Ny barnehagestrategi: Ingen lovnader om endringer i bemanningsnormen

Dette er noen av grepene i regjeringens nye barnehagestrategi frem mot 2030: «Barnehagen for en ny tid».

– Vårt mål er at barn skal få et mer likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger eller hvem som driver barnehagen. Vi skal ta barnehagen inn i en ny tid, og det skal vi gjøre i samarbeid med både kommunene og private barnehager, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Tirsdag hadde han og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) tatt turen til Fjeldlund barnehage på Holmlia for å presentere hovedpunktene i strategien.

Les hele strategien her.

LES OGSÅ:

Frykter mindre likebehandling med ny barnehagestrategi

60 prosent barnehagelærere

Støre og Brenna kunne fortelle at regjeringen vil jobbe for at barnehagelærere utgjør minst 60 prosent av grunnbemanningen og at alle barnehager skal ha minst 25 prosent fagarbeidere innen 2030. Regjeringen har også et mål om flere barnehagelærere i barnehagen med mastergrad.

I dag er 44 prosent av de ansatte barnehagelærere og 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Hvis vi ser tilbake på de siste 20 årene i barnehagene våre, så har vi vært igjennom flere faser. Første fase var å bygge ut mest mulig. Andre fase har vi brukt på å jobbe så smått med kvalitet, samtidig som vi har fått vite stadig mer om hvor viktig gode barnehager er for en god oppvekst og barns mulighet til å klare seg videre i skoleløpet. Et naturlig neste skritt er å jobbe enda mer med kvalitet, kompetanse og bemanning, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til barnehage.no.

– Mange barnehager har ansatte med lang erfaring og verdifull kompetanse, og mange gjør en god jobb. Men vi kan ikke slå oss til ro med at hver tredje ansatt mangler barnehagelærerutdanning eller relevant fagarbeiderutdanning. Alle foreldre bør kunne forvente at barna deres møter faglig trygge ansatte. Derfor vil vi at flere av de ansatte er barnehagelærere og fagarbeidere. Allerede i år styrker vi satsingen på etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte og barnehagelærerutdanningen med til sammen 230 millioner kroner, sier hun.

Få timer av åpningstiden

I strategien gjentas punktet fra Hurdalsplattformen, om at man vil forbedre bemanningsnormen blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna.

Regjeringen skriver videre at de vil «skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i barnehagene og ulike måter å organisere barnehagedagen og personalgruppen på».

– Det står ingenting konkret om at dere vil styrke bemanningsnormen, altså stille krav om færre barn per ansatt eller at normen skal gjelde hele dagen, men dere vil skaffe mer kunnskap om bemanningssituasjonen i barnehagene. Hva innebærer det?

– Når vi har normer for bemanning er jeg alltid bekymret for at det som er ment som en minimumsnorm i praksis blir en maksimumsnorm, og at våre barnehager ikke har bedre bemanning enn det de absolutt må ha. Derfor tenker jeg at det er naturlig å se på hva økt kompetanse blant de ansatte kan gjøre med måten man jobber på i barnehagene. Regjeringen er opptatt av å se på oppgaver som tar tid vekk fra barna. Vi er også opptatt av å få mer kunnskap om hvordan bemanningsnormen løses i praksis.

– Veldig mange barnehageansatte jeg har snakket med sier at bemanningsnormen bare er oppfylt noen få timer av åpningstiden, og at man opplever at det både er krevende for de ansatte å være på jobb tidlig og sent på dagen og slitsomt for barna hvis det ikke er nok ansatte på jobb. Å se dette i en helhet, altså at man både finner bedre måter å jobbe på og har normer for bemanning, mener jeg er viktig, svarer kunnskapsministeren.

LES OGSÅ:

Nesten alle norske barnehager har ansatte uten relevant utdanning

– Mer fakta på bordet

– Kan man sikre at bemanningen blir bedre uten at man gjør endringer i normen?

– Det er et godt spørsmål. Det er jo barnehageeiers ansvar å sørge for at bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder i hele åpningstiden. Jeg tar veldig på alvor det barnehageansatte forteller om at det er for lav bemanning . Når vi sier at vi vil vite mer om hvordan det står til, så er det for å få mer fakta på bordet og se om det er andre grep vi bør og må ta for å gjøre det bedre. Hvis vi skal endre regler og forskrifter så kan vi ikke gjøre det anekdotisk. Da må vi ha fakta, sier Brenna.

I strategien skriver regjeringen at:

«Kunnskapsdepartementet vil, i samarbeid med sektoren, bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i sektoren i dag. Utdanningsdirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2022 i oppdrag å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som kan være gode måter å organisere barnehagedagen og barnehagepersonalet på, både basert på forskning og erfaringer. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget skal det gjennomføres konkrete utprøvinger. Vi vil vurdere ytterligere utprøvinger i samarbeid med partene i sektoren».

Vil holde maksprisen lav

Barnehagestrategien som ble offentliggjort onsdag, har tre satsingsområder. I tillegg til å satse på økt kompetanse, vil regjeringen fjerne økonomiske barrierer for å gå i barnehage og få på plass et nytt styrings- og finansieringssystem.

For å unngå at økonomi blir et hinder for deltakelse i barnehage vil regjeringen:

• Holde maksprisen lav og gjennomgå og vurdere dagens moderasjonsordninger
• Vurdere strengere regulering av kostpenger i barnehagen
• Styrke innsatsen i barnehager i områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer, blant annet gjennom å legge til rette for at kompetanse og bemanning kan økes der behovene er størst
• Har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og for sosial mobilitet

– Vi skal ikke ha et skille mellom de som har råd til å gå i barnehage, og de som ikke har det. Alle barn skal få delta uansett bakgrunn, sier Brenna.

Støre-regjeringen har allerede redusert maksprisen i to budsjettrunder. Fra 1. august 2023 innfører de også gratis barnehage fra tredje barn som går i barnehagen samtidig og gratis barnehage i nordområdene.

– For store forskjeller

– Dere vil se på kostpengene. Hva vurdere dere å gjøre?

– Alle barnehager skal ha mulighet til å tilby gode måltider og sunn mat – hvis det er en prioritet fra kommunens eller barnehageeiers side – men det er i dag for stor forskjell på hva man betaler for mat i barnehagen, sier kunnskapsministeren.

LES OGSÅ:

Kostpenger: – Vi serverer ikke makaroni med ketsjup

Hun viser til at det finnes barnehager som tar over 1000 kroner i kostpenger i måneden.

– For foreldre som skal velge barnehage spiller det ingen rolle om det er kommunen eller en privat aktør som driver barnehagen. Det viktigste er god kvalitet og at prisen oppleves som rimelig. I Norge er det Stortinget som fastsetter makspris for en barnehageplass. Nå er den på 3000 kroner, men noen steder betaler man fortsatt ganske mye mer for plassen, blant annet på grunn av matpengene som kommer på toppen.

– Vi vil ikke fjerne muligheten til å servere god og sunn mat, men vi vil gi kommunene mulighet til å se dette i en helhet. Vi er opptatt av at man også tenker på matpenger som en del av barnehageprisen, sier Brenna.

– Barna er fremtiden

Styrer Rina Kristin Frej satte pris på at kunnskapsministeren og statsministeren tok turen til i Fjeldlund barnehage for å høre om hvordan de jobber.

Barnehagen som har 45 barn, har språk og mangfold som satsingsområder.

Frej er positiv til målet om minst 60 prosent barnehagelærere blant barnehagens ansatte innen 2030:

– Hvis man får til dette, vil det være kjempeflott for barnehagene. Det vil bidra til å gjøre fagmiljøene enda sterkere.

– Jeg håper at det er gjennomførbart. Nå er det litt mangel på barnehagelærere, i hvert fall her i Oslo, sier styreren i barnehagen som ligger på Holmlia.

Hun legger til at de jobber mye med rekrutering i Bydel Søndre Nordstrand og at de ser en positiv utvikling når det gjelder økt andel barnehagelærere.

Frej er også glad for at regjeringen vil styrke innsatsen i områder med levekårsutfordringer.

– Barna er fremtiden, og det er viktig at alle barn får mulighet til å gå i barnehage, hvor de blant annet lærer språk og utvikler sin sosiale kompetanse.

Styreren forteller at de i Fjeldlund barnehage har vært heldige og fått midler til å ansette to ekstra ressurser:

– Én jobber særlig med språk, mens den andre er en ekstra ressurs generelt her på huset. Det er veldig flott å få styrket bemanningen på denne måten, sier Freij, som håper at enda flere barnehager skal få mulighet til å gjøre det samme.

Vil gi kommunene større mulighet til å bestemme

Også regjeringens arbeid med å gjennomgå regelverket for finansiering og styring av private barnehager, er omtalt i den ferske strategien. Planen er å legge frem et forslag til helhetlig regelverk innen utgangen av 2023.

«Regjeringen vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge og ønsker at barnehagesektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager» heter det i strategien.

Her blir ambisjonene for arbeidet med nytt regelverk omtalt. Blant annet fremheves det at:

• Kommunene skal ha større mulighet til å bestemme finansiering og krav til barnehager
• Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling
• Private barnehager skal være del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser

I arbeidet med nytt regelverk ønsker regjeringen også å prioritere små private og ideelle barnehager, og vurdere å innføre strengere regler for kjøp og salg av private barnehager.

– Barnehager er et viktig velferdstilbud for barna våre. Derfor mener vi det er riktig at kommunene får mer demokratisk kontroll og styring med hele barnehagesektoren. Det vil sikre at kommunene lettere kan tilpasse det samlede tilbudet til lokale behov for eksempel gjennom satsing på barnehager i levekårsutsatte områder, sier Brenna.

– PBL og flere private barnehageeiere er skeptiske til at kommunene skal få større mulighet til å bestemme over finansieringen. Hva vil du si til barnehageeiere som er bekymret for en slik endring?

– Jeg skjønner at noen er bekymret. Jeg tror noe av grunnen til at man enkelte steder kan oppleve at det ikke er så lett å samarbeide med kommunen, er ulik oppfatning av hva man har behov for når det kommer til finansiering.

– På den ene siden er PBL opptatt av likebehandling, at alle barnehager skal få det samme. På den andre siden opplever jeg at noen av utfordringene man trenger å løse handler om muligheten til å forskjellsbehandle fordi ulike barnehager og barn har ulike behov. Dette må vi prøve å finne en balansert måte å rydde i når vi skal lage et nytt styrings- og finansieringssystem, sier kunnskapsministeren.