Reagerer på «hastebehandling» av ny barnehagelov

De peker på at Stortinget i realiteten får bare 13 virkedager på å behandle forslaget, med utgangspunkt i at det blir lagt fram i statsråd 25. april, fredag etter påske. Nøyaktig dato for når det kommer er ikke kjent. 

– Det er sagt at forslaget skal behandles på ordinært vis. Legger man den datoen til grunn, og at Stortinget følger vanlig praksis, betyr det at Stortinget får 13 effektive virkedager på å behandle lovproposisjonen fram til 20. juni, som er siste dag for andredags lovbehandling i denne stortingsperioden, sier Sølsnæs.

– Det er skandaløst dårlig at dette kommer så sent. Det er rett og slett et hån mot barnehagebransjen. At et så omfattende forslag, med så stor betydning for samfunnet, legges frem nå, er ikke forsvarlig. Å legge opp til stortingsbehandling i en valgkampinnspurt før sommeren er høyst problematisk.

– Det som pleier å være standard på store reformer, at man tillater seg litt lengre behandlingstid – fordi det er så viktig. Men denne saken, som handler om barn og familier – og næringsliv og samfunnsliv, skal presse det inn på snaut to uker. Samtidig som man skal behandle revidert nasjonalbudsjett og en rekke andre viktige saker, og i et valgår – der man er opptatt av de sakene man skal vinne valget på. Derfor blir ikke denne saken prioritert, legger Bekkemellem til.

Barnehagebesøk

Barnehage.no snakker med de to mens de er innom Norlandia Förskolor Rödkinda i Farstad i Sverige. Den siste tiden har det blitt mange slike besøk. Noe de mener også stortingspolitikerne burde tatt seg tid til, før de skal avgjøre fremtiden til halvparten av landets barnehager.

– Fram til nå har arbeidet med nye regler for finansiering av de private barnehagene vært en lang og omfattende prosess, og det kom oppsiktsvekkende sterke protester i begge de to høringsrundene. Men nå skal det endelige forslaget hastebehandles. Det er uansvarlig med tanke på hvor viktig dette er, og den store betydningen lovforslaget vil ha for ikke bare sektoren, men hele samfunnet. Det er et tema vi mener politikerne burde hatt et mye sterkere eieforhold til enn vi opplever at de har tatt, sier Sølsnæs.

Han etterlyser også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som han mener har vært svært lite synlig i de viktige spørsmålene knyttet til barnehagesektoren.

– Statsråden har vi ikke sett så mye til: hun har vært mer opptatt av mobiltelefoner og skjermbruk i skolen. Verken Nordtun eller politisk ledelse i departementet har vært synlig, eller til stede i debatten. På tross av at man står i en situasjon der man skal gjøre noen av de største endringene i sektoren siden barnehageforliket i 2003. Jeg er oppriktig bekymret for den manglende tilstedeværelsen.

Begge snakker om at det ikke er lagt stor nok vekt på barnas perspektiv i lovforslaget.

– Det har generelt vært et veldig negativt politisk fokus. Det har i stor grad handlet om hvordan man skal kunne gi de private barnehagene, som i dag driver med stramme økonomiske rammer, enda mindre penger. I stedet for å benytte anledningen til å ha noen visjoner om kvalitet og fokus på barna. I dag har vi et utdanningsløp som er helt unikt. Men det vi opplever er i stedet at sektoren snakkes ned, sier Bekkemellem.

– Det regjeringen burde gjort, i stedet for å se seg blinde på tallene og økonomien, er å bruke muligheten til å se på sammenhengene mellom helse og oppvekst: knyttet blant annet til barn med spesielle behov og de som er utsatt for omsorgssvikt, og hvordan man kan forme starten på utdanningsløpet slik at man kan forebygge negativ sosial utvikling og få folk gjennom skolen og ut i arbeidslivet. Der har barnehagene en helt sentral rolle. Men det har man ikke valgt å gjøre.

 – Mangelfull prosess

– I tillegg til at det er oppsiktsvekkende hvor kort tid de skal bruke på selve behandlingen, mener vi prosessen som har ledet opp hit har vært mangelfull. Jeg vil kalle det en totalsvikt – som flere politikere også har påpekt – at det er flere områder i lovforslaget som ikke er godt nok utredet, sier Bekkemellem, og nevner blant annet likebehandlingsprinsippet og spørsmålet om dekning av pensjonskostnader.

Da lovforslaget i første runde ble sendt på høring 1. november 2023, utløste det et ras av høringssvar og voldsomt engasjement. 15. november i fjor ble det ny runde, med utgangspunkt i barnehageavtalen, og ny formålsbestemmelse i loven, nye regler om driftstilskudd i lov og forskrift, og to alternative forslag om pensjon ble gjenstand for en ny høringsrunde.

– Vi leser stadig om barnehager som legges ned, ofte begrunnet i dårlig økonomi. Er det ikke på høy tid at sektoren får et regelverk som står seg over tid, som synes å ha vært grunntonen fra både regjeringen og partiene i barnehageforliket?

– Sånn sett kan du si at det haster. Det økonomiske grunnlaget for å drive barnehagene våre er så dårlig at det haster. Men det gjør ikke saken bedre om vi nå får en hastebehandling. En så viktig sak krever en helt annen ansvarlighet. Og ikke minst forståelse fra politikernes side, blant annet for spørsmålet knyttet til pensjonstilskuddet. Hadde jeg sittet på Stortinget, hadde jeg vært virkelig urolig for hva som egentlig er virkeligheten i dagens situasjon – når regjeringen sier en ting, og partene sier noe helt annet, sier Bekkemellem.

– Regjeringen klarte ikke innfri forventingene om et forlik med opposisjonen. Det skaper stor usikkerhet. Når det ikke kunne innfris, blir usikkerheten større – særlig i saker som pensjon, hvor det er grunnleggende uenighet mellom partene, sier Bekkemellem.

– Både regjering og storting kunne brukt de siste fire årene på å legge bedre til rette for barnehagene, men det som skjer nå handler ikke om å forbedre men om å gjøre situasjonen verre, legger Sølsnæs til, og fortsetter:

– Det handler om en manglende politisk interesse for å fokusere på barnehagens innhold, barnas beste, bemanning og rekruttering. I de spørsmålene er pensjon og tilskuddsberegning avgjørende; det handler om hva barnehagene har mulighet til å legge til rette for. Alt henger sammen.

Oppfordringen fra de to er klar:

– La denne saken få den behandlingen den fortjener. Opposisjonen burde også se muligheten i handlingsrommet, og at det kommer til å bli en annen sammensetning av Stortinget fra høsten av.