– Når vi ser at oppi 9 prosent av kvinner mellom 30 og 34 er borte fra jobb, gjør vi dem en bjørnetjeneste ved at dette fortsetter

Det legemeldte sykefraværet i norsk arbeidsliv økte fra 5,5 prosent i 2. kvartal 2023, til 5,9 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, da Norge var preget av svineinfluensa, ifølge NAV.

- Økningen skyldes at det er flere sykmeldte, samtidig som de sykmeldte i gjennomsnitt er lenger borte fra jobb. Samlet bidrar dette til en betydelig økning i sykefraværsprosenten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Det høyeste på 20 år

Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner, som nå har det høyeste sykefraværet som har vært registrert i et 2. kvartal de siste 20 årene.

Ser man på alder, var økningen størst for de mellom 25-39 år. Psykiske lidelser utgjorde 34 prosent av denne aldersgruppens sykefravær.

Av enkeltdiagnoser, var det «psykiske symptomer/plager» som økte mest. Den brukes blant annet om utbrenthet, men også om andre tilstander i livet som kan gi psykiske utfordringer. Diagnosene «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «depresjonsfølelse» økte også betydelig, skriver NAV.

- Oppsiktsvekkende og alvorlig, sier Holthe om den markant bratte stigningen – som man for i alle fall to av de tre nevnte enkeltdiagnosene – har sett siden starten av koronapandemien.

Hva er nytt?

Marit Hermansen er sjeflege i NAV. Overfor NRKs Nyhetsmorgen peker hun på at økningen i sykefravær er størst blant de unge, og innen det hun omtaler med fellesbetegnelsen lettere psykiske lidelser.

- Da kan man jo reflektere litt. Hva er det som er nytt i samfunnet vårt nå? Vi har hatt en pandemi hvor kanskje holdningene til sykefravær endret seg. Vi har dyrtid og økonomiske bekymringer. Vi har debatten rundt sosiale medier og hva som kreves av oss som mennesker …

Ut over å finne ut hvilke samfunnstrekk som bidrar til at denne gruppen ikke klarer å gå på jobb, bør vi også se på holdningene våre til sykemelding. Men vi løser ikke dette ved kun å se på den sykmeldte. Vi må også se på arbeidsgivernes evne til å tilrettelegge og på fastlegenes verktøy for god kommunikasjon, mener Hermansen.

– Misforstått omsorg

– For det vi faktisk vet, er at god behandling for de som har disse plagene, det er å være på jobb. Og så gjør vi det motsatte i alt for stor grad, sier sjeflegen til NRK.

– Det å ha struktur på hverdagen, det å få tilrettelagt sånn at du kan komme til kollegene dine og få omsorg. Å kunne gjøre meningsfulle ting når en er i arbeid, det er ganske verdifullt, fortsetter hun.

På samme kanals spørsmål om det er for lett å bli hjemme, svarer Hermansen:

– Jeg tror det er misforstått omsorg. Jeg pleier ofte å si at sykmelding er litt som å forskrive antibiotika. Det skal doseres riktig, og du skal forstå at mer er ikke alltid bedre. Løsningen finnes ikke bare hos den sykmeldte eller hos fastlegen, men hos alle disse tre partene. Og vi må gjøre noe med det, for når vi ser at oppi 9 prosent av kvinner mellom 30 og 34 er borte fra jobb, da gjør vi dem en bjørnetjeneste ved at dette fortsetter.

– Trenger å vite mer

Om årsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, forklarer NAV-sjeflegen at noe kan relateres til biologi.

– Svangerskap er det som ligger aller først, men det er også sånn at kvinner har høyere risiko for en del alvorlige sykdommer, også alvorlig depresjon, angst, noen leddgiktsykdommer og så videre. Men vi klarer ikke å forklare alt med det, og vi klarer i hvert fall ikke å forklare veksten, sier hun til NRK.

Når det forskes på temaet, er «det dobbelte skiftet» - at kvinner tar mer ansvar for hjem og familie - blant hypotesene. Og at mange er i det Hermansen kaller «trøst-og-bære-yrker».

– Her er det mange ting, og vi trenger å vite mer for å sette inn de riktige tiltakene.

Tall for barnehagene

Per nå er ikke tall brutt ned på barnehageyrket gjort tilgjengelig i SSBs statistikker.

For helse- og sosialtjenester, som er den næringskategorien ansatte i barnehagen sorterer under – har sykefraværsprosenten økt fra 9,3 til 9,8 sammenlignet med samme periode i fjor.

Dette inkluderer egenmeldt sykefravær, som har lagt stabilt på 1,2 prosent.

I 2. kvartal 2023, lå barnehageansattes legemeldte sykefravær på 9,7 prosent i offentlige barnehager, og på 8,7 prosent i private barnehager, ifølge PBLs faktanettsted barnehagemonitor.no, som videreformidler offisielle tall fra SSB etter hvert som disse blir klare.

Rettelse: Da saken først ble publisert, ble barnehageansatte oppgitt å sortere under næringskategorien undervisning.