Når leken blir en døråpner

Hver eneste dag går tusenvis av små føtter inn døren til norske barnehager. De møtes av varme smil, trygge fang og spennende lekemiljøer. Barnehagen er stedet hvor Aishas øyne lyser opp når hun endelig tør bli med i rollespillet, hvor Peder lærer nye ord mens han bygger verdens høyeste tårn i LEGO, og Kaisa oppdager gleden ved å dele boken sin med andre. I barnehagen legges grunnlaget for livslang læring, vennskap og mestring. 

Som Høyres barnehagepolitiske talsperson er jeg stolt av den nordiske barnehagetradisjonen hvor vi har vektlagt lek som grunnlag for barns utvikling. Vi ønsker ikke å gjøre barnehagen mer lik skolen eller innføre massiv testing av barns ferdigheter i barnehagen. Den frie leken er, og skal fortsatt være, hjertet i barnehagehverdagen.

Men la oss være ærlige: Det er ikke alle barn som finner sin naturlige plass i leken.

For noen barn er det enkelt å kaste seg inn i leken fra første stund, mens andre står på utsiden og observerer. Noen barn lærer nye ord i raskt tempo, mens andre strever med finne ordene de trenger for å uttrykke seg. Dette er utfordringer vi må ta på alvor. Noen barn risikerer å gå glipp av viktig språkutvikling, begrepsforståelse og sosiale ferdigheter hvis vi ikke vi veileder de litt i leken. 

Det skal ikke være som en erstatning for den frie leken, men et supplement som gir alle barn like muligheter til å leke og lære.

Debatten om læring i barnehagen blusser opp ved jevne mellomrom. Det er ikke så lenge siden et ekspertutvalg la frem rapporten “Et jevnere utdanningsløp”. Utvalget foreslo mer veiledet lek i barnehagen. Jeg mener en del av kritikken baserer seg på misforståelser. Kritikerne frykter at det vil gjøre treåringer til skolebarn med penn og papir, og at vi skal fjerne mye av den frie lekens plass i barnehagen. Men la meg være krystallklar: Det er ikke det dette handler om for Høyre.

Det handler om å la dyktige barnehageansatte som bruker sin kompetanse til å berike leken; som ser når et barn trenger støtte for å komme inn i fellesskapet, og som kan gjøre rolleleken i dukkekroken enda mer spennende ved å tilføre nye elementer som stimulerer barnas fantasi og lærelyst. 

For barn lærer masse gjennom lek. De lærer språk når de leker familie. De lærer samarbeid når de bygger en hule. De lærer matematikk når de leker butikk. Men noen barn trenger litt ekstra støtte for å få være med på denne reisen av oppdagelser og læring. Derfor mener vi i Høyre at barnehageansatte må få tid og rom til å støtte barns lek og utforskertrang på en god måte.

Vi er tilhengere av å innføre systematisk bruk av lekbaserte læringsaktiviteter for de eldste barna som en del av rammeplanen. Ikke fordi vi vil fylle små barnehagebarns hoder med kunnskap, men for å gi alle barn muligheten til å oppleve gleden i leken. For å skape trygge, glade barn som tør å utforske, som lærer å samarbeide, som utvikler språket sitt naturlig gjennom lek med andre. 

Lekens egenverdi og barnets liv her og nå er viktig å hegne om, samtidig kan barn havne på utsiden dersom leken i barnehagen bare er fri. Da lærer noen ikke språk, samarbeid, begreper og andre sosiale ferdigheter like godt. Den kunnskapen vi har om lekbasert læring handler blant annet om at barnehageansatte legger til rette for inkluderende lek, også i frilek. Det handler ikke om å gjøre barnehagen mer lik skolen, men å hjelpe alle barnehagebarn til å bli trygge i lek og å utvikle sosiale ferdigheter. 

Vi vet at sosioøkonomisk bakgrunn har mye å si for hvordan barn klarer seg på skolen. Familien er den viktigste arenaen i små barns liv. En trygg familie er viktig for alle barn. Samtidig bruker de aller fleste barn store deler av sine første år i barnehagen. Små barn er ofte lenger i barnehagen enn foreldrene er på arbeid. Derfor bruker vi som felleskap – med rette - store ressurser på barnehage.

Det vil være sløsing med ressurser om de som jobber i barnehagene ikke skal bruke kompetansen sin. Lekbasert læring handler ikke om å lesse mer arbeid på ansatte i barnehagene, men å la dem få bruke kompetansen de har til det beste for alle barn - særlig de som trenger ekstra støtte for å bli inkludert. 

For Aisha, Peder og Kaisa handler ikke barnehagen om pedagogiske teorier eller politiske diskusjoner. For dem handler det om å være en del av et fellesskap hvor alle får utfolde seg, leke og lære i trygge og gode rammer. Det er det som bør være utgangspunktet for all barnehagepolitikk.

For - når vi lykkes med dette, får vi trygge og nysgjerrige barn som er godt rustet til å møte mange av livets utfordringer. Det er den beste investeringen vi kan gjøre i framtiden vår.