Når ble det feil å være flink?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Rapporten fra Avkommersialiseringsrapporten gir oss ingen ny innsikt eller overraskelser. 

Private barnehageaktører er vant til å få juling, mye juling. Vi har blitt vant med å få merkelapper av venstresiden og fagforbundene, som støtter oppunder med sin strategi mot kommersialisering. Selv om fremveksten av flere arbeidsgivere har tjent medlemmene godt. Noe som har ført til flere valgmuligheter og karrieremuligheter i en kvinnedominert sektor. Barnehagelærere er heller ikke lenger å regne som en lavlønnsgruppe i offentlig sektor. Det er tvilsomt om det hadde skjedd, hvis det ikke hadde vært et mangfold av arbeidsgivere.

Avkommersialiseringsutvalget er et regjeringsnedsatt utvalg. Spørsmålet er om kunnskapsministeren Nessa Nordtun er enig med utvalget, eller om hun står fast ved det hun uttalte i forbindelse med forslaget til ny styring og finansiering av barnehagesektoren tidligere i år:

«Med vårt forslag vil barnehager som er dyrere å drive, som enkeltstående private eller ideelle barnehager, kunne få bedre driftsvilkår og bedre muligheter enn før til å drive med kvalitet».

Det har nok vært svært viktig for utvalget å finne kunnskap eller forskning som underbygger at ideell og enkeltstående barnehager er bedre enn øvrige private barnehager. Men kunnskap om sektoren viser at det få kvalitetsforskjeller basert på eierskap. Imidlertid hadde det vært relevant og henvist til Norwegian Centre Research (Norce) som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har evaluert hvordan rammeplanen for barnehager virker i praksis i rapporten Fra «bør» til «skal». Rapporten viser at eierform har betydning. Styrere i private kommersielle barnehagekjeder opplever i størst grad at eier er involvert, mens barnehager med ideelt eierskap erfarer i minst grad involvering fra eier. Små eiere med begrensede ressurser legger også mer hovedansvar for barnehagens faglige innhold på styrerne. Kommunalt ansatte styrere opplever mindre involvering enn i de kommersielle, men mer enn i de ideelle barnehagene. Rapporten viser at kommersielle barnehager er gode til å følge opp. Dette kan selvsagt være positiv for kvaliteten, men vi forventer mer juling og påstander om at vi hemmer faglig skjønn og autonomi. Vi undrer oss imidlertid over om manglende grad av involvering handler om at «Mange kommunar har avgrensa organisasjonskapasitet i kommuneadministrasjonen retta inn mot barnehage».

Uansett har de kommersielle barnehagekjedene tatt ansvaret og fulgt opp rammeplanen, samt alle innstramminger og reguleringer de senere år. Avkommersialiseringsutvalget går så langt at de trekker det frem som et problem.

«Barnehageområdet er allerede strengt regulert. En utfordring med strengere regulering er at kravene ikke bare treffer de barnehageeierne man ønsker å stramme inn overfor, men alle barnehager. I barnehageområdet er det mye som tyder på at tilbyderne med størst økonomisk evne har vært best i stand til å håndtere strengere krav, mens mange ideelle og enkeltstående barnehager kan ha problemer med det de oppfatter som detaljstyring. Noen typer strengere krav vil kunne svekke den profesjonelle fleksibiliteten og som trengs, samtidig som strengere regulering vanligvis innebærer større styringskostnader knyttet til tilsyn og kontroll».

Forstå det den som kan. Når ble det feil å være flink og følge statlige reguleringer?