«Dessverre er det mange barn og unge som opplever å bli mobbet i Norge»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vond fordi det dessverre er mange barn og unge som opplever å bli mobbet i Norge. Vond fordi det dessverre er mange barn som ikke har det godt inni seg og tar det ut på feil måte.

Barn lærer sosial kompetanse gjennom lek, samhandling med andre, gjennom gode rollemodeller,- både andre barn og spesielt oss voksne og der hvor det er trygt å være.

Ingrid Lund er forsker i spesialpedagogikk og er opptatt av å forebygge mobbing. Slik jeg tolker det hun står for er at der hvor det sosiale miljøet er preget av gjensidig tillit og respekt, raushet og omsorg, der vil mobbing i mindre grad forekomme.

«Å forebygge mobbing i barnehagen handler om å skape en kultur for raushet for forskjellighet, for å prøve og feile og prøve igjen mens vi heier alle frem», sier hun, og påpeker blant annet at små lekegrupper og det å få øvd seg i leken er mobbeforebyggende i barnehage.

Avhengig av kloke og varme voksne

Små mennesker mangler ofte redskaper i hvordan samhandle med andre på hensiktsmessige måter. De er avhengige av kloke og varme voksne rundt seg.

Barn tilbringer mye av sin tid i barnehage og skole. Å ha det sosiale miljøet som et prioritert område å jobbe med er viktig. Bruke tid på å reflektere over det sosiale miljøet, observere barna i lek og sette inn tiltak der det trengs.

Ofte blir vi som jobber med barn vitne til en pinne som blir slått litt hardt på en annen, eller en leke som blir dratt ut av en hånd. Det er også situasjoner hvor barn sier ting til hverandre som gjør en annen trist. Barn må bli møtt ordentlig, både den som sa eller gjorde noe uhensiktsmessig, og den andre. Med varme, raushet og tydelighet.

Her om dagen observerte jeg to barn som syntes det ble innmari vanskelig å fortsette leken sammen. Begge gråt. Den ene hadde dyttet, den andre hadde geipet.

Et mye større menneske kom dem i møte, rolig, satte seg ned og sa: «I alle dager... Her ser jeg to som er veldig lei seg».

Barna fikk store øyne. De så litt overrasket ut.

Forventet de tilsnakk? Eller streng stemme kanskje? Noen som skulle få «skylden»?

Det store mennesket slo ut begge armene. «Kom til meg» sa h*n med en myk stemme. Begge barna kom inn i armene. De så på hverandre, og det VELDIG store mennesket satte ord på følelser som barn kan ha vanskelig for å uttrykke.

«Jeg så at du ble lei deg da ... dyttet deg», sa h*n, og holdt samtidig begge barna nære seg.

«Også var det en tunge som ble rakt. Det føltes nok vondt?»

Bekreftelse. Anerkjennelse. Det hele endte med at de ga hverandre en god klem, og det veldig veldig store mennesket ble med på leken en liten stund før h*n trakk seg tilbake.

Resten av dagen trengte ikke disse barna det støttende stillaset.

Opplevelser av positivt samspill

Dette er en del av å forebygge. Støtte opp under barnas sosiale kompetanse.

Det er også forebyggende med aktiviteter som skaper undring, samhold og som oppleves meningsfylt for barn.

Aktiviteter som stimulerer det å samarbeide, dele, lytte til hverandre. Det å oppleve glede sammen! Sammen som en gruppe! Sammen som en avdeling. Eller sammen med noen man kanskje ikke hadde lekt med helt naturlig av seg selv i en tilrettelagt aktivitet sammen med en trygg voksen.

Barn må få muligheten til å oppleve positivt samspill med hverandre - som igjen vil gi utslag både i hverdagslige situasjoner eller i spontan lek.

Barn må få ha det godt med hverandre. Og ikke minst, godt med seg selv.

Jobber man kontinuerlig med det sosiale miljøet har jeg en stor tro, og et ønske, om at dagens barn vokser opp med å være fine med hverandre, og fine med seg selv.

Skap en kultur for raushet for forskjellighet, for å prøve og feile og prøve igjen mens vi heier alle frem.