– Ny mobbelov vil føre til skjerping i barnehagene

– Dette er kjempebra. Vi håpet at det skulle komme en mobbelov for barnehagen, men så kom den plutselig, uten noe forvarsel. Wow - dette er veldig bra, sier Anne Helgeland om det nye forslaget til en mobbelov for barnehagen som ble lansert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner mandag. 

Hun er barnevernspedagog og familieterapeut, har en doktorgrad i familieterapi og har blant annet gjort forskningsprosjektet «Hele barnet – hele løpet» som tok for seg nettopp mobbing og utenforskap i barnehagen. Hun jobber ved avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus, og sammen med Ingrid Lund har hun skrevet bøkene Mobbing i barnehagen og Samarbeid mot mobbing i barnehagen. 

Les mer om Hele barnet - hele løpet her. 

– Ny lov vil virke skjerpende

Tirsdag under Arendalsuka deltok hun på seminaret Utenforskap i barnehagen? i regi av Statped og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. 

I invitasjonen sto det: Utenforskap sees allerede i barnehagealder og barn som tidlig faller utenfor felleskapet opplever ofte å være utenfor også videre opp gjennom skolealder. Barn med ulike vansker er ofte mer utsatt for utenforskap enn andre barn.

Der viste doktorgradsstudent Elise Øksendal til forskning som viser at små barn med utviklingsvansker emosjonelle vansker og atferdsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting. Undersøkelsen er tidligere omtalt av barnehage.no, og i et intervju sier hun blant annet: 

– Barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker kan streve med å tolke sosiale situasjoner. De henger ikke alltid med i leken, de kan misforstå og bli misforstått av andre barn. Dette kan forklare at de oftere blir krenket og ertet, men vi trenger mer kunnskap for å forstå hvorfor disse sammenhengene oppstår. 

Programmet ga også plass til Kristian Emil Kristoffersen, direktør ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, som snakket om hvordan bedre kunnskap også vil kunne forebygge mobbing og utenforskap. 

Sett i lys av mandagens lansering fra Kunnskapsdepartementet, kunne timingen for arrangementet knapt vært bedre. Foran en full konferansesal kunne Anne Helgeland slå fast:

– Det er bra at vi får en lov om mobbing i barnehagen. 

• Her kan du lese hele Forslag til endringer i barnehageloven - Regler om barnehagemiljø.

Hun utdyper til barnehage.no: 

– Etter at en tilsvarende lov kom på plass i skolen for to år siden, har det ført til økt skjerping og bevissthet rundt temaet der. At det vil føre til det samme i barnehagen er jeg ganske sikker på. Barnehagene skal ha kunnskap om hva barn trenger, men det er også noe med å være skjerpa i hverdagen, mellom skivene med leverpostei og de andre daglige gjøremålene. Jeg tror det vil føre til et skjerpet blikk, sier hun. 

– Må leses grundig

Helgeland understreker at hun bare har rukket å lese kjapt gjennom lovforslaget. Hun mener likevel å ha funnet et område der lovforslaget skiller seg fra den tilsvarende loven som omfatter skolebarn: 

– I skolen kan man klage til fylkesmannen, den adgangen gis såvidt jeg forstår ikke her. I dette lovforslaget er det også lagt mer vekt på barnegrupper enn det enkelte barns rettigheter. Med forbehold om at jeg har forstått det riktig, tenker jeg at det er bra. Det er bra at barnehagebarna blir sett i sammenheng med resten av barnehagegruppa, sier Helgeland, før hun legger til at hun skal gå grundigere gjennom hele lovforslaget. 

– Men vi må alle lese det grundig, tenke og reflektere over det, og drøfte det. Der trengs det en debatt tenker jeg, og konsekvensene av det er noe vi trenger å få belyst, sier hun. 

Viktige høringsinnspill

Men Helgeland er klar på en ting: Barnehagebarn tåler ikke mobbing bedre enn skolebarn. 

– Men de trenger like stor sikkerhet som skolebarna. Veien til den sikkerheten er jeg mer usikker på, men de trenger samme rettssikkerhet som det skolebarna har. Om den blir ivaretatt i dette forslaget er jeg usikker på, og det må vi få belyst. Jeg tenker høringsinnspillene blir veldig viktige. 

I foredraget sitt viste hun til eksempler der barn ble utestengt og oversett. Hun viste til hvordan barn som blir oversett eller utestengt av andre barn, også ofte ikke blir sett av de voksne, eller de blir negativt definert. Gjennom forskningen oppdaget hun at i hver barnehage opplevde ett eller to barn å bli utestengt. 

– Har barnehageansatte nok kompetanse på området? 

– Jeg er veldig mye rundt i barnehager. Når barnehageansatte får tid til å sette seg ned og reflektere, så har mange barnehager de svarene de trenger. Barnehagehverdagen er så hektisk at det å prioritere å sette seg ned og trekke pusten, blir det lite tid til, sier Helgeland.

Samtidig sier hun at når det er slik at  1 - 2 barn blir utestengt i barnehager, uten at de voksne oppdager det, er det bekymringsfullt. 

– Jeg tror at enhver kultur har blinde flekker, og dette kan være en av barnehagenes blinde flekker. Det å få et blikk utenfra på egen praksis opplever mange barnehager hjelpsomt og skjerpende.

Rammer barn ned i toårsalderen

Selv om Helgeland selv har forsket på barn i tre-fire-årsalderen, viser hun til andre undersøkelser der det kommer fram at barn helt ned i toårsalderen opplever utestengelse i barnehagen. 

I det nye lovforslaget står det: 

Undersøkelser viser at personalets kompetanse, evne og vilje til å inngå i gode relasjoner med barn, gi god omsorg, støtte barns lek og inspirere og støtte barns læringsprosesser, er vesentlig for at barn skal oppleve å være inkludert, og for at man skal kunne forebygge mobbing i barnehagen. Samtidig viser forskning fra norske barnehager at slik kompetanse både varierer mellom barnehagene og innad i personalgrupper. Resultater fra GoBan-undersøkelsen indikerer at barnehagene i særlig grad svikter på å støtte de minste barnas evne til å inngå i relasjoner med hverandre. Dette gir et dårlig grunnlag for inkludering av sårbare barn i barnegruppen, og kan legge grunnlag for utestenging og mobbing.

– Å forebygge mobbing, krenkelser og utestengelse krever kontinuerlig jobbing. De ansatte må ha tid til å gå rundt og følge opp barna, og sette seg ned og snakke sammen og tenke sammen. Nå har vi fått på plass en bemanningsnorm, men jeg tenker at det er ikke nok. Det er ikke så enkelt, og politikerne er nødt til å betale det det koster, sier hun, før hun avslutter: 

– Å jobbe forebyggende i forhold til de minste barna er det aller viktigste vi kan gjøre. Det er forskjeller i kvalitet i barnehagene i Kommune-Norge. Barnehagesektoren har en jobb å gjøre, men det har også både politikerne og kommuneadministrasjonene.