Den gamle barnehagen: I oktober 2017 startet Marit Heldal og en gruppe greske foreldre opp naturbarnehagen Mikros Dounias i Pikpa-leiren. Barnehagen er støttet av den frivillige foreningen «Gjengen i ryggen» som har sitt utspring i DMMH.
Foto: Trond Løge Hagen
Flyktningleir tømt – har etablert ny barnehage utenfor leiren
Da Pikpa-leiren på Lesvos nylig ble tømt, ble også naturbarnehagen som Marit Heldal var med på å starte, nødt til å rigge ned.
Det skriver Adresseavisen. (Krever innlogging)
Det var i oktober 2017 at Heldal og en gruppe greske foreldre startet opp naturbarnehagen Mikros Dounias i flyktningleiren Pikpa, en leir for noen av de mest sårbare flyktningene på Lesvos.
Helt siden starten har Mikros Dounias vært en barnehage både for barn i leiren og greske barn fra nærområdet.
– Vår intensjon er å vise god praksis, og med det redusere avstanden mellom «oss og dem». Solidaritet, gjensidig respekt og demokrati utgjør kjernen i dette prosjektet, fortalte Heldal da barnehage.no intervjuet henne i oktober.
Heldal er til daglig høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Da det tidligere i høst kom sterke signaler fra greske myndigheter om at leiren barnehagen ligger i ville bli avviklet, bestemte hun seg for å reise til Lesvos.
– De ansatte i Mikros Dounias er veldig slitne som følge av den krevende koronasituasjonen. I tillegg opplever de mye hat fra en del av lokalbefolkningen på øya. Det er en svært krevende situasjon å stå i og jeg ønsker å være der for å støtte pedagogene, fortalte hun før avreise.
Ny barnehage
Pikpa-leiren ble etablert i 2012 av den frivillige organisasjonen Lesvos Solidarity. Leiren har vært organisert som en åpen leir, der demokrati og medbestemmelse for beboerne har stått sentralt.
30. oktober klokken 06.30 kom opprørspolitiet for å tømme leiren. Beboerne ble flyttet til leiren Kara Tepe, som også ligger på Lesvos.
– De kom mannsterk inn i leiren, ikledd fullt smittevernutstyr. De oppførte seg ikke aggressivt, men det ble likevel en heftig opplevelse for flere av beboerne, sier Heldal til Adresseavisen.
Hun var selv med på å rigge ned barnehagen, og forteller at sorgen var stor blant de ansatte etter at barna fra leiren ble flyttet.
– Men vi ønsket å bygge barnehagen opp igjen. Utfordringen var å finne nytt land. Årsaken er at mange er kritiske til flyktninger, sier hun.
Etter samtaler med naboer i området fant de likevel en løsning.
– Vi fikk et nytt område i en olivenlund et stykke ovenfor Pikpa-leiren. Der har vi nå etablert en ny naturbarnehage, men vi har ennå ikke funnet en løsning på hvordan inkludere barna som har flyttet. Ønsket er at de skal få gå året ut i barnehagen, sier Heldal til Adresseavisen.
Behov for at hverdagen normaliseres
Barn på flukt har først og fremst behov for at hverdagen normaliseres. De trenger et sted hvor de kan møte andre barn og leke i trygge omgivelser, påpekte Heldal da barnhage.no snakket med henne i oktober.
– Barn som har opplevd vonde ting forårsaket av voksne, trenger å få tilbake troen på og tilliten til andre mennesker.
Pedagogene i Mikros Dounias har derfor vært svært opptatt av å legge til rette for at barna kan få mange gode erfaringer og opplevelser.
– I barnehagen gis de muligheten til å gjøre seg nye erfaringer. Gjennom tydelige rammer får barna mulighet til å forstå og sette ord og handling på tankene sine.
Skriver bok
Heldal mener Mikros Dounias er en modell for hvordan man kan drive barnehage i en flyktningleir når forutsetningene er til stede.
Nå skal erfaringene fra barnehagen samles i en fagbok.
– Det er et budskap her, og det er at små barn på flukt har krav på å få leke. Det er faktisk en menneskerettighet de har, som nå må bli tatt på alvor. Det er ikke nok å gi dem en fotball. De trenger å få bruke fantasien sin, klatre i trær, være i nærhet av naturen, lære konfliktløsning, samt selv få bestemme i leken. Det er erfaringer som har betydning for en demokratisk utvikling på sikt, sier Heldal til Adresseavisen.
