– Det som er viktig, spesielt for folk som jobber med mennesker, er å vite at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Får man informasjon i en taushetsbelagt situasjon, så trumfer avvergingsplikten taushetsplikten, sier Thorbjørn Laundal i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Avvergingsplikten: Mange skjønner innholdet, men få kjenner plikten

Mishandling i nære relasjoner, vold og seksuelle overgrep mot barn er bare noe av det alle har en lovpålagt plikt til å avverge at skjer. Men det er det ikke alle som er klar over.

Publisert

Mange skjønner innholdet, men få kjenner til plikten. Slik kan en undersøkelse gjennomført for plikt.no i fjor høst oppsummeres.

Mishandling i nære relasjoner, vold og seksuelle overgrep mot barn er bare noe av det alle har en lovpålagt plikt til å avverge at skjer. Plikten er tydelig beskrevet i straffeloven, og krever at du gjør noe så snart du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

I 2019 lanserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) kampanjen og nettsiden plikt.no, og i år forsetter kampanjen.

– Var det opp til oss ville vi alltid hatt avvergingsplikten på agendaen og drevet opplysning rundt den, sier Thorbjørn Laundal, kommunikasjonssjef i NKVTS til barnehage.no.

Mange vet

– Vi ser gjennom undersøkelsen at mange vet hva de skal gjøre hvis de står i en tydelig situasjon. Men når man kun spør om begrepet «avvergingsplikt», så vet de ikke at det er en lov eller hva som ligger i den. Men jeg tror ikke at flesteparten melder fra på grunn av en lovbestemmelse. Det handler mer om samvittighet, kultur og oppdragelse, sier Laundal.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Vi har heldigvis vokst opp i et samfunn som har litt normer og en kultur for å bry seg og være til stede. For hva er det verste som kan skje, hvis du tar grep og melder fra? Jo, at du tar feil. Og i slike saker er det bedre å ta feil, enn at det skal skje noe vondt, sier han.

Ønsker mer informasjon

Mange som jobber i barnehage kjenner godt til opplysningsplikten, men kanskje ikke alle har reflektert like mye over avvergingsplikten. Undersøkelsen viste at 60 prosent av ansatte innenfor helse, oppvekst og utdanning ville vite mer.

– Hvorfor tror du at mange etterspør mer informasjon?

– Noe av årsaken er nok at vi tidligere ikke har informert så mye, og brukt midler for å bygge kjennskap og kunnskap rundt det. Det er en krystallklar plikt, men man skal avveie hva man skal gjøre, sier Laundal.

Utfordrende

For ansatte i barnehager kan det være utfordrende å balansere mellom plikter man har som yrkesutøver, og om man skal tie eller tale. Avveiningene kan være mange, og kunnskap om handlingsalternativer og ulike plikter er derfor viktig å kjenne til. På nettstedet plikt.no er det mye informasjon om selve avvergingsplikten, både for privatpersoner og fagpersoner.

– Det som er viktig, spesielt for folk som jobber med mennesker, er å vite at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Får man informasjon i en taushetsbelagt situasjon, så trumfer avvergingsplikten taushetsplikten, sier han.

Lurer du på om du har avvergingsplikt? Her er fem spørsmål som kan være til hjelp.

1. Er det en alvorlig, straffbar handling?

Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det er fare for voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, eller seksuelle overgrep mot barn. Dette er handlinger som er dekket av straffelovens paragraf 196.

2. Vet eller mistenker du at handlingen kommer til å skje?

Noen ganger vet du sikkert, andre ganger har du en vond mistanke. Det holder at du mener det er sannsynlig at handlingen vil skje. Da har du avvergingsplikt. Det har du også om du tror det er fare for at handlingen skal gjenta seg.

3. Er det mulig å avverge handlingen?

Dersom du kan, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Om handlingen allerede har skjedd har du plikt til å forhindre skader og andre konsekvenser av den.

4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv eller andre uskyldige for fare?

Du har ikke avvergingsplikt dersom det innebærer å sette liv og helse i fare.

5. Kan jeg avverge uten selv å bli tiltalt eller siktet?

Ingen har plikt til å utsette seg selv eller noen uskyldige for tiltale eller siktelse. Du må da forsøke å avverge på andre måter enn å varsle politiet. MERK at dette gjelder ikke dersom offeret er mindreårig og den som unnlater å avverge har omsorgsansvar for barnet.

– Hvis svaret på disse spørsmålene er «Ja», har du plikt til å varsle politiet eller på annen måte søke å avverge at handlingen skjer. Husk at avvergingsplikten alltid går foran taushetsplikten, dersom du har det.

Kilde: Plikt.no

Powered by Labrador CMS