Nytt lovforslag dumper ansvar, oppgaver og risiko på kommunene

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I stedet for en videre satsing på kvalitet med kompetente og mange nok ansatte til å gi barna lek, omsorg og læring, så er det nye lovforslaget fra regjeringen mer en satsing på høyere voksentetthet på rådhuset.

For med alle oppgaver som skal løses av kommunene, så vil det utløses behov for flere ansatte i kommuneadministrasjonene med barnehagefaglig, juridisk og økonomisk kompetanse.

Regjeringen vil at kommuner skal velge finansieringssystem, de skal lage forskrifter om driftstilskudd og eiendomstilskudd, de skal føre tilsyn med at forskriftene etterleves, de skal kunne overstyre foreldrenes valg av barnehage og de skal, med begrensede ressurser og barnehagefaglig kompetanse, stille krav til innholdet i barnehagetilbudet. I tillegg åpner regjeringen for at kommunene kan tidsavgrense godkjenning av private barnehageplasser.

Dersom forslagene vedtas, så fraskriver Stortinget seg ansvaret for å få på plass et forutsigbart finansieringssystem for private barnehager – et oppdrag ulike flertall på Stortinget har jobbet med å få på plass i snart ti år. Er kommunene rustet til å få til en så omfattende og kompleks omlegging, når landets øverste folkevalgte ikke har fått det til etter år med arbeid?

Dersom en slik ansvarsfraskrivelse gjennomføres, vil det innebære at svært komplekse oppgaver, et enormt ansvar og betydelig risiko lesses over til kommunene.

Regjeringen antyder at overkapasitet er et problem fordi kommunene må finansiere tomme plasser. Denne problemstillingen er falsk. Bare private barnehageplasser som faktisk blir brukt utløser tilskudd. Private som av ulike årsaker ikke blir valgt, må skalere ned i takt med søkertallene. Det bør kommunene også gjøre, slik at ressurser brukes mest mulig effektivt.

Etter at regjeringen har kuttet 1,7 milliarder kroner fra private barnehager i inneværende stortingsperiode, vil drift av private barnehager bli enda mer uforutsigbart med de foreslåtte lovendringene.

Fire av ti barnehager går allerede i underskudd, og sju av ti barnehager kutter i kvalitet – i vikarbruk, kompetanseheving, leker og aktiviteter til barna. Det er dårlig nytt for barna, de ansatte og for oss som samfunn.

Risikoen må kommunene bære. Kanskje bør de allerede planlegge beredskap for å kunne innfri lovfestet rett til barnehageplass dersom regjeringens forslag til ny barnehagelov fører til at en hel rekke private barnehager ikke lenger har forutsetninger for videre drift?

Til slutt: I 2017 kom ny rammeplan for barnehagen som stilte tydeligere krav til innholdet i barnehagene. I 2018 innførte Stortinget bemanningsnorm og forsterket pedagognorm for alle norske barnehager.

I stedet for å gi alle offentlig godkjente kommunale og private barnehager rammevilkår til å innfri disse nasjonale kravene, så pulveriserer regjeringen nasjonale krav og regler med sitt lovforslag.

Det bør ikke barnehager, kommuner eller foreldre akseptere.