– Vann, sand og søle er frydefullt

– Jeg har forsket på barns lek i mange år, og det barnehage- og skolebarn har vist meg er at de liker veldig godt å leke i naturen, innledet Lund Fasting med da hun nylig deltok på et seminar om falldekke i regi av Naturvernforbundet og Norske landskapsarkitekters forening.

Fasting er førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun er forfatter av boka «Barns utelek» og var på seminaret for å snakke om barn, natur og lek.

– Hva kjennetegner barnehagebarns utelek ut fra forskningen din?

– Det barnehagebarna forteller mye om er at kreativitet og fantasi er sentralt i deres lek. Bevegelsesglede er også veldig sentralt. Ofte inneholder leken både bevegelse og fantasi samtidig.

– Ut fra det jeg har sett er også barn, nesten uansett alder, veldig opptatt av gjemmesteder. Det synes de er en kvalitet ved et sted. Dyr og planter gir også en ekstra dimensjon til steder. Å finne smådyr er helt eksepsjonelt spennende for små barn, sier Fasting.

Observerte uteleken i to barnehager

I et av sine forskningsprosjekt observerte Fasting barnehagebarn i uteleken i to barnehager, som hver hadde plass til rundt 50 barn. I løpet av høsten 2015 var hun åtte ganger på besøk i hver barnehage for å gjøre observasjoner av leken som foregikk innenfor barnehagegjerdet og ute i naturen.

Den ene barnehagen var ny på dette tidspunktet og hadde både store flate områder, skogsområder, berg og kupert terreng. Det var noen områder med kunstig underlag, men også mye natur innenfor barnehagegjerdet.

Den andre barnehagen holdt til i et gammelt bygg og hadde hovedsakelig et flatt uteområde, store flater med asfalt og andre typer kunstig underlag og det var små områder med natur. Fasting opplyser at de ansatte i denne barnehagen ønsket seg en bedring av uteområdet sitt og at de hadde søkt om midler til det.

Nysgjerrighet og kreativitet

Målet med dette forskningsprosjektet var å forstå mer av barns kroppslige uttrykk og barns nysgjerrighet og kreativitet i lek, forteller Fasting.

– Hvilken betydning hadde lekestedet? Når det gjaldt nysgjerrighet og kreativitet så jeg at det var forskjell på de to barnegruppene ettersom de hadde helt forskjellige omgivelser å bevege seg i, sier hun.

– Jeg så mer kreativitet og fantasi i leken innenfor barnehagegjerdet i den barnehagen som hadde mest natur på sitt uteområde, sier Fasting.

Hun utdyper hva hun mener med fantasi i leken:

– For eksempel fant to gutter to små planker som de mente var boomeranger. De klatret opp på fjellet og kastet hver sin boomerang ut i lufta. De klatret og løp ned og hentet dem og klatret opp igjen. De kastet dem med stor lykke og ropte boomerang når de kastet. Det var kreativitet og bevegelse i ett! Jeg observerte også at barna lekte ”De tre bukkene Bruse” i skogen på en kreativ måte tilpasset området, sier Fasting.

– Vann, sand og søle er frydefullt

I barnehagen som hadde mest natur på uteområdet sitt, var det også rikere tilgang på løsmaterialer, forteller Fasting.

– Det var små og store steiner, grus, gress, planker av ulike slag.

Løse planker ble for eksempel brukt til å lage hinderløype, og diverse naturmaterialer ble brukt til å lage «heksebrygg».

– Kanskje det aller mest magiske var vann. Det regnet masse de dagene jeg var på besøk i barnehagene og barna i begge barnehagene visste godt hvor de kunne finne vann når de kom ut. Det var om å gjøre å tråkke ned i søla, finne de små gropene, forteller Fasting.

– Vann, sand og søle er frydefullt, sier hun.

– Trenger ikke så store områder

Naturen er en kilde til glede og trivsel, mener Fasting.

– Jeg så at det var veldig variert lek i naturen. Jeg så også at når barna skulle ut, var det som om de løp ut i friheten. Og den friheten føltes større i deres uttrykk når de var i naturområder enn når de var på de mer tilrettelagte plassene på uteområdet i barnehagen, sier hun.

Ikke alle barnehager har skogen rett utenfor gjerdet, men Fasting peker på at det ikke trenger å være så store naturområder for at barna skal få verdifulle erfaringer i naturen.

– En skrent, et tre eller kanskje en bekk man kan hoppe over. Det trenger ikke være så store områder for at det skal bli spennende. Insekter kan man finne ved å løfte på en stein nesten hvor som helst. Man må være litt kreativ, sier Fasting

Hun forteller at personalet i den barnehagen hun observerte i, som hadde lite natur på uteområdet sitt, var opptatt av å ta barna med på tur med jevne mellomrom.

– Et personale som ser muligheter og klarer å få barna med ut i naturen en dag i uka kan gjøre en forskjell selv om man har et nokså sterilt uteområde i barnehagen. Kanskje kan man også tilføre noen løsmaterialer som kan gjøre uteområdet mer spennende, sier hun.

– En del steder graver man bort en naturlig forhøyning i bakken for å bygge en sklie som man må legge fallunderlag under, istedenfor å bygge sklien slik at den følger bakken naturlig. Jeg mener at arkitekter og barnehagelærere bør samarbeide når en barnehage skal utformes. Jeg tror barnehagelærere har mye kunnskap å tilføre når det gjelder utformingen av uteområder, avslutter Merete Lund Fasting.