Jubel på Toten: Etter mange års kamp får de lov til å starte montessoribarnehage

Helt siden Østre Toten kommune la ned den kommunale barnehagen vegg i vegg med skolen har de arbeidet for å etablere en ny barnehage i regi av montessoriskolen. Hvert år har de sendt inn ny søknad om driftstilskudd.

Og fått nei. 

– Det ble nesten en spøk ut av det til slutt. Vi har møtt veldig mye motstand, sier styreleder Linda S. Holthe og rektor Unn Sethne ved Toten Montessoriskole. 

Klaget til Fylkesmannen

Høsten 2017 kom det siste avslaget fra kommunen. Denne gangen sendte pådriverne klage til Fylkesmannen. Der fikk de medhold: 

Fylkesmannen la seg ikke opp i om kommunen skulle innvilge driftstilskudd eller ei, men opphevet kommunestyrets vedtak med en begrunnelse om mangelfull saksbehandling. Kommunen måtte dermed behandle søknaden på nytt, gjennomføre en spørreundersøkelse og gå dypere inn i barnas beste-vurderinger enn forrige gang, skriver Oppland Arbeiderblad.

– Hvorfor har det vært så viktig for dere å etablere barnehage? 

– Dette har handlet om å få til et helhetlig oppvekstsenter med montessoripedagogikk. Det vil gi en god tilnærming til skolestart for barna som nå også får tilbud om montessoribarnehage. Det handler også om at vi er den eneste skolen i Østre Toten som ikke har en barnehage i umiddelbar nærhet, sier de.

Dermed startet arbeidet for fullt. Advokat Einar Brunes i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ble koblet på. I møte med kommunen ble det besluttet å gjennomføre en kartlegging av behovet, i form av en spørreundersøkelse: Hvor mange foreldre var egentlig interessert i et slikt tilbud? 

– Responsen overrasket oss. Selv om vi nesten ukentlig får spørsmål om vi ikke skal starte barnehage, var det likevel overveldende. Et sted mellom 40 og 50 prosent av de spurte sa at dette var aktuelt for dem, sier Holthe.

Dermed fortsatte jobben med å påvirke beslutningstakerne. I møte med foreldrene ble det lagt en plan for hvordan noen skulle skrive leserbrev, delta på politiske møter og ta kontakt med lokalmediene for å få dem til å lage saker på initiativet. 

– I ukene fram mot kommunestyremøtet ble det ganske massivt. Oppmerksomheten ble større enn vi hadde sett for oss, sier Sethne.

Formannskapet sa nei

Men 13. februar sa formannskapet likevel nei til å innvilge driftstilskudd til Toten Montessoribarnehage. 

Igjen. 

– Vi trodde jo ikke vi kom til å få medhold da den endelige avgjørelsen skulle tas en uke etter. Det er jo de samme politikerne i kommunestyret. Vi hadde allerede planlagt at vi skulle ha et nytt møte for å diskutere den nye søknaden dagen etterpå, sier rektoren. 

Den politiske ledelsen i Østre Toten består av flertallspartiene Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet de grønne (MDG). I kommunestyret sa ordfører Guri Bråthen (Ap) dette, ifølge Oppland Arbeiderblad: 

– En montessoribarnehage vil helt klart være et godt tilskudd til barnehagesektoren i kommunen. Samtidig må vi stikke fingeren i jorda, og se på hvordan situasjonen vil bli framover. Per nå er det kanskje litt knapt med barnehageplasser i deler av kommunen, men vi oppfyller behovet for alle med rett til plass. Mitt ønske er to barnehageopptak i året. Det ville løse mye av de utfordringene vi ser i dag. Vi er nødt til å være ansvarlige som politikere. 18 nye plasser her vil få konsekvenser andre steder i barnehagesektoren. Vi har utsikter til å måtte kutte 30 millioner kroner i driften neste år. Tar vi på oss nye utgifter vil det bli enda mer.

Ifølge barnehagesjef Toril Walby van Dijk vil et tilskudd til 18 barnehageplasser utgjøre en årlig kostnad for kommunen på mellom 1,7 og 1,8 millioner kroner.

– Dette er penger vi ikke har. Kommunestyret har pålagt oss å spare inn 800.000 kroner i barnehagetjenesten inneværende år. Det kan bli enda mer neste år, sier barnehagesjefen til Oppland Arbeiderblad. 

– Økonomi har hele tiden vært argumentet for ikke å innvilge søknaden, forklarer Holthe. 

– Samtidig har kommunen gjort vedtak på at vi skal være landets beste oppvekstkommune. Vi mener at det ikke er mulig uten større valgfrihet og mangfold i barnehagetilbudet, legger Sethne til. 

Mangfold og valgfrihet

Leder i Norsk Montessoriforbund, Nina Johansen, engasjerte seg også i saken. I et leserbrev i lokalavisa skriver hun blant annet: 

I Norge er det i dag 40 montessoribarnehager, og rundt 85 montessoriskoler. Montessoriskolene er i sterk vekst, og har vært det de siste 10 årene. Det startes derimot tilnærmet ingen nye montessoribarnehager. (...) Internasjonalt er det slik at det ofte finnes minst to montessoribarnehager for hver montessoriskole, altså motsatt av hvordan det er i Norge. Dette er nettopp fordi det viktigste grunnlaget i vår pedagogikk legges i disse første, essensielle seks årene i et barns liv. Når vi i Norge i praksis ikke får starte nye montessoribarnehager innebærer dette at vi fratas muligheten til å drive vår pedagogikk fullt ut. 

Også for PBL har dette vært viktig: 

– Hensynet til barnas beste tilsier at kommunene bør sikre et mangfold i barnehagesektoren. Dersom kommunene ikke selv ønsker å etablere alternative pedagogiske barnehagetilbud, er offentlig finansiering eneste reelle muligheten til å få gjennomført dette. Muligheten til å kunne velge mellom flere pedagogiske retninger, er et hensyn av betydelig vekt. Det samme er brukernes egne ønsker og behov, sier Einar Brunes. 

– Når kommunen argumenterer med at vi har mangfold, handler det nesten utelukkende om driftsform, ikke pedagogisk innhold. Vi har en liten Steinerbarnehage her i kommunen, ut over det er det ordinære barnehager, legger Linda S. Holthe til. 

Snudde politikerne

I utgangspunktet søkte de om tilskudd til 36 plasser. Selv om det er nok barnehageplasser i kommunen sett under ett, er det ikke nok plassser i området skolen ligger. I likhet med skolen vil også barnehagen kunne ta imot barn fra andre kommuner. 

Da saken til slutt kom opp i kommunestyret 20. februar, fikk de endelig ja - til 18 plasser. 

– Alle bortsett fra Arbeiderpartiet snudde i kommunestyret. Det ble en skikkelig gladsak, sier Holthe. 

– Vi skjønte det nesten ikke selv, hva skjedde egentlig nå, tenkte vi, legger Sethne til. 

Selv om de ikke fikk tilsagn om alle plassene de har søkt om, mener de det er en god start. 

– Nå har vi tiden på oss fram til høsten 2020 på å etablere et skikkelig godt tilbud, og få gode folk på plass. Nesten med en gang det ble kjent at vi fikk ja, kom det henvendelser fra pedagoger som hadde lyst til å jobbe hos oss, sier rektor. 

Aldri snakk om å gi opp

– Etter å ha sendt så mange søknader: Hadde det ikke vært enklere å bare gi opp? 

– Nei, vi ville jo ikke det - selv om vi var blitt vant til å få avslag. Vi ble kanskje litt overrasket over at vi fikk medhold i anken til Fylkesmannen, så det ga nytt mot. PBL gjorde også en kjempejobb med søknaden, som det ble vanskelig for fylkesmannen å gå utenom, og hjalp oss med ankesaken. Nå håper vi dette kan skape ringvirkninger, og gjøre det enklere for andre montessoriskoler å etablere barnehager, sier Holthe, før Sethne legger til: 

– Det var aldri snakk om å gi opp. Men vi følte nok på at politikere og administrasjon i tidligere avslag kun har tenkt på det økonomiske og ikke valgfrihet for barn og foresatte, noe som har vært skuffende. 

Nå kan de endelig gå i gang med planleggingen. 

– Vi blir ikke arbeidsledige, for å si det sånn, selv om det fremdeles er en stund til vi kan åpne. Men vi må se på blant annet byggtekniske ting, og ikke minst: Å få på plass pedagoger. Gode montessoripedagoger vokser ikke på trær, så vi må nok ta sikte på å utdanne noen. Framover skal vi besøke andre barnehager, se hvordan de jobber og hva de gjorde da de starta opp. Vi har jo en stor fordel i at vi har både skolen og Norsk Montessoriforbund i ryggen, som er en kjemperessurs, avslutter de to. 

Viktig sak for PBL

Einar Brunes sier at dette har vært en viktig sak for PBL: 

– Det er viktig at barna har valgmuligheter i barnehagetilbudet. Montessori i Østre Toten kommune gir barna et barnehagetilbud med en montessoripedagogikk, som er et alternativ til det ordinære barnehagetilbudet, sier han, og legger til: 

– Saken er betydningsfull fordi den klargjør at barnas beste er et viktig hensyn, som skal klargjøres og trekkes inn i kommunenes vurdering av om tilskudd til nye barnehageplasser skal gis . I tillegg skal kommunene klarlegge brukernes ønsker og behov. Økonomiske konsekvenser er i denne sammenheng av mindre betydning.