både som foreldre og ansatte. Det har vært en innholdsrik og opplevelsesfylt reise som har handlet om å lytte og lære.

Og store forandringer, ikke minst.

– En av de første barnehagene ble godkjent med utedo og uten innlagt vann. I dag er det strenge krav til ventilasjonsanlegg uavhengig av om man ligger midt i svevestøvet eller på landet, trekker hun fram som et eksempel.

Det andre handler om bemanning.

– Det blir stadig krav om bedre bemanning og flere pedagoger. Men hvor blir det av pengene? De krever mer av oss enn vi kan gi. Hadde jeg hatt flere økonomiske ben å stå på enn barnehagen, hadde jeg nok fortsatt. Men det har jeg dessverre ikke.

Starter dagen på t-banen

Som en del av tilbudet i Turi Sletners Miljøvernbarnehave starter de ansatte arbeidsdagen på Majorstuen T-banestasjon. Dermed kan foreldrene levere barna hvor som helst langs t-banestrekningen hvis de ønsker. Også Tommlekollen har det samme tilbudet.

– Vi har alltid vært bevisst på miljøvern, noe dette er et eksempel på. De to barnehagene ligger på hver sin side av T-banen, så det blir kort avstand, sier Sletner, som skal bruke tiden framover til å gjøre overgangen så smidig som mulig.

Sammen med sin etterfølger.

– Blir det store endringer med deg som ny sjef?

– Når det kommer nye ledere til, vil det alltid bli noen endringer. Men det blir ikke de helt store forandringene med en gang. Jeg regner med å bruke det første halve året til å bli ordentlig kjent med barna, personalet og foreldrene. Deretter skal vi ta det beste fra de to barnehagene og sette det sammen. Da må det jo bare bli bra, sier Sylvia Lorentzen.

Turi S. Sletner ble portrettert i PBL Nytt i 2005. Her kan du lese hele intervjuet: