- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
1. januar i år ble det gjort endringer i barnehageloven. En av de mest omtalte endringene, er den nye mobbeloven.
Så mange som 8 til 12 prosent av barna i barnehagen opplever dessverre ulike former for krenkelser. Stortinget har vedtatt bestemmelser som er knyttet til barnas rett til et trygt omsorgs og læringsmiljø, og disse forpliktelsene er nå lovfestet. (Dette er selvsagt ikke nytt i rammeplanen.)
Skal foreligge handlingsplan
For å hindre mobbing, må vi voksne være mer på banen og delta aktiv i leken slik vi er tett på. Vi må observere, stille krav til barna, og ikke minst gripe inn og stoppe krenkelser man fanger opp. Sosial kompetanse jobber man jo jevnlig med i barnehagen, men da er det også viktig at barna blir dratt med inn i planlegging av hverdagen i barnehagen. På denne måten kan de ansatte sikre at alle barna får delta, og det skal foreligge en handlingsplan mot mobbing.
Dersom et barn opplever krenkelse i barnehagen, er man pliktig til å sette inn tiltak, involvere foreldre og opprette en plan for å sørge for at situasjonen snur seg. Krenkelser kan være alt fra utestenging til vold.
Det psykososiale miljøet i barnehagen skal være godt og sterkt for alle barna, og det kan man oppnå med en kollektiv kompetanseutvikling i barnehagen. Her skal det være rom for at de ansatte skal reflektere over egne holdninger, normer og kulturen i sin barnehage. På denne måten utvikler man seg selv, og øker sin handlingskompetanse
Det aller viktigste vi voksne i barnehagen kan gjøre i alle typer situasjoner, er å forsøke å se ting fra barnas perspektiv. På denne måten kan man kanskje få en dypere forståelse for barnekulturen som er oppstått i hver enkel barnehage, og fange opp normene som hersker.
Husk at vi voksne har et spesielt ansvar for å påvirke kulturen i en positiv retning i barnegruppen på den enkelte avdeling.
Dikt om utestenging
Jeg har skrevet et dikt om hvor sårt det kan oppleves å bli utestengt fra leken for ett barn:
I dag kommer nok de andre barna til å leke med meg i den nye barnehagen.
Jeg har fått ny rosa genser, som er koden for å leke sammen hele dagen.
I går fikk jeg ikke lov, da jeg hadde en stygg, blå genser på meg,
Da skrek jentene «Kun rosa genser»- og bare gikk sin vei.
Jeg fikk mamma til å kjøpe den i går til meg – og gjett om den er fin?
Den har glitter og hjerter på..og er helt lik Siri sin.
Siri er den jenta i barnehagen som bestemmer hvem som får være med å leke,
Vi må stille oss opp på en rekke –så begynner hun å peke.
Når de voksne spør meg i barnehagen - Har du det bra?,
Så tør jeg ikke noe annet enn å smile, og tie stille om alt det dumme Siri sa.
De voksne er snille, men får ikke med seg alt som skjer,
som når jentene peker på meg, rekker tunge og ler.
Nå stiller jeg meg opp på rekke, Siri skal nå velge.
Jeg ser at Tuva har på seg blå genser – den blir nok vanskelig å svelge.
Stakkars Tuva får nok ikke være med oss andre nå å leke bondegård på haugen,
Eller kanskje hun kan være ett dyr – ja kanskje sauen?
Men Tuva ble valgt ut selv om hun i dag hadde på seg en genser som er blå,
De hadde visst bestemt fargen for i dag under leken i går.
Jeg hadde visst ikke riktig farge i dag heller ser jeg,
Jeg kjenner klumpen i magen vokse – jeg blir skikkelig lei.
Siri sier høyt til alle at hun aldri skal bruke mer den genseren som er lik min,
For den er visst blitt stygg nå, og jammen meg ikke fin.
Jeg klarer ikke å holde tårene lenger inne – de flommer ned mitt kinn.
Plutselig kommer en voksen bort, og sier «Kom, bli med meg inn».
På veien bort til døren inn ser jeg Siri komme løpende bort,
«En voksen sa jeg måtte inn – hva har jeg liksom gjort?»
Den voksen som holder meg i hånden sier at vi tre skal inn å snakke ,
Da ser Siri stygt på meg , rister på hodet og begynner å bakke.
Hun snur seg og løper lynraskt over uteplassen avgårde.
Jeg ser hun begynner å gråte, og må tørke bort en tåre.
Hun skriker høyt å sier «jeg vil ikke bli med henne inn»,
så løper hun plutselig mot meg , og slår meg hardt på mitt kinn.
Før de voksne får tid til å reagere på slaget som feide over min kjage,
sparker hun meg i leggen - og da ler Brage.
Brage er Siri sin aller beste venn over alt på jord,
jeg gråter høyt å sier at jeg vil hjem til far og mor.
Jeg tør ikke lenger å være uten dem i barnehagen,
jeg har en stor klump som vokser seg større for hver eneste dag i magen.
Det eneste jeg vil ha er en venn som vil leke med meg,
men jeg er visst dum i hodet, siden alle går en annen vei.
En kveld sier mor og far at jeg skal være med dem bort på møte i barnehagen,
Siri skal også være der, det er veldig seint på dagen.
Hun har også med sine foreldre som sitter pent på hver sin stol,
Anette som jobber i barnehagen tar ned en bildebok fra en brun reol.
Hun begynner å lese fra boken om et barn som er redd for barnehagen.
Ett barn som blir plaget av de andre barna, hele dagen.
Ett barn som gjemmer seg store deler av utetiden på do,
det er den eneste plassen det barnet får helt ro.
Siri ser forsiktig bort på meg mens Anette sitter og leser,
hun ser plutselig trist ut, og river i hennes mammas lyseblå blazer.
«Mamma jeg vil hjem», hvisker hun stille og ser så liten ut.
Mammaen hvisker at hun må være stille , og mammaen ser sliten ut.
Det skjedde masse på det møte, og etterpå fikk jeg leke litt med Siri.
Vi lekte med dukkene, og delte en kiwi.
Etter denne kvelden fikk jeg leke med de andre barna hver dag i barnehagen igjen,
og hun Siri? Hun er blitt min aller beste venn.
