Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og regjeringen skroter forslaget om selvstendig rettssubjekt. Nå vil de heller få på plass et regnskapsmessig skille.

Regjeringen skroter forslag om selvstendig rettssubjekt – nytt forslag er sendt på høring

Regjeringen vil stille strengere krav til regnskap for private barnehager. Slik mener de at de vil få bedre kontroll over økonomien i sektoren.

Alexander Kjønsø Karlsen
Publisert Sist oppdatert

– Private barnehager har vært viktige for å få til full barnehagedekning, og vi skal fortsatt ha et godt og mangfoldig tilbud framover. Samtidig må økonomien i barnehagene bli mer gjennomsiktig. Det vil sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Derfor forsetter vi arbeidet med regelverket, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Nå kan det se ut til at regjeringen skroter forslaget om selvstendig rettssubjekt for private barnehager, og at de heller ønsker å innføre et krav om regnskapsmessig skille mellom barnehager. Det betyr at hver enkelt barnehage må utarbeide eget regnskap. Forslaget er nå sendt på høring.

Fikk stor oppslutning

Med rettssubjekt menes enhver som har evnen til å ha rettigheter og forpliktelser (rettsevne). Både mennesker og juridiske personer har rettsevne, og er dermed rettssubjekter. Med en juridisk person menes et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men et selskap, en institusjon, en stiftelse, en forening eller lignende.

Med regnskapsmessig skille menes det krav til at en virksomhet skal skille regnskapsføring av ulike segmenter. I denne sammenheng innebærer det krav om regnskapsmessig skille mellom hver enkelt private barnehage i tilfeller der en barnehageaktør har organisert flere barnehager, eller driver annen type virksomhet, i ett rettssubjekt.

KILDE: BDOs rapport

Forslaget om selvstendig rettssubjekt var på høring i 2019. Da fikk departementet svar fra 97 høringsinstanser. 7 tok ikke stilling til forslaget, mens 67 instanser støttet forslaget om selvstendig rettssubjekt. 23 instanser støttet ikke forslaget.

– De fleste høringsinstansene som ikke støttet forslaget, mente at forslaget vil innebære vesentlige kostnader for de barnehagene som i dag ikke er organisert som et eget rettssubjekt. Instansene mente at det finnes andre egnede reguleringer som ikke er like kostbare og som ikke griper like mye inn i barnehagens organisasjonsfrihet, skriver departementet i høringsnotatet.

Også Velferdstjenesteutvalget, og et flertall i Storberget-utvalget har foreslått at det vil være riktig å innføre krav om selvstendig rettssubjekt i barnehagesektoren.

Departementet er i høringsnotatet klar på at de har forståelse for at innføringen av selvstendig rettssubjekt vil være en regulering som griper inn i organisasjonsfriheten til de private aktørene. De skriver videre at de er opptatt av at det ikke bør innføres slike krav, dersom man kan oppnå samme formål med en mindre inngripende regulering. Og nettopp dette er bakgrunnen for at regjeringen nå vil innføre regnskapsmessig skille mellom barnehagene.

Til grunn for forslaget ligger blant annet to eksterne rapporter fra BDO.

– Krav om regnskapsmessig skille gir den beste fleksibiliteten med hensyn til hvilke krav som skal stilles. Etter en helhetsvurdering, mener departementet dette alternativet derfor er best egnet til å regulere den private barnehagesektoren, skriver departementet.

Krav

Konkret foreslår regjeringen å innføre en rekke formelle krav til regnskap og rapportering for alle private barnehager. I tillegg vil de stille særskilte krav til regnskapene til barnehager som er en del av en større virksomhet eller et konsern. Samtidig foreslår departementet at det skal innføres et forbud mot å drive eller eie annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift i samme rettssubjekt som det i drives barnehagevirksomhet.

– Uten nærmere regulering, er det i dag svært krevende å føre tilsyn med bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling for private aktører som driver annen virksomhet i samme rettssubjekt. At det drives annen virksomhet i samme rettssubjekt, skaper risiko for at kostnader som ikke er direkte knyttet til barnehagen, belastes barnehagens regnskaper eller at barnehagens inntekter ikke føres opp i regnskapet for barnehagen, heter det.

Forbud mot annen virksomhet

Det er ikke første gang regjeringen sender på høring et forslag om å innføre et forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten. Dette var også på høring i 2019. Også her fikk departementet bred støtte. 83 av høringsinstansene støttet forslaget, og kun 3 vendte tommelen ned.

– Flere pekte på at et krav om at annen virksomhet må holdes utenfor rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet, gir et godt grunnlag for en mer ryddig økonomi i disse virksomhetene. Flere pekte også på at det er et rimelig krav å stille til en virksomhet som er godkjent for barnehagevirksomhet, og som mottar offentlig støtte og foreldrebetaling, heter det i notatet.

Men departementet er klar på at det kan være behov for å gjøre unntak for noen type virksomheter. Departementet vil likevel presisere at det bare er aktiviteter som ligger tett opp til den godkjente barnehageaktiviteten som bør være tillatt som tilleggsvirksomhet. Departementet ber om høringsinstansenes innspill om hvilke konkrete aktiviteter dette bør være.

Høringsfristen er satt til 1. oktober.

Regjeringens forslag til ny økonomiforskrift

Her er regjeringens forslag til ny økonomiforskrift som regulerer kravene til regnskapene som hver enkelt barnehage må føre.

Kapittel 1 – Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.

§ 2. Virkeområde

Kapittel 1, 2 og 4 gjelder virksomheter som driver godkjente private barnehager etter barnehageloven, og som mottar offentlig tilskudd til barnehagedriften.

Kapittel 3 gjelder virksomheter etter første ledd som driver flere barnehager eller tilleggsvirksomhet i samme rettssubjekt. Kapittel 3 gjelder ikke for barnehageeier som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som

a) eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn,

b) familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn

c) én åpen barnehage.

Kapittel 2 - Generelle regler om rapportering, dokumentasjon mv.

§ 3. Særskilt regnskap for barnehagevirksomheten

Barnehageeieren skal avlegge et særskilt regnskap for barnehagen ved utarbeidelsen av årsregnskapet for rettssubjektet. Det særskilte regnskapet skal minst vise:

a) Inntekter, kostnader, og overskudd eller underskudd

b) Informasjon om eiendeler og gjeld, minimum

1. Eiendommer og andre anleggsmidler, inkludert immaterielle eiendeler

2. Investeringer

3. Varebeholdninger

4. Langsiktige fordringer og gjeld, inkludert pensjonsforpliktelser

5. Mellomværende mellom rettssubjektet og andre selskaper i samme konsern

c) Årlig og akkumulert resultat siste ti år

d) Noteopplysninger etter § 4 og § 15

e) Ledelsens rapportering etter § 5 og § 16

Regnskapet skal følge prinsippene, vurderingsreglene og oppstillingsplanen i regnskapsloven kapittel 4, 5 og 6.

Det særskilte regnskapet skal være en del av rettssubjektets ordinære årsregnskap. Det særskilte regnskapet kan publiseres separat dersom det i årsregnskapet klart vises til hvor det særskilte regnskapet er publisert.

Barnehageeieren skal hvert år innen en frist fastsatt av Utdanningsdirektoratet innberette om bruken av det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen, herunder årsregnskap og tilhørende revisorberetninger. Utdanningsdirektoratet fastsetter hvordan innberetningen skal skje.

§ 4. Noteopplysninger

Det særskilte regnskapet skal inneholde noteopplysninger etter noteopplysningskrav for små foretak i regnskapsloven kapittel 7.

Det særskilte regnskapet skal også inneholde noteopplysninger om:

a) Transaksjoner med nærstående, med angivelse av type transaksjoner, hvordan transaksjonene er prissatt og involverte beløp

b) Samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til styrer i barnehagen. Dersom det er en daglig leder i rettssubjektet som driver barnehagen, skal tilsvarende opplysninger gis for vedkommende.

§ 5. Ledelsens rapportering

I tillegg til regnskapet, skal rettssubjektets ledelse eller styre gi en erklæring som skal inneholde:

a) Bekreftelse på at ledelsen er juridisk og økonomisk ansvarlig for barnehagen

b) Redegjørelse for utviklingen i de rapporterte regnskapsstørrelsene, dersom det er nødvendig for å forstå vesentlige endringer fra tidligere perioder

c) Bekreftelse av at rapporteringen er i tråd med kravene i denne forskriften når det gjelder finansiell og ikke-finansiell informasjon, herunder bekrefte fullstendigheten og gyldigheten av det finansielle og ikke-finansielle datagrunnlaget som er anvendt i utarbeidelsen av rapporteringen

d) Andre opplysninger, dersom disse er nødvendig for å sikre oppfyllelse av kravet om åpenhet for oppfølging, kontroll og tilsyn med barnehageloven § 23.

§ 6. Dokumentasjon og kontrollspor

Alle bokførte transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal være dokumentert og ha kontrollspor til tilhørende dokumentasjon i samsvar med bokføringsloven med forskrifter og god bokføringsskikk.

§ 7. Ajourhold

Bokføringen som ligger til grunn for det særskilte regnskapet, skal ajourholdes i samsvar med reglene i bokføringsloven med forskrifter og god bokføringsskikk.

§ 8. Oppbevaring av dokumentasjon

Barnehagen skal oppbevare regnskapsmateriale og annen dokumentasjon etter denne forskriften i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Oppbevaringspliktig materiale skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Materialet skal kunne framlegges for tilsynsmyndighetene i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

§ 9. Bruk av overskuddslikviditet

Barnehagen kan plassere likvide midler på bankkonto eller i norske pengemarkedsfond.

Dersom barnehagen plasserer, låner ut eller investerer likvider på annen måte, må barnehageeier sørge for tilfredsstillende sikkerhetsstillelse.

Sikkerhetsstillelsen skal være prioritert pantesikkerhet, garanti fra en finansiell institusjon med rett til å tilby slik tjeneste i Norge eller annen tilfredsstillende sikkerhet.

Sikkerhetsstillelsen skal dekke investert beløp og eventuelle andre tap utover investert beløp. Garantier og annen sikkerhetsstillelse skal være regulert av norsk rett.

§ 10. Avtaler med nærstående

Barnehageeieren skal behandle avtaler med nærstående parter i samsvar med aksjeloven § 3-8 første, andre, tredje og femte ledd for alle avtaler som overstiger 50 000 kroner per år.

Løpende avtaler skal oppdateres og godkjennes årlig.

Redegjørelsene og avtalene skal oversendes Utdanningsdirektoratet uten unødig opphold ved forespørsel.

§ 11. Revisjonsplikt

Det særskilte regnskapet skal revideres av en statsautorisert revisor.

Revisorens nummererte rapportering til styret i samsvar med revisorloven § 9-5 skal oversendes Utdanningsdirektoratet.

§ 12. Gjennomføring av reaksjoner ved brudd på regelverket

Dersom Utdanningsdirektoratet fatter vedtak om at barnehagen skal tilbakebetale tilskudd, skal beløpet betales direkte til kommunen innen angitt frist.

Barnehagen kan ikke benytte tilskudd og foreldrebetaling til å betale tilbake tilskudd som er brukt i strid med regelverket.

Dersom Utdanningsdirektoratet fatter vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, skal kommunen iverksette dette innen angitt frist.

§ 13 Tilsidesettelse av opplysninger (viderefører nåværende § 5)

Bryter opplysningene i det særskilte regnskapet til barnehagen vesentlig fra kravene i denne forskriften, kan Utdanningsdirektoratet sette barnehageeierens opplysninger til side.

Kapittel 3 - Særlige regler for rettssubjekter som driver flere barnehager eller tilleggsvirksomhet i kombinasjon med barnehagevirksomhet

§ 14. Fordeling av transaksjoner, eiendeler og gjeld

Transaksjoner, eiendeler og gjeld som ikke praktisk lar seg henføre direkte, skal fordeles ved bruk av relevante fordelingsnøkler anvendt i tråd med årsaksprinsippet. Med årsaksprinsippet menes i tråd med de underliggende aktivitetene som forårsaker inntektene eller kostnadene. Slike fordelte felleskostnader kan ikke inneholde fortjenesteelementer. Eiendeler og gjeld nevnt i § 3 første ledd b) skal henføres i det særskilte regnskapet. Der verdien er null, skal dette også spesifiseres.

I tillegg til opplysningene angitt i § 3, skal de særskilte regnskapene inneholde minst:

a) Anvendte fordelingsnøkler

b) En oppstilling som viser sammenhengen mellom de særskilte regnskapene og rettssubjektets årsregnskap spesifisert på:

- Driftsinntekter

- Driftskostnader

- Finansposter

- Årsresultat

- Eiendeler og gjeldsposter

§ 15. Utvidede krav til noteopplysninger

I tillegg til kravene som følger av § 4, skal noten om transaksjoner med nærstående etter § 4 andre ledd bokstav a) angi om transaksjonene er belastet barnehagene ved direkte henføring eller forholdsmessig fordeling.

§ 16. Utvidede krav til ledelsens rapportering

I tillegg til kravene som følger av § 5, skal ledelsens rapportering inneholde en bekreftelse på at fordelingene av kostnader, inntekter, eiendeler og gjeld i de ulike barnehagene i rettssubjektet er gjennomført i henhold til forskriftens § 14 andre ledd.

§ 17. Bokføring og spesifikasjon

Direkte henførbare inntekter og kostnader skal kunne presenteres på transaksjonsnivå for den enkelte barnehage.

§ 18. Dokumentasjon

I tillegg til dokumentasjon i tråd med § 6, skal fordelingen av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld, herunder fordelingsnøkler og begrunnelsen for valg av dem, dokumenteres. Dokumentasjonen av fordelingsnøklene må oppdateres så ofte som omstendighetene tilsier det, minimum én gang i året.

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven

§ 23 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon. Departementet kan gi forskrift om barnehagens adgang til å disponere overskuddslikviditet.

Ny § 23 a skal lyde:

§ 23 a Forbud mot annen virksomhet

Barnehageeieren kan ikke drive eller eie annen virksomhet i rettssubjektet som er godkjent som barnehage etter denne loven. Departementet kan gi forskrift som tillater at barnehageeier kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og som utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Departementet kan gi forskrift om bruk av overskudd fra tilleggsvirksomhet og krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.

Første ledd gjelder ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern driver

a) ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn,

b) familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn eller

c) én åpen barnehage.

Ny § 23 b skal lyde:

§ 23 b Regnskapsmessig skille

Barnehageeiere som driver flere enn én godkjent barnehage i samme rettssubjekt, skal oppstille et regnskapsmessig skille mellom barnehagene som drives innenfor det samme rettssubjektet.

Barnehageeiere som eier eller driver tilleggsvirksomhet innenfor det samme rettssubjektet som barnehagedriften, skal oppstille et regnskapsmessig skille mellom barnehagene og tilleggsvirksomhetene.

Første ledd og andre ledd gjelder ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern driver

a) ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn,

b) familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn eller

c) én åpen barnehage.

Departementet kan gi forskrift om kravene til regnskapsmessig skille.

nyheter økonomi

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS