Fem år gamle Dafina vandrer målbevisst ut på kjøkkenet sammen med Frøya (3) hakk i hæl. Den lille jenta strutter av stolthet. Det er første gang hun blir invitert med på kjøkkenet for å lage mat. Det attpåtil av en av storjentene i barnehagen. Dafina henter fram oppskriftsarkene og peker ut hva de to jentene skal lage. Havregrøt.
– Eg er sjefen, sier Dafina og peker på seg selv mens hun henter fram ingrediensene og målebeger til formiddagens grøtmåltid. Frøya følger nøye med.
Jentene studerer oppskriften på det laminerte arket sammen. Alle oppskriftene er nøye satt sammen av de voksne i barnehagen og laget med bilder som beskriver et hvert steg barna skal gjøre. Alle barna uansett alder skal kunne forstå oppskriften for å lage pai eller grøt – uten å kunne lese.
Dafina fyller opp med melk i målebegeret og hjelper lille Frøya med havregrynene. Deretter viser Dafina hvordan Frøya setter på kokeplaten og får kasserollen på kok.
Frøya blir satt til å røre i grøten – for første gang skal hun lage mat på ordentlig – uten at noen voksne hjelper til eller sier at platene er for varme. De bare vokter aktiviteten i bakgrunnen og trår inn i matlagingen dersom det skulle bli behov for det.
– Her er det barna selv som styrer aktiviteten, men det betyr ikke at de får gjøre hva de vil. For oss er det svært viktig at barna liker det de gjør og vi er hele tiden på jakt etter gleden hos barnet og det som for det enkelte barnet oppleves som meningsfulle aktiviteter. Når barna selv kan ta styring over matlagingen, betyr det at de har lært de bestemte, enkle reglene som er knyttet til denne aktiviteten, og følger disse reglene. Hvis de ikke greier dette, blir aktiviteten stoppet, forklarer eier i Montessoribarnehagen Knerten, Oddrun Gjerde.
Rom for de små
Montessoribarnehager i dag kan være svært ulike og enkelte er påvirket av andre pedagogiske retninger. Knerten er en Montessori-barnehage som er bygd opp etter grunnprinsippet om at det er barnet selv som styrer barnehagedagen. Kjernen er å hjelpe barnet til å utvikle de spesifikke potensialene som ligger i det enkelte barnet. Hjelp til selvhjelp er en viktig faktor i dette, og går som er rød tråd gjennom hele opplegget.
Alt i barnehagen er derfor bygd med tanke på å tilpasse barna. Kjøkkenet er kanskje det mest fascinerende hvor tre år gamle Frøya står ved grytene og rører i perfekt høyde.
Hele kjøkkeninnredningen er tilpasset de som faktisk går i barnehagen. Kopper og kar. Mat og annet utstyrt er plassert slik at en fireåring enkelt kan hente det den vil ha – uten å måtte be om hjelp.
Det samme gjelder for alt av formingsutstyr og bøker. Alt har sin faste plass og i rett høyde og ungene gjør det de har lyst å gjøre – så kan de voksne veilede dem underveis.
Som Sigvard som har lyst å gi fuglene mat. Han henter frø, brødsmuler og eple som han kutter opp i små biter og setter ut på altanen. Nå vil han se om det dukker opp noen sultne småfugler.
– Kanskje du har lyst å se hvilke fugler det er som kommer, spør Oddrun.
Det vil Sigvard gjerne og Oddrun henter fram bilder av ulike fugler. Så kan Sigvard krysse av for hver gang det kommer en svarttrost, gråspurv, blåmeis eller kjøttmeis og forsyner seg av matfatet.
– Han lærer om fuglesortene, det å føre statistikk og telle – uten at vi blander oss inn. Vi bare tilrettelegger for læring. Har han ikke lyst, lar han det være, forklarer Gjerde.
Slik blir også barna selvstendige. Det er noe de jobber mye med i Montessori-barnehagene.
Stillhet
Montessori-pedagogikken stammer opprinnelig fra Italia og er utbredt i store deler av verden. I Montessoribarnehagen Knerten er det mange fremmedspråklige barn – nettopp fordi foreldrene kjenner pedagogikken fra sitt hjemland.
– I dag har vi barn med foreldre fra Estland, Litauen, Albania, Hellas, Frankrike, Holland, England, Sverige, Nigeria, Venezuela, Equador, Brasil, Canada og Thailand. Det kan gi noen utfordringer, derfor er vi opptatt av å lære dem språket tidlig. Vi trener norsk med det samme barnet begynner hos oss. Det er viktig for alle ungene at vi kan snakke samme språket – både for å sosialisere barnet med de andre barna og for ikke å utvanne vårt eget språk, påpeker Oddrun Gjerde.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende med hele besøket i Montessoribarnehagen er stillheten. Ingen skråler, krangler eller løper rundt i huset. Både voksne og barn snakker med innestemme. Ungene sitter dypt konsentrert om hver sine oppgaver. Sigvard studerer fuglene. På kjøkkenet rører Frøya i gryten. Dafina dekker opp bordet og jakter på potensielle gjester de to jentene kan invitere til bords.
– Er det alltid så stille her?
– Det er litt spesielt i dag siden vi ikke er så mange barn her. Men ja, det er stille og det er noe vi har jobbet mye med. Både barn og voksne mistrives i et kontinuerlig høyt støynivå. Et lavt støynivå er først og fremst en konsekvens av at barna har funnet interessante aktiviteter som de har glede av å holde på med, og fordype seg i, sier Gjerde.
En annen faktor hun trekker fram er de enkle reglene som er knyttet til hver aktivitet, og som gjør barnet trygg på grensene.
– Etter hvert som barnet lærer seg å følge disse, får det større frihet, og utvikler selvstendighet, indre disiplin og god sosial fungering. Vi er flinke til å snakke lavt til hverandre. Da gjør også barna det. Det er foreldre som har vært her for å se på barnehagen, som synes det har vært for stille, smiler Gjerde.
Så med ett blir vi avbrutt av klassisk musikk over høyttaleranlegget. Ungene reagerer sporenstreks. Rydder opp etter seg og samler seg på gulvet i oppholdsrommet. De vet at når det spilles klassisk musikk, er det tid for samlingsstund. Det eneste faste opplegget barna har i løpet av dagen. Men også her er det mye styrt av ungene. I dag har Dafina bedt om å starte samlingsstunden.
– Hvilken dag er det i dag, spør Dafina de andre barna og holder kalenderen oppe. Alle barna rekker opp hånden og Dafina lar dem svare etter tur. Ingen snakker i munnen på hverandre, men lytter og lærer av hverandre. Fordi de har lyst.
Fakta om Montessori
• Pedagogikken til Montessori ble grunnlagt av den italienske legen Maria Montessori. Den ble utviklet under hennes praksis ved et psykiatrisk sykehus i 1898, hvor hun i stedet for medisinsk behandling jobbet med opplæring på en gruppe utviklingshemmede barn.
• Montessori-pedagogikken er basert på barnas egenverdi, læring uten negative inntrykk, og at barna selv skal søke etter kunnskap.
• Den første Montessoribarnehagen i Norge ble startet opp i 1969 og det finnes i dag rundt 30 barnehager tilknyttet Norsk Montessoriforbund.
• Montessoribarnehagene har aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.
• Frihet til å velge arbeidsoppgave og muligheten til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode.
• Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø som omfatter både omgivelsene, undervisningsmateriell og de voksne rundt barnet.
