– La barna selv få bestemme om de vil være med på det som skjer i sangstunden og hvor de vil være med.
Det var oppfordringen fra musikkforsker og postdoktor ved NTNU, Nora Kulset, da hun holdt foredrag under Toddler-konferansen i regi av Stiftelsen Kanvas, denne uken.
– Noen barn vil gjerne delta på det som skjer i sangstunden, men ikke nødvendigvis sitte i ringen sammen med de andre. De vil kanskje heller sitte litt for seg selv. Vi kan godt spørre om de vil sitte i ringen sammen med oss, men vi bør ikke tvinge dem, oppfordret Kulset.
Hun har forsket på bruk av sang og musikk i barnehagen, og på hvordan det kan øke tilknytning, språktilegnelse og generell trivsel hos både store og små.
Forsket på sangstunden
– I samlingsstunden – eller sangstunden – vil vi jo veldig gjerne at alle barn skal kunne delta, uavhengig av språkkompetanse og evne til å sitte i ro, sier Kulset som har jobbet med sangstunder med små barn i over 20 år.
Forskeren ønsket å finne ut hva som skal til for å få til en god sangstund for de yngste barnehagebarna.
I et forskningsprosjekt filmet Kulset seg selv mens hun hadde sangstund én gang i uka over en periode på fire måneder, i tre forskjellige barnehager.
Kulset analyserte videomaterialet og kom frem til fire faktorer hun mener er viktige for å få til en god sangstund:
- Den faste formen – ritualet – gjør det mulig å delta
- Å tillate kaos skaper en avslappet atmosfære
- Kroppsspråk og stemmebruk
- Tilrettelegging av rommet
– I barnehagen må vi være profesjonelle både med kroppen og stemmen vår. Magien i en samlingsstund blir fort brutt hvis en voksen kommer inn etter at man har begynt, og sier med høy stemme: «Så fint at dere sitter her og har startet allerede!» Da er det mye bedre å liste seg stille inn og sette seg ned uten å avbryte det som skjer i samlingsstunden, sier Kulset.
– Ritualer skaper trygghet
Musikkforskeren mener det er en lurt å velge seg ut noen sanger og regler man kan bruke gang på gang og i samme rekkefølge, altså skape et fast ritual.
– Det betyr at man gjør det samme hver gang når det er samlingsstund. Da jeg i forbindelse med forskningsprosjektet mitt hadde musikksamling én gang i uka i en barnehage i fire måneder, gjorde jeg det samme hver gang vi satte oss i ringen på gulvet. Dette skapte en trygghet i barnegruppa, sier Kulset.
– Ritualer skaper samhold og trygghet. Hvis et barn foreslår å synge en annen sang og man avviker fra ritualet, mister man den tryggheten som ritualet skaper. Jeg pleier derfor å svare at vi kan synge den foreslåtte sangen en annen gang og fortsetter med ritualet mitt, sier hun.
Struktur + kaos = sant?
Da Kulset diskuterte den ritualiserte formen på samlingsstunden med ansatte i barnehagene hun forsket i, reagerte flere på at barns medvirkning blir borte når man ikke åpner opp for at barna kan komme med forslag til sanger underveis. Musikkforskeren gikk derfor en ny runde med matarialet for å se om dette var tilfellet.
– Jeg så på filmopptakene at jeg ikke tvinger noen av barna til å være med på ritualet. Det kan i praksis bety at ikke alle sitter fint sammen i ring, men at barna vandrer rundt mens jeg sitter på plassen min og gjennomfører ritualet, altså også et slags kaos, sier Kulset.
– Jeg lager et ritual der de som vil kan være med. Dette er i aller høyeste grad å ivareta barnas medvirkning. Slik unngår man samtidig at det ikke bare er de barna som kan snakke som får være med på å bestemme hva som skal skje i sangstunden. Ingen får foreslå sanger, de får heller velge om de vil sitte i ringen og være med eller ikke, sier hun.
Ifølge Kulset er struktur og kaos nødvendige partnere for å få til en god sangstund. Musikkforskeren kaller dette struktur/kaosforbindelsen.
– Den får vi når vi kombinerer et fast ritual som skaper trygghet og forutsigbarhet, med å tolerere kaos.
– Barn får med seg mye av det som skjer selv om de ikke sitter der sammen med dere. Det at ungene vandrer rundt betyr heller ikke at man synger stygt eller at sangstunden er kjedelig, sier Kulset, som råder barnehageansatte til å fortsette å synge selv om barna har forlatt ringen.
– Når du har skapt et ritual er det lettere for barna å være med selv om de springer på do eller øver seg på å gå, fordi de kan ritualet. Hvis du synger nye sanger hver dag vil det ikke nødvendigvis trekke dem tilbake til ringen. Noen barn gleder seg til du kommer til en spesiell sang eller regle. De kan vandre rundt og så kommer de plutselig tilbake til ringen igjen for å være med.
Indre versus ytre struktur
Kulset skiller mellom samlingsstundens ytre og indre struktur.
– Den ytre strukturen går på om barna sitter i ro på plassene sine, om de er med på å synge og lignende. Den indre strukturen er ritualet mitt, der inne er jeg opptatt av å ha en klar struktur. I den ytre strukturen derimot, kan vi improvisere som noen gale, utdyper Kulset, som ikke er tilhenger av å ha en streng ytre struktur på samlingsstunden.
– La barna få vandre rundt! Hvis vi holder på den indre strukturen, altså ritualet, og samtidig slipper opp på den ytre strukturen, åpner vi for frivillig deltakelse. Det er da vi oppnår gode ringvirkninger som samhold og trygghet, sier hun.
Kulset har forståelse for at det for noen kan sitte langt inne å la barna bevege seg fritt rundt i rommet under samlingsstunden.
– Det er lett å tenke at hvis ett barn får lov til å springe rundt vil alle de andre gjøre det samme. Men hva er man redd for? Kaos? Og er det egentlig så farlig? spør Kulset. Hun råder barnehageansatte til å snakke sammen og bli enige om hvilken struktur man ønsker å ha på samlingsstundene.
– Bidrar til gode relasjoner
En god blanding av struktur og kaos i sangstunden kan bidra til å skape gode relasjoner barn imellom og mellom barn og voksne, mener Kulset.
Ifølge postdoktoren bidrar struktur/kaosforbindelsen til at:
- Du anerkjenner alle barna, og barna anerkjenner hverandre
- Du slipper å være «politi» som sitter og passer på
- Det skaper trygghet og samhold
- Barna får positive erfaringer med at de kan være fleksible innenfor deltakelsen
– Når vi har en blanding av struktur og kaos i sangstunden, kan alle barn delta på sine premisser. Det skapes et nytt handlingsrom der det er mulig å være sammen under sangstunden, selv om du øver deg på å gå, ikke kan norsk eller er for liten til å både synge og gjøre bevegelser samtidig, avslutter Nora Kulset.
Du kan lese mer om Kulsets forskning her:
