«Tenk om alle de ansatte i barnehagene hadde tilnærmet seg barna på samme måte som de gjør med voksne»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Å inneha relasjonskompetanse vil si at man må kjenne seg selv, og forstå den andres opplevelse av hva som skjer i samspillet mellom deg og den andre. Evne til mentalisering er derfor viktig, det betyr at du kan se deg selv utenfra og barnet innenfra.

Har du en dårlig relasjon til et barn? Da må du gå i deg selv, for det er alltid den voksnes ansvar å bygge en trygg relasjon. Som ansatt i barnehage er det også jobben din, dette er ikke noe du kan velge vekk. Du kan synes det er vanskelig, men da må du be om veiledning og du må innstille deg på å endre måten du møter den andre på.

Barn får ofte merkelapper som manipulerende, ond og bråkete. Ingen barn tenker at de gjør eller er dette, de prøver å bli sett. Men strategiene deres er ikke alltid de beste.

Enda strengere krav

Med ny mobbelov så stilles det enda strengere krav til oss ansatte i barnehagen, dette er kjempebra. For det er ikke bare barn som krenker barn, voksne krenker også barn. Ikke bare med harde ord, men med blikk, kroppsspråk og negative holdninger.

Barn er smarte, de sanser når du ikke liker det. Da er det ingen trygg relasjon, barnet blir utrygg på deg og det ser man ofte på deres atferd. Husk at atferd er språk, barn er ikke vanskelige. Men de har det vanskelig.

I en trygg relasjon er derfor gjensidig respekt viktig. Man setter seg ikke i respekt, dette bygger man opp. Alle barn har rett til en trygg relasjon og et trygt arbeidsmiljø. Rammeplanen er også tydelig på dette:

«Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.»

Lett å gå i «maktfellen»

Vi mennesker bærer med oss ulik bagasje, med ulik tyngde. Men er vi bevisst dette selv? Hvordan møter jeg et barn som trigger meg? Ville jeg selv ha likt å bli snakket til på denne måten?

Det er lett å gå i «maktfellen», for hvor går grensen mellom å sette tydelige og kloke grenser og det å krenke og få den andre til å føle seg liten og mindre verdt?

Da jeg begynte å jobbe i barnehage for mange mange år siden husker jeg godt at voksne kunne stå og kjefte høylytt på enkeltbarn, mens hele barnegruppen hørte på. Hva om jeg hadde gjort det samme med den voksne som gjorde dette? Vi står ikke og truer og kjefter på voksne, vi ber de ikke om å slutte å være sinte, vi henger de ikke ut i plenum på personalmøter. Gjør vi vel?

Jeg håper alle ansatte i barnehagen går i seg selv og øver på både selvrefleksjon og mentalisering. Tal barnas sak, og søk gjerne veiledning om du strever. Ordene dine har makt, uansett hvem du snakker med.

Tenk om alle de ansatte i barnehagene hadde tilnærmet seg barna på samme måte som de gjør med voksne.