Ønsker å gi ekstra tilskudd bare til de foreldreeide barnehagene

Et samlet kommunestyre i Nes vedtok nylig å opprette en kompensasjonsordning for barnehager med «særlig stor økonomisk utfordring». Utgangspunktet er ifølge saksframlegget at de foreldreeide barnehagene har stilt spørsmål om hva Nes kommune ønsker og vil med de private barnehagene, og da spesielt de enkeltstående foreldreeide barnehagene.

– Vi håper det kan være med på å redde de barnehagene som er i en vanskelig situasjon nå over sommeren, og så håper vi å få på plass noen bedre ordninger etter hvert, sa Tone Rønoldtangen (Ap) da hun la fram forslaget på vegne av Ap og Sp i kommunestyret 31. mai.

Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vilkår og ramme for kompensasjonsordningen skal forelegges formannskapet i juni.

– Hva betyr dette i praksis?

– Det står ikke i vedtaket, men det er de foreldreeide, enkeltstående barnehagene det dreier seg om. Vi vet at barnehagene som er del av konsern kan hente støtte hvis de trenger hjelp. Her i Nes har vi spesielt én foreldreeid barnehage som må legge ned om den ikke får akutt hjelp, sier Rønoldtangen til barnehage.no.

Samtidig:

– Men det er ikke sikkert det er lov. Det overlater vi til administrasjonen, det er derfor vi må komme tilbake til saken i løpet av juni. Ifølge vedtaket kan barnehager med «særlig stor økonomisk utfordring» søke om kompensasjon. Samtidig har jeg ikke hørt at de øvrige private barnehagene er i samme situasjon.

Ifølge barnehagemyndighet i kommunen er arbeidet i gang:

– Det er satt i gang en prosess for å utarbeide kriterier, som er etterprøvbare og i henhold til kommunelovens bestemmelser om offentlig støtte, skriver Stine L. Hofseth, barnehagemyndighet i Nes kommune i en epost til barnehage.no.

– Når «vilkår og ramme for kompensasjonsordningen forelegges formannskapet i juni», er det da fortsatt med et mål om å kunne prioritere de foreldreeide barnehagene og ikke de øvrige private barnehagene? Hvordan er det i så tilfelle ment å løses?

– Det er satt i gang en prosess for å utarbeide kriterier, som er etterprøvbare og i henhold til kommunelovens bestemmelser om offentlig støtte. Barnehagemyndighet kan ikke se at det er åpning for forskjellsbehandling av barnehager med utgangspunkt i eierskap. Det betyr at ordningen i tilfelle må ivareta alle som har en særlig stor økonomisk utfordring innenfor regelverk om offentlig støtte og kommunelovens bestemmelser, svarer Hofseth.

Kortsiktig løsning

Som en straksordning ble det også vedtatt i samme kommunestyremøte at barnehager med særlig store økonomiske utfordringer etter søknad gis forskudd på driftsstøtte for 2023, estimert til kr 10.000 pr barn.

– Akkurat det blir litt som å pisse i buksa for å holde seg varm, og betyr jo bare at vi kommer til å stå i den samme situasjonen hvert eneste år framover, sier vikarierende daglig leder Lene Hosar Thoresen i Tomteråsen barnehage, en av i alt fire foreldreeide barnehager i kommunen, og fortsetter:

– Det er ganske kritisk for alle de foreldreeide barnehagene i kommunen. Bakgrunnen er at vi har så lave tilskudd, og har hatt det i mange år. Vi budsjetterer med mange hundre tusen i minus, og pengene tar slutt på et tidspunkt. Det er ikke liv laga, og da er det noe som er galt.

Det er i alt 16 private barnehager i kommunen. Blant dem fire Espira-barnehager, tre Hoppensprett-barnehager, tre Læringsverkstedet-barnehager og to Norlandia-barnehager.

– Vi som driver for oss selv, har ikke de samme mulighetene til å hente penger fra andre steder i konsernet eller kommunen. Når lommeboka er tom, så er den tom, sier Thoresen.

Bruker minst på barnehage

Ifølge en oversikt på Barnehagemonitor.no ligger Nes kommune på plass 176 av i alt 185 kommuner som gir tilskudd til private barnehager, og har dermed blant de laveste tilskuddssatsene i landet. Satsen for små barn i enkeltstående barnehager er nesten 23 000 kroner lavere enn gjennomsnittet i Norge, mens tilsvarende sats for store barn er drøyt 13 000 kroner lavere enn snittet.

I saksframlegget kommer det tydelig fram at det gir utfordringer: Nes kommune har den siste tiden hatt tett kontakt og dialog med daglig leder og styreleder i de fire foreldreeide enkeltstående barnehagene i Nes. Barnehagene er Korsdalen barnehage Grendehusvegen og Korsdalen barnehage avdeling Hagadalen, Tomteråsen barnehage og Vormsund barnehage. Utfordringene er knyttet til økonomi, inntekter kontra utgifter til drift av barnehagen. Flere av dem har en svært anstrengt/presset økonomi og ser utfordringer med videreføring av driften, står det blant annet.

Og videre:

Ved starten 2021 hadde flere av barnehagene god likviditet og midler på fond. Kalenderåret 2021 har vært spesielt krevende økonomisk. Det skyldes i hovedsak utskiftninger og utbedringer av barnehagenes bygninger og utelekeområder, samt koronarelaterte kostnader. I tillegg kommer den store prisøkningen på strøm fra november 2021. Siste års lønnsoppgjør har også hatt stor påvirkning på barnehagenes økonomi. På tross av at barnehagene har søkt NAV om sykepengerefusjon fra dag 3 for koronarelatert sykefravær, dekker ikke den refusjonen opp de reelle ekstra vikarkostnadene som barnehagen har hatt. Dersom kommunale barnehager har hatt større utgifter i 2021 vil de private barnehagene først få dette kompensert gjennom tilskudd i 2023. Eventuelle oppsparte midler for disse barnehagene blir raskt brukt opp, samtidig som det er vanskelig å forutsi antall barn og størrelsen på driftstilskudd i de konkrete barnehagene i årene fremover. Barnehagene har budsjettert med underskudd, men det er ikke et bærekraftig utgangspunkt for sunn økonomi fremover.

– Driver på disp

Det er tre kommunale barnehager i Nes. Den største, Årnes barnehage, har plass til opp til 120 barn og åpnet i 2018, ifølge kommunens hjemmesider.

– Det har vært stilt spørsmål ved driften av de kommunale barnehagene fra politisk hold, om hvordan de får til å drifte så billig, sier Thoresen.

Temaet ble også reist under kommunestyremøtet denne uka. Frps Tove Nyhus påpekte av når over 85 prosent av barna i kommunen går i private barnehager, er det ingen tvil om at Nes trenger disse.

– Det som gjør situasjonen spesielt vanskelig for de foreldreeide enkeltstående barnehagene, er at kommunen driver sine barnehager særs effektivt. Vi er blant de kommunene i landet som driver barnehagene rimeligst, og dermed blir det mindre tilskudd til de private. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at tilskuddene er basert på to år gamle tall - og at det har dukket opp nye utfordringer. Det vi også vet er at flere av de private drifter i henhold til pedagognormen, mens Nes kommune kjører mye på disp for sine pedagoger, noe som gjør at det blir billigere, sa hun fra talerstolen.

Her kan du se opptak fra kommunestyremøtet.

Spørsmålet kom også i form av et leserinnlegg signert personalet i Vormsund barnehage i avisen Raumnes:

«Vormsund barnehage har full pedagogdekning. Vi drifter i henhold til pedagognorm på 43 prosent pedagoger, i tråd med forskrift om pedagogisk bemanning. Nes kommune har derimot kun 36 prosent pedagogdekning og har i alle sine barnehager gitt seg selv dispensasjon fra den nasjonale pedagognormen. Da tilskuddssatsene er basert på kommunens utgifter på egne barnehager, blir det nesten umulig for oss å drifte i henhold til forskrift. Tilskuddssatsene bygger på et mye lavere kostnadsnivå enn det som er realiteten for oss som drifter i henhold til forskrift om pedagogisk bemanning», står det blant annet.

– Stemmer dette, og er det i så fall en faktor som bidrar til å holde kostnadsnivået i egne barnehager nede?

– Prosenten som er oppgitt i leserinnlegget gjelder for alle barnehagene i Nes samlet, inkludert de 16 private. Det er flere av barnehagene i Nes som i kortere eller lengre perioder har behov for dispensasjoner på grunn av permisjoner, videreutdanninger eller at det mangler kvalifiserte pedagoger. De det søkes dispensasjon for lønnes etter hovedtariffavtalen i de kommunale barnehagene. Det betyr at de lønnes som pedagoger, men uten det lokale ekstra pedagogtillegget som kvalifiserte barnehagelærer ansatt i Nes kommune får, svarer barnehagemyndighet Stine L. Hofseth.

– Brudd på likebehandlingsprinsippet

I forbindelse med saksbehandlingen har Nes kommune sendt forespørsel til Statsforvalteren i Oslo og Viken om en vurdering av kommunens mulighet til å differensiere tilskuddssatser mellom ulike private barnehager opp mot likebehandlingsprinsippet, og også PBL og KS samt Norlandia og Læringsverkstedet har bidratt med sine innspill.

Kommunen har på generelt grunnlag drøftet problemstillingen med KS, og spurt om innspill fra Private barnehagers landsforbund og de private barnehagene i kommunen. Felles for innspillene er at de private barnehagene generelt bør likestilles da de har de samme økonomiske forutsetningene og mottar tilskudd beregnet ut fra antall barn som går i barnehagen. Norlandia og PBL løfter begge frem at det vil medføre brudd på likebehandlingsprinsippet å differensiere tilskuddet kun basert på type eierskap, i dette tilfellet familieeide barnehager, står det blant annet i saksframlegget.

Se svaret fra Statsforvalteren i egen faktaboks.

– Ekstraordinære utgifter

– Jeg er politiker, ikke fagperson, men lovverket kan gjøre at vi ikke får til å sette i gang med dette umiddelbart, medgir Tone Rønoldtangen (Ap).

Hun sier samtidig hun håper regjeringen snart får på plass regler for tilskudd som gjør situasjonen mer levelig for de enkeltstående, foreldreeide barnehagene.

– Er det en fallitterklæring at kommunen bruker så lite penger på barnehage at dere nå må gi nødhjelp for å berge noen av dem?

– At vi må gi nødhjelp nå er fordi barnehagene har hatt en ekstraordinære utgifter blant annet knyttet til koronasituasjonen, og at tilskuddet beregnes to år på etterskudd. Det er en ekstraordinær situasjon, sier Rønoldtangen, og fortsetter:

– Samtidig skal vi ikke legge skjul på at vi prøver å drifte de kommunale barnehagene så økonomisk som mulig. Det gjør vi ikke bare på barnehage, men på alt vi driver med.

At de private barnehagene har stram økonomi, kom ikke som noen overraskelse på noen av politikerne på talerstolen under behandlingen av saken.

Heller ikke hva som er årsaken:

– Det er flott at de kommunale barnehagene klarer å drive effektivt, men det er betenkelig at hvis vi hadde operert som en gjennomsnittlig kommune, altså fulgt de nasjonale satsene, hadde vi brukt 23 millioner kroner mer på barna våre. Erfarne pedagoger og godt opplegg er god forebygging, og det koster, påpekte Andrea Skovseth (Sp).

– Er ikke det et tankekors?

– Jeg synes ikke det. Hadde vi hatt masse penger, så, men vi er ikke en rik kommune. Skulle vi brukt 23 millioner mer på barnehage, hadde det blitt 23 millioner mindre til noe annet. Det er ikke enklere å spare på andre områder, og det er 23 millioner vi ikke har, sier Rønoldtangen til barnehage.no.

– Positivt

I løpet av juni skal formannskapet i kommunen ta stilling til hvordan kompensasjonsordningen skal fungere i praksis, og hvor mye penger de skal bruke.

– Det er vanskelig å spekulere i hva som kommer, og hva slags kriterier som vil ligge til grunn for å søke om en eventuell kompensasjon. Må vi allerede være på minussida, for eksempel, sier Lene Hosar Thoresen i Tomteråsen barnehage.

At barnehagene som en straksordning får utbetalt driftstilskuddet for neste år på forskudd, ser hun uansett som en nødløsning.

– Det er jo i så fall bare for å få betalt ut lønn og regninger, mens vi venter på bedre tider. Det er bare å utsette problemene.

Hun er samtidig positiv til politikernes behandling av saken.

– Det er veldig bra at det er en enighet om at politikerne ønsker at de foreldreeide barnehagene skal bestå. Det kom også tydelige signaler på at om det ikke monner, så må saken tas opp igjen til høsten. Det tolker jeg som at barnehagene våre er ønsket, og at vi utgjør en viktig del av mangfoldet i barnehagetilbudet i kommunen.

- Mangfold er viktig. De private foreldreeide barnehagene er populære og har stort sett ventelister. Foreldre kan påvirke driften og det kommer barna til gode. Det er viktig at barna, foreldrene og de ansatte går inn i sommerferien med en trygg barnehageplass og arbeidsplass, sa Andrea Skovseth (Sp) i møtet.